Halvmaratontrening uke 7

Heia!

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si om løpinga mi om dagen, for det går fortsatt over all forventning. Jeg får gjort sånn ca det jeg vil ha gjort, og jeg løper fortere enn jeg trodde, bare les referatet fra Harstadkarusellen forrige uke. I verste fall er dette begynnelsen av skrekkfilmen, der ungdommene koser seg på roadtrip, alt er som det skal være og se, så flaks at det er en gammel bensinstasjon her ute i ødemarka.

Men det er ikke noe jeg kan tenke for mye på, for det er jo virkelig ikke et problem å ikke ha noen problemer. Så jeg får bare fortsette å holde meg selv litt i øra, og tenke at det er det som har gjort at det går så bra nå.

Sånn så treninga ut i halvmaratonprosjektets uke 7

Mandag: 7 km joggings i snøen

Tirsdag: Harstadkarusellen!

Onsdag: 12 km rolig (tungt etter karusellen)

Torsdag: hvilings (burde ha hvilt dagen før)

Fredag: Moderat langintervall i ganske slak motbakke med Hallén. 4 x 8 min, p 1 min. 12 km til sammen.

Lørdag: 1 time og 40 minutter i fjellterreng, gaaaanske rolig

Søndag: opp på en topp, en times tid, prøvde å holde det gaaanske rolig

Løpt: ca 55 km, 6 t 45 min.

I tillegg begynte jeg et lite sideknekkprosjekt, etter å ha sett det bildet av meg fra karusellen. Er bedre for både farta og skrotten om jeg klarer å holde meg litt rettere når jeg er ute og lunter, ikke minst i 21 kilometer. Jada, det er ikke et stort problem og det bildet er tatt på aaakkurat riktig tidspunkt, så jeg er ikke bekymra. Jeg kommer heller ikke til å bli kvitt hofteknekken på en måned. Men jeg jobber litt med det. Litt er bedre enn ingenting.

I uke 8 av halvmaratonprosjektet (som vi strent tatt snart er ferdig med, når jeg skriver dette) er planen å løpe sånn ca 60 km, være med i Harstadkarusellen (gjorde det, rapport kommer) og få meg en ganske flat langtur.

Og så, eh, er det faktisk snart på tide å tenke på en liten formtopping, men det er det så lenge siden jeg har gjort at jeg må snakke med Hallén om det først (han kan mer om det enn meg og husker bedre enn meg hva jeg har gjort før).

Siri

Løpsrapport: Første løp i Harstadkarusellen, 4,8 km.

Hello! Forrige ukes treningsoppdatering kommer, men først kommer løpsrapporten fra Harstadkarusellen.

På tirsdag løp jeg nemlig sesongens første løp, og er rimelig letta over å ha fått det overstått. Og jeg er veldig fornøyd med løpinga mi! Løpet var det første løpet i Harstadkarusellen, som er et veldig bra og hyggelig løpetilbud.

Løypa går rundt Harstadåsen, en runde jeg løper helt eller delvis flere ganger i uka. Hadde med andre ord ingen unnskyld for eventuell dårlig disponering av kreftene. Det er asfalt hele veien og ganske kupert sammenligna med tilsvarende løp jeg har løpt tidligere. Selv om 90 høydemeter ikke er så mye i andre sammenhenger, så merker man dem jammen meg godt på en så kjappstega løype.

Løpsrapport

Før start: Det var oppholdsvær og 5 grader, med andre ord noe av det beste løpeværet man får i Harstad. Jeg varmet opp forsiktig og ante virkelig ikke hva jeg kunne forvente meg av skrotten min. 4,8 km krever tross alt en annen type fart enn det jeg har øvd på i det siste. Jeg bestemte meg for å ikke se noe på klokka underveis og konsentrere meg om å løpe lett og ledig.

Start: Det er masse spreke damer i Harstad og det er veldig gøy. Det gjør det også mulig for meg å vite om jeg kamikazeåpner helt, eller om jeg befinner meg i et fornuftig område av startfeltet. Noen av dem ser jeg selvfølgelig aldri fordi de er så langt foran meg (de løper på ordentlig), men det er mange omtrent på mitt nivå, og det er gøy! Jeg konsentrerte meg om å ikke tråkke noen på fotan og å ta ting i mitt eget tempo, uten å bli frista til å være helt passiv.

0-1 km: Den første kilometeren var også løpets letteste, med et par meters fall, og gikk unna på 3:55. Det visste jeg jo ikke, siden jeg ikke så på klokka, og det er jeg glad for, for da hadde jeg sikkert bremsa ned. Jeg følte meg helt ok, og etter at feltet hadde fått strukket seg ut litt, skjønte jeg ganske kjapt at jeg måtte passere noen rygger, inkludert noen rygger jeg ikke trodde at jeg skulle passere i det hele tatt.

1-2 km: Med to små kneiker og 12 farlige trappetrinn, gikk neste kilometer på 4:10. Feltet hadde løst seg ganske ok opp, jeg så ryggen til en løpevenn 10-20 meter foran meg. Det er en veldig god rygg, så jeg tenkte jeg kunne la henne skli sakte av gårde. Det gjorde hun ikke, og mot slutten av kilometeren løp jeg forbi henne på et flatt strekke.

2-3 km: Så bar det rett inn i løpets første ordentlig kneik, Eineberget. Den tar omtrent halvannet til to minutter å løpe, og jeg har brent meg på den før, så jeg bestemte meg for å trippe opp uten å overdrive. Løpevennen bare spratt rett forbi meg igjen. På toppen av Eineberget må man ned igjen, og jeg tror jeg har blitt helt ok flink til å slippe på. Men det som er litt rart, er jo at det absolutt går an å slippe på for mye, og så bli straffa for det når man kommer ut på flata igjen. Så jeg prøvde å gutse, men holde meg litt i skinnet. Det er et godt motto, tror jeg. Guts m/skinn. Den kilometeren gikk på 4:29.

3-4 km: Her kommer den virkelige killeren, for store deler av den kilometeren går opp bakken fra sykehuset til Folkeparken, og det er den tuuunge start på alle mine løpeturer i nærmarka. Ifølge min nye, fancy løpeklokke, var det snakk om 35 høydemeter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men man merker det når det nærmer seg slutten av et løp. Jeg tenkte at det var greit å ha igjen litt til den siste innsatsen, men at resten kunne brennes oppover der. Gispet som en gullfisk på land, begynte å tenke på muligheten for bare å stoppe. Fikk på et vis kravlet meg opp og rullet meg over bakketoppen. Kan ikke tro at jeg fikk til den kilometeren på 4:40, herregud, jeg synes liksom det er et slitsomt tempo når det er helt flatt? Tror jeg?

4-4,8 km: Først en ubehagelig bratt nedoverbakke, så litt flatt og en liten kneik opp, så spurt i nedoverbakke. I den aller siste lille motbakken, skjønte jeg plutselig at jeg hadde et halvt gir å sette inn, så da fikk jeg spurta litt ordentlig. Det skjer ikke så ofte, for å si det sånn. Fra 4-4,8 løp jeg i 3:39-tempo.

Mål: Måtte holde meg på knærne og spytte i en vanndam mens jeg gispa. Drøyt.

Resultat: 20:34. 4:12 min/km i gjennomsnitt. 90 høydemeter opp og ned.

(De høydemeterne er ikke så farlig for meg, jeg synes strengt tatt det er mye morsommere å løpe kupert enn flatt, jeg sier det mest for sammenligningsgrunnlagets skyld.)

Foto: tatt av Harstad Tidende ettr ca 700 meter, soliiid croppet av meg.

Jeg er altså veldig fornøyd med mange ting, men la meg ramse opp noen:

Jeg er veldig positivt overrasket over hvor fort det gikk. Hadde ikke tenkt så mye på tiden i forkant, men håpet at jeg ikke skulle bruke noe mer enn ca 4:25 min/km. Så, ja, det gikk jo kjemepebra. Jeg er også fornøyd med at jeg ikke ble noe særlig stressa, det er jo det første løpet på årevis der jeg faktisk bryr meg om tiden og sånt (med tanke på halvmaratonet om noen uker). Jeg er fornøyd med at jeg klarte å spurte litt på slutten, og at jeg gadd å gjøre det bare fordi jeg hadde litt krefter til overs, selv om jeg ikke akkurat var på den behagelige siden av terskelen på det tidspunktet i løpet. Aller mest er jeg fornøyd med at kroppen føltes bra og at jeg syntes det var gøy.

Ok, next up er treningsrapporten fra forrige uke.

Halvmaratontrening, uke 6

Det er seks uker igjen til jeg skal løpe halvmaraton under Midnight Sun Marathon i Tromsø. Vi er altså halvveis i halvmaraonprosjektet mitt. Til nå har jeg ikke hatt de store tilbakeslagene eller hindringene, jeg har for eksempel ikke vært syk annet enn litt kjapt forbigående spying. Enda viktigere er at jeg ikke har fått vondt noen steder (ennå), og det betyr at jeg har holdt meg på den riktige siden av overdrivelsesgrensa.

Den sjette uka i prosjektet var vi på ferie i Slovenia. Ferie med Hallén betyr alltid aktivitetsferie, så jeg fikk trent bra uten å forkludre noen andres planer om å slappe av.

Halvmaratontrening uke 6:

Mandag: To timer rolig joggesightseeing opp på utkikkspunktene rundt Bled.

Tirsdag: Tre timer kupert langtur (med mange pauser, tipper tre timer bevegelsestid) i Triglav nasjonalpark.

Onsdag: Motbakkeintervall i Bovec. 6-5-4-3-2-1-3-2 min, 1 min pause. Ble jaget av Hallén som vanlig. Prøvde å holde igjen litt, så da han på spøk spurte om vi skulle ta to drag til etter at vi egentlig var ferdige, sa jeg ja. Begge angret på det. Ble drøyt halvannen time til sammen, var langt å løpe ned igjen etterpå.

Torsdag: Krevde å få løpe litt flatt, så banka rundt Bledsjøen i 5:13-tempo. 8 km til sammen, ikke akkurat hardt, men ikke akkurat rolig, heller. Bra å få løpt litt ordentlig etter mange dager med tripping i motbakke.

Fredag: Hvilings, reising

Lørdag: Langtur i Harstad. 20 km, 5:18 min/km. Årets første tur ute i shorts. Altså, 5:18 min/km er nok litt for raskt for meg på en langtur, og det er ikke sånn at jeg planlegger å løpe i den farta, det bare skjer når jeg ikke tenker meg om. Samtidig er det helt fin halvmaratontilvenning, og så lenge det totalt sett ikke blir i overkant, tror jeg det går helt greit. Det er slitsomt, da.

Søndag: Hvilings, nektet å gå ut i snøværet.

Løpt: ca 60 km / mange timer

Det har vært nok en god uke i halvmaratonprosjektet. Det blir kanskje dumt å si det igjen, men jeg er veldig fornøyd med å ikke ha gått på en smell ennå. At jeg har klart å holde meg i skinnet med god margin. Denne løpebelastningen kan jeg leve med, liksom. Den er ikke spesielt i veien for livet mitt ellers, for den stjeler ikke nok tid eller krefter. Kanskje borsett fra langturene, da, men det er jo tross alt ikke så mange av dem, og noe skal man jo betale for å gå høyt ut og si at man skal løpe halvmaraton på 96 minutter.

Denne kommende uka begynner Harstadkarusellen igjen, med et kort gateløp. Får løpe det, tror jeg. Greit å bare komme i gang.

Mål for uke 7 i halvmaratonprosjektet:

  • Løpe ca 60 km
  • Fullføre Harstadkarusellen
  • Trene litt styrketrening for hofteknekken

Snakkes!

Halvmaratontrening uke 3, 4 og 5

Herregud, jeg glemte helt at jeg har en blogg, beklager. Det kommer dessverre garantert til å skje igjen.

Den gode nyheten er at de tre siste ukene har vært gode treningsuker, og at jeg føler meg godt på vei i halvmaratonprosjektet. Den lille dippen i uke to var med andre ord ikke permanent. Flaks, siden det bare er halvannen måned igjen til Den store dagen, da jeg har løyet og skrytt på meg at jeg skal løpe halvmaraton på én time og trettiseks minutter.

Målet for treninga i påskeferieuka var, med tanke på det uforutsigbare i påskefjell og gruppeferie, å bli ganske sliten. Det fikk jeg til, for å si det sånn. Var sliten.

Halvmaratontrening uke 3

Mandag: 18 km langtur, ca 5:35/km, inkludert et par litt kjappere korte drag mot slutten. Føltes ok etter den litt rolige uka før. Litt overraskende fikk jeg to økter på mandag (det er ikke noe jeg driver med sånn egentlig, bare så det er sagt). Den andre økta var en time på ski i motbakke med tung sekk.

Tirsdag: En liten topptur på ski (45 – 60 min)

Onsdag: Hardøkt på mølla. 13 km til sammen. Oppvarming + 3 x 3000 m @13 km/t + 1000 m @ 13,5km/t + nedjogg. (Helt ærlig husker jeg ikke om det var akkurat disse fartene jeg løp på, det sier kanskje noe om hvor jeg er mentalt med tanke på løpinga, men det var iallfall garantert i det området der.)

Torsdag: Topptur på ski. 1276 høydemeter, flere timer.

Fredag: 50 min joggings i drøøøyt vær (bar asfalt!)

Lørdag: Liten topptur på ski.

Søndag: 45 min joggings (bar asfalt!)

Halvmaratontrening uke 4

Mandag: sårt tiltrengt hvil

Tirsdag: joggings, 8 km. Litt asfalt.

Onsdag: Hardøkt på mølla. 11 km til sammen. Oppvarming + 4000 m @ 13 km/t + 2000 m @ 13,1 km/t + 1000 m @ 13,3 km/t + 1000 m @ 13,4 km/t + nedjogg. Altså. Dette er den tyngste økta jeg har hatt så langt i treningsprosjektet. Måtte kjempe for hver eneste meter. Skikkelig fornøyd med å ha fått til noe som helst.

Torsdag: Hvilings. Prøver å være lur.

Fredag: Årets første ordentlige langtur ute. Gikk totalt bananas og løp 20 km med 5:18 min/km i gjennomsnitt. Det er for fort for min kropp akkurat nå, og jeg mangler tydeligvis min vanlige fartsfølelse etter en vinter på mølla. Men det var en veldig deilig økt, sånn bortsett fra de siste fire-fem kilometerne, og det er viktig for disse beina å få løpt noen litt lange turer på asfalt før halvmaratonet.

Lørdag: Topptur på ski med gjengen (kanskje to timer i motbakke?)

Søndag: Årets første joggings på sti uten (så mye) snø! 1 t 30 min, mye opp og ned i fjellet.

Halvmaratontrening uke 5

Mandag: hvilings

Tirsdag: 4 x 10 min, skulle vært moderat, ble ikke akkurat det. 1 min pause. Utendørs, småkupert sti og gangvei. 11 km på hele økta, inkludert oppvarming og nedjogg.

Onsdag: 6 bakfulle, rolige kilometer.

Torsdag: Langtur. 20 km, 5:25 min/km. Lurer fart enn forrige uke.

Fredag: Drøyt 5 kilometer bli-kjent-jogg i Brno i Tsjekkia.

Lørdag: Rask og effektiv motbakkeintervall før frokost. 6 x 3 min, 1 min pause. Ble jaget av Hallén, så jeg bånna kreftene ganske hardt. 8 km til sammen.

Søndag: hvilings

Alle tre ukene lå på sånn pluss/minus 50 km. Det har vært ganske passe. Det er nok til at jeg får løpt den ene litt lange turen, et par litt kjappere økter og kanskje en joggings eller to. Framover kommer jeg til å øke løpemengden litt.

Akkurat nå prøver jeg å unngå å overdrive. Det er ikke lurt å gønne på med masse asfalt når man ikke er vant til det, det er ikke lurt å øke kilometerantallet med 2000 prosent fra én uke til neste. Dette er ting jeg vet, men som jeg fint kan finne på å drite meg ut på, likevel. Jeg er ikke den løperen jeg en gang var, og det er helt greit!, men det betyr også at jeg ikke bare kan skli rett inn i gamle løpevaner uten å tenke meg om.

Denne uka er jeg og Hallén faktisk i Slovenia, og det pleier jo å være ganske mye aktivitet når vi er på tur. Selv om det var overraskende mye snø her, kan jeg ikke se for meg at jeg skal gå noe på ski, så da blir det løpings og gåings, da. Det er skikkelig mange fine stier her. Blir gøy!

Mål for denne treningsuka: Løpe ca 60 km, få til en god langtur og en god hardøkt.

TLDR; Halvmaratonprosjektet går fint. Mistenker at 1.36 er innenfor rekkevidde, men er på ingen måte sikker. Jobber med å ikke overdrive.

Snakkes!

Siri

Halvmaratontrening, uke 2

Uke to av halvmaratontreninga skulle vise seg å bli litt utfordrende. To grunner gjorde at jeg ikke fikk løpt så mye som jeg hadde planlagt: 1. Sviktende vilje og gjennomføringsevne. 2. Spy.

Jeg er vant til at den sviktende gjennomføringsevnen kommer sånn ca halvannen til to uker inn i et treningsprosjekt. Boosten i å begynne på et nytt mål gir seg for meg omtrent da. Det viser seg at jeg faktisk har en jobb foran meg, en jeg ikke kan skulke unna om jeg vil gjennomføre prosjektet på en grei måte. I tillegg er det såpass lenge til målgang, at jeg kan innbille meg at det ikke er så farlig hva jeg gjør akkurat nå, selv om jeg selvfølgelig egentlig vet at det jeg driver med nå er viktigere enn hva jeg driver med i tiden rett før løpet, sånn satt på spissen.

Så på torsdag og fredag ble det litt tungt å få til de løpeøktene, rett og slett. På torsdag ble jeg heller med på ski, for da trengte jeg ikke ta noe ansvar for noe som helst. På fredag brukte jeg all min viljestyrke på å tvinge meg til treningssenteret og opp på mølla, for å løpe halvannen kilometer og så tenke: Fuck dette, jeg hater løping, jeg vil heller se på Doctor Foster hjemme i sofaen. Jeg gikk av tredemølla og gikk hjem.

Dagen etter kom jeg meg greit på trening og gjorde det jeg skulle, for så å bli spysyk fra helvete på kvelden. (Jeg må bare fortelle at det hele skjedde så kjapt, at for å unngå å spy ned alt turutstyret som ligger strødd i gangen vår, projektilspydde jeg ned i min egen genser på vei inn på badet. Gøy.) Så søndagen ble en smule amputert, den også. Det var gyldig fravær.

Nå er jeg frisk igjen, klar for en ny og bedre uke. Egentlig er jeg fornøyd med å ha hatt en litt sånn halvveis uke så tidlig i prosjektet, for det betyr at jeg har hoppet over noen hindre tidlig, som jeg kanskje slipper å ta seinere, på mer kritiske tidspunkt. Dessuten er jeg fornøyd med at det ble en helt ok treningsuke, selv om jeg fucka det litt til. Kunne fort blitt sju dager uten trening, det der.

Trening uke 2

Mandag: Hvilings. Helt nødvendig etter uke 1.

Tirsdag: Hardøkt på mølla. 13 km til sammen. Oppvarming + 6 km progressivt fra 11 km/t -> 13,5 km/t + 4 x 1000 m på 13,5 km/t + nedjoggings

Onsdag: Fem rolige kilometer i sola. Hadde tenkt å løpe litt lenger, men prøver å være forsiktig med beina og de var sliiitne etter dagen før.

Torsdag: Liten topptur, kanskje 45 minutter i motbakke + tvungen skileik etterpå (vi øver på skikontrollen min, eh)

Fredag: se beskrivelse over

Lørdag: Middels hardøkt på mølla. 12 km til sammen. Oppvarming + 8 km på 12,8 km/t + nedjogg. Prøver å ikke overdrive, veit du.

Søndag: Roooolig skitur etter lørdagskveldens spykalas.

Oppsummering: nei takk

Åja, på lørdag ble jeg bedt om å kle på meg på tredemølla, fordi jeg løp i bare sports-bh (og shorts, da, altså). Spennende opplevelse! Det er god presedens for løping i baris på de møllene der, så jeg ble litt sånn: «Jeg trodde det der er en regel alle er enige om at er veldig teit?» Men jeg sa ikke det, altså, jeg bare kledde på meg uten protest, og sendte advarselmelding til alle andre konfliktsky løpere i Harstad.

Denne uka er det jo påskeferie! Og jeg skal selvfølgelig på skibasert utflukt. Vet altså ikke hvor mye løping det blir, men jeg har tenkt å tvinge inn et par kilometer her og der.

Mål for påskeuka:

1. Å ikke bli bedt om å kle på meg

2. Å ikke spy én eneste gang

3. Å bli ganske sliten

God påske!

S

Halvmaratontrening, uke 1

Ja, hallo, først må jeg bare få si at jeg i går subba litt og dermed holdt på å falle stygt og flaut av tredemølla, og at du bare kan se bort fra hele forrige innlegg.

Uansett. Den første av tolv uker i halvmaratonprosjektet mitt er overstått. Min svært rigide treningsplan ser sånn ut:

Minimum er å hver uke få til to litt kjappere/hardere økter + én litt lang økt.

I tillegg har jeg selvfølgelig noen tanker om hvor fort og hvor langt og at jeg må øke kilometerantallet gradvis og så senke det litt igjen før løpet, men altså, først og fremst handler det om gidd. Gidden har vært god denne uka. Faktisk har jeg trent ganske mye mer enn jeg hadde tenkt, og det er fordi det har vært fint vær og fint vær betyr skitvang her i heimen. Jeg kommer ikke til å fortsette å gå så mye på ski fram mot løpet om elleve uker. Håper jeg.

Jeg har altså sagt at målet for halvmaratonet er å løpe et sted på 1:36-tallet. Det er sånn ca 4:35 min/km, som er rett over 13 km/t.

Trening uke 1

Mandag: Mølleøkt. Oppvarming + 7 km progressivt fra 10,5 km/t -> 13,5 km/t + 2 x 1000m @ 13,2 km/t. 11 km til sammen.

Denne økta var mest for å kjenne litt på beina og finne ut omtrent hvor landet ligger. Føltes virkelig helt bingo å skrive 1:36 på forventa sluttid da jeg meldte meg på løpet, så var greit å kjenne litt på farta. Det var slitsomt å løpe den siste kilometeren i den progressive delen på 13,5 km/t, men gikk greit med to tusinger på 13,2 km/t rett etterpå. Tar det som et godt tegn. (Kunne på ingen måte løpt 21 tusinger i strekk i den farta nå, altså.)

Tirsdag: En times ganske rolig, kupert joggings + litt styrke.

Onsdag: Langrenn, 1 t 10 min. Alltid slitsomt.

Torsdag: Mølleøkt. 3 x 2000m (@ 13 km/t, @ 13,1 km/t, @ 13,2 km/t) + 3 x 1000m (@ 13,3 km/t, @ 13,4 km/t, @ 13, 5 km/t). 1 min pause. 12 km til sammen. + litt styrke.

Fredag: Topptur på ski, rolig i en times tid oppover, kanskje?

Lørdag: Ukas langtur, 15 km @ sånn ca 5:35 min/km.

Søndag: Topptur igjen, 1000 høydemeter, blablabla, fikk henge i strikken til Hallén, er fortsatt goood trening for meg.

Kilometer løpt: 48

Timer trent: hvem vet

Feeeeling: dritsliten nå, men ved godt mot

En frekk tb til bedre løpeforhold.

Jeg har altså ikke tenkt at denne skigreia skal fortsette i så mange ukene til, men uansett er jeg godt fornøyd med å ha løpt 48 kilometer. Det er en passe start! Ikke for mye for beina mine akkurat nå, men heller ikke noe å kimse av.

De to hardøktene har vært gode. Gjennomføre med stil, prøvde å holde ut en god stund framfor å speede opp mølla for mye, ga meg mens leken var god. Det er jo fristende å gønne på og ligge langflat etter tre kilometer (altså, det er jo ikke fristende i det hele tatt?), men det har jeg prøvd før, og la meg forsikre deg om at halvmaraton er langt hvis man bare øver på de siste tre kilometerne.

Har dessverre ingen pulskurver å vise deg, jeg har rota bort pulsbeltet mitt og er for lat til å lete ordentlig etter det.

Men hallo, uke 1/12 er gjennomført! Bare 11 igjen! Neste uke tenker jeg blir ganske lik som denne. Kanskje litt mindre ski og litt mer løping, men det er altså avhengig av været og Halléns villighet til å mase på meg. Og jeg må hvile helt minst én, kanskje to dager. Er ikke trent for å holde på sånn her, veit du. Iallfall ikke ennå.

S

Marerittmølla

Å løpe på tredemølle har alltid vært en, eh, utfordring for meg. Ikke bare er det kjedelig, det er driiiitkjedelig.

Nå er det ikke sånn at jeg tror eller synes man må løpe på tredemølle hvis man liker å løpe, men når man bor i Norge, er det ikke akkurat jug å si at økta iblant blir mer effektiv av å ta den på mølla. For eksempel hvis alternativet er å skli rundt på blåisen som dekker alt av veier og fortau i mils omkrets (jada, jeg har piggsko og brodder, dette er noe annet enn «glatt føre»), eller det uten å overdrive er en god gammeldags snøstorm ute.

Det er nettopp de ytre forholdene som har gjort at jeg har vent meg til mølleløping. Ikke fordi uteøktene er miNdRe EfFekTiVe, men fordi uteøktene er mer ubehagelige. Jeg liker komfort, ok?

I Oslo er det kanskje vår nå, det er det ikke i Harstad, her er det to meter snø. Vinteren her er lang, sur og forblåst, faktisk såpass ubehagelig, at det å ta av seg goretexen og krype opp på mølla i shorts ganske ofte føles som en luksus. BETRAKT MITT BLEKE LEGEME.

Jeg vet at vinteren er verre andre steder, ok? Jeg sier bare at jeg er vant til at det går an å løpe langs Trondheimsveien uten å dø store deler av året, men at jeg en gang tryna og sklei så langt i Sørvika at jeg ikke stoppa før jeg traff en reinflokk?

Dessverre er det fortsatt ganske kjedelig å løpe på mølla, men jeg er iallfall varm og ikke spesielt bekymra for å slå meg helseløs eller forsvinne i føyka.

Kjedsomheten pleier jeg å døyve ved å enten løpe litt fort og dele opp økta, som i intervaller eller en progressiv greie eller noe sånt, eller så tar jeg med tableten, løper ganske rolig og ser på realityserier eller andre teite greier. Det er viktig at det er teit og at ting skjer kjapt! Serier som funker: Nyinnspillingen av Dynastiet, Selling Sunset, Kardashians, Queer Eye. Serier som ikke funker: True Detective, Top of the Lake, triste dokumentarer.

Denne uka har jeg løpt på tredemølla tre ganger, det kan godt hende det blir en fjerde. For et par år siden hadde jeg aldri trodd det om meg selv, men livets veier er uransakelige, veit du! Personlig utvikling ftw osv.
S