Løpsrapport: Harstadkarusellen #4, Kilamyra

Jeg hadde ikke noe lyst til å løpe løp, men det har jeg jo egentlig aldri lyst til, jeg vil bare være hjemme og se på Netflix, sånn egentlig. Men så vil jeg jo eeegentlig ikke det heller, jeg er som sagt glad i å ha løpt. Så jeg bruke det vanlige trikset: Si til meg selv at jeg ikke trenger å løpe så fort eller ha det så vondt, men at jeg må stille opp.

Så jeg stilte opp.

Løypa var annonsert 5,6 km lang, rimelig flat og på asfalt. Høres vondt ut, spør du meg, men kom meg nå til start og varma opp et kvarters tid. Været var deilig, jeg har vært skikkelig heldig med løpeværet underveis i dette halvmaratonprosjektet.

Jeg er alltid treig i starten. Ikke bare stiller jeg meg for langt bak, jeg trenger liksom et par kilometer på å forstå at jeg faktisk løper, og så helst et par til på å forstå at jeg faktisk løper løp, men det er jo strengt tatt helt i overenstemmelse med komme-seg-til-start-trikset, og dessuten gir det som oftest negativ splitt og relativt hyggelige løpsopplevelser, så jeg skal ikke klage. Har alltid vært sånn, kommer sikkert alltid til å være sånn.

Starten gikk iallfall, og jeg gampa av gårde. Følte meg stiv og tung i kroppen, men beveget meg iallfall i riktig retning. Snaut seks kilometer skulle jeg klare, og dessuten går det alltid fortere i starten enn det føles som.

Etter omtrent en kilometer løsna det litt i beina og folkemengden. Jeg fant noen rygger å plukke, nok en fordel med å være litt treig i begynnelsen. Altså, jeg veit at 3:57 på første kilometer ikke er treigt for meg, men sammenlignet med folk det er naturlig å sammenligne meg med, var det det.

På andre, tredje og fjerde kilometer løp jeg plutselig ganske fort, jeg merket det i beina og kroppen, du veit den følelsen av å ha det vondt, men at det er greit? At det liksom går for fort, men at du kanskje bare må ta 70 prosent av konsekvensene av det? At du kan kjenne at beina tjokker liiitt fortere mot asfalten enn de pleier, og at du løper og venter på veggen, men så er det ingen vegg, bare et sånt litt plagsomt skilleteppe i makramé som pleier å henge i døråpningen hos gamle hippier?

Den femte kilometeren roet jeg meg litt ned, for det begynte å gjøre ordentlig vondt og jeg husket godt forrige løp. Men jeg roet meg bare litt, altså, og de siste 700 meterne prøvde jeg å løpe så fort jeg kunne. Tror det var smart, både for sluttida og for min opplevelse av løpet.

Jeg så ikke på klokka en eneste gang underveis, jeg gjør tydeligvis ikke det, så da jeg kom i mål, tenkte jeg at jeg hadde hatt omtrent 4:11 min/km i gjennomsnitt, som på de tidligere løpene. Men det viste seg at jeg hadde hadde 4:02 min/km?? I gjennomsnitt? Wtf?

Ikke rart jeg måtte sitte på bakken et par minutter og sikle etter målgang.

Så, ja, jeg vet ikke hva som foregår, jeg. Jeg er tydeligvis i god form. Ok, det var det, bare en liten løpeoppdatering.
S

Halvmaratontrening, uke 8, 9 og 10

Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for løpinga går fortsatt helt knirkefritt. Siden forrige ukesinnlegg har jeg skjønt at jeg skal ta litt mer av æren for det, da, og at denne nye «ikke overdrive»-filosofien faktisk også er det til det beste for formen på sikt. Sjokkerende innsiktier her, jeg vet.

Jeg løper jo nesten utelukkende med Adidas-sko (betaler for dem selv, ja!), men det kan jo hende at det all in-slagordet ikke er et godt slagord for meg personlig. 70 % in burde være mitt slagord, tror jeg. Eller kanskje det å faktisk ta løpinga såpass på alvor at jeg gir både kroppen og hodet tid til å hente seg inn og bli sterkere, er å gå all inn. Hvem veit.

Uansett, sånn har løpinga sett ut de siste ukene:

(Alle detaljer er på Strava, hvis du er megainteressert.)

Halvmaratontrening uke 8 (fem uker igjen):

Mandag: hvilings

Tirsdag: Gressholman rundt, Harstadkarusellen.

Onsdag: hvil

Torsdag: 8 rolige kilometer

Fredag: Langtur. 21,5 km, 5:31 i snitt. Inkludert 5×1 min raske drag mot slutten.

Lørdag: En drøy time med snøtråkking oppi lia

Søndag: Langintervall, veeeeldig kontrollert. 5 x 10 min rett under 5:00 min/km. Sliten, men gjennomførte fint.

Løpt: drøyt 60 km

Halvmaratontrening uke 9:

Mandag: hvil

Tirsdag: 9 km rolig

Onsdag: Motbakkeintervall, litt improvisert på grunn av snø i løypa, seks drag, snaut 30 min til sammen. Litt dårli følelse. Kjørte på, men maksa ikke ut.

Torsdag: Kort subbetur (40 min)

Fredag: Langtur. Drøyt 20 km, 5:08 min/km i snitt. Føltes fint med medvind på vei hjem, sikkert derfor jeg løp så fort.

Lørdag: hvilings

Søndag: Rolig tur på asfalt, 14 km

Løpt: ca 60 km

Halvmaratontrening uke 10:

Mandag: Harstadkarusellen. Snaut 6 km. Løpsrapport kommer.

Tirsdag: hvilings

Onsdag: Langtur, drøyt 20 km, 5:23 min/km.

Torsdag: Kort joggings

Fredag: Kort joggings

Lørdag: Kort joggings i Hellaaas

Søndag: Drøyt 10 km på en råtten mølle. Løp noen litt lange drag, ble sliten, aner ikke hvor fort.

Løpt: ca 60 km

De siste ukene har Hallén vært med på en del løpeturer, og det er alltid hyggelig. Da føler jeg at han bryr seg om det jeg driver med og at det ikke bare handler om at jeg skal engasjere meg i hans hobbyer hele tiden. I tillegg har det hjulpet litt på hodet å få løpt noen karuselløp, det er digg å ikke måtte bli sliten på eget initiativ hele tiden.

I dag er det tirsdag, det betyr at det er halvannen uke igjen til halvmaratonet mitt. Formtoppingsplanen min er som følger: Å bli ganske sliten, men fortsatt ikke overdrive. Slippe opp fra og med onsdag (i morgen) eller torsdag. Ja, det er tidlig, men historien viser at jeg trenger litt mer enn en uke på å komme meg ordentlig ovenpå. Med «slippe opp» mener jeg: mindre mengde, flere hviledager, kortere og raskere drag. Det blir på innfallsmetoden, ja, det er tydeligvis sånn jeg gjør ting nå.

Vi kommer tilbake til selve halvmaratonplanen, for den har jeg ikke tenkt på ennå. Også skal jeg skrive et løpsreferat fra det forrige løpet i Harstadkarusellen, for der overrasket jeg meg selv. Igjen. Snakkes!

S

Løpsrapport, Harstadkarusellen #2: Gressholman rundt

Det andre løpet i Harstadkarusellen var Gressholman rundt. Gressholman er dit man drar for å grille og bade hvis Harstad-sommeren tillater det. Det er som Frysja, bare penere og kaldere.

Løypa er 7,2 km lang, ganske flat og jeg hadde løpt den to ganger før: i 2016 på 31:18 og i 2017 på 31:21. Tre sekunders forskjell, der altså. Var godt fornøyd med begge de to løpene.

Denne gangen var det 10 grader, sol og omtrent vindstille, og jeg følte meg litt våryr. Hadde på shorts og visste at Hallén kom til å legge sykkelturen innom løpet for å heie. Oppskrift på nok en suksess.

Løpsrapport

Start: Som vanlig hadde jeg ikke noe lyst til å løpe løp, jeg ville grille eller noe, så jeg brukte det klassiske trikset mitt: å si til meg selv at jeg kan få lov å jogge hele veien, at jeg ikke trenger å ha det vondt med mindre jeg vil, men at jeg må stille opp.

0-3 km: Jeg lot meg flyte med strømmen av løpere uten å tenke på noe annet enn å overleve distansen. Sauene hadde nettopp fått lam, sola skinte, det var en nydelig dag. Jeg fant meg en rygg og ble der. Så ikke på klokka i det hele tatt. Følte meg ok etter hvert, etter å ha løpt av meg startgruffen og den generelle motviljen.

3-5 km: Jeg nærmet meg sakte men sikkert noen rygger jeg hadde lyst til å ta. Begynte å tenke at 7,2 km jo ikke er å så langt, at jeg måtte begynne å speede opp om jeg skulle få ut kreftene. Følte meg fortsatt grei. Møtte Hallén og ble jazza opp av at han heide på meg og syklet forbi for å heie litt mer senere i løpet. I en liten bakke speedet jeg opp itt ubevisst, og på toppen av bakken måtte jeg jo bare holde innsatsen oppe.

5-7,2 km: Det tok ikke så lang tid før jeg skjønte at det var en smule overilt å starte det vi jo må kalle en spurt, så tidlig. Herregud. Den siste halvannen kilometeren av det løpet der, er noe av det vondeste jeg har gjort i det siste. Klarte på et vis å holde en viss frekvens og flyt, men det kostet absolutt alt. Vil på ingen måte kalle det en sprekk, men jeg tror det først og fremst var flaks at det ikke ble det. Jeg peste og peip som en rusten tekanne. Følte at jeg lakk melkesyre fra alle åpninger. Hadde lyst til å stoppe hele tiden, halvannen kilometer er så laaaangt når man lider.

Mål: Løp ikke én meter over målstreken, måtte sette meg ned og spytte og harke. Var veldig fornøyd. Siden jeg holdt meg akkurat på riktig side av sprekken, må jeg ha brukt nesten alle kreftene mine. Vondt, men gøy etterpå.

Tid: 30:31. 4:11 min/km. Nesten et minutt raskere enn min tidligere bestetid på den løypa. Herregud. Samme tempo som på den snaue femkilometeren uka før.

Ja, nei, hva skal vi si? Jeg er i god form. Det lover bra for halvmaraton på 1:36 om noen uker.

S

Halvmaratontrening uke 7

Heia!

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si om løpinga mi om dagen, for det går fortsatt over all forventning. Jeg får gjort sånn ca det jeg vil ha gjort, og jeg løper fortere enn jeg trodde, bare les referatet fra Harstadkarusellen forrige uke. I verste fall er dette begynnelsen av skrekkfilmen, der ungdommene koser seg på roadtrip, alt er som det skal være og se, så flaks at det er en gammel bensinstasjon her ute i ødemarka.

Men det er ikke noe jeg kan tenke for mye på, for det er jo virkelig ikke et problem å ikke ha noen problemer. Så jeg får bare fortsette å holde meg selv litt i øra, og tenke at det er det som har gjort at det går så bra nå.

Sånn så treninga ut i halvmaratonprosjektets uke 7

Mandag: 7 km joggings i snøen

Tirsdag: Harstadkarusellen!

Onsdag: 12 km rolig (tungt etter karusellen)

Torsdag: hvilings (burde ha hvilt dagen før)

Fredag: Moderat langintervall i ganske slak motbakke med Hallén. 4 x 8 min, p 1 min. 12 km til sammen.

Lørdag: 1 time og 40 minutter i fjellterreng, gaaaanske rolig

Søndag: opp på en topp, en times tid, prøvde å holde det gaaanske rolig

Løpt: ca 55 km, 6 t 45 min.

I tillegg begynte jeg et lite sideknekkprosjekt, etter å ha sett det bildet av meg fra karusellen. Er bedre for både farta og skrotten om jeg klarer å holde meg litt rettere når jeg er ute og lunter, ikke minst i 21 kilometer. Jada, det er ikke et stort problem og det bildet er tatt på aaakkurat riktig tidspunkt, så jeg er ikke bekymra. Jeg kommer heller ikke til å bli kvitt hofteknekken på en måned. Men jeg jobber litt med det. Litt er bedre enn ingenting.

I uke 8 av halvmaratonprosjektet (som vi strent tatt snart er ferdig med, når jeg skriver dette) er planen å løpe sånn ca 60 km, være med i Harstadkarusellen (gjorde det, rapport kommer) og få meg en ganske flat langtur.

Og så, eh, er det faktisk snart på tide å tenke på en liten formtopping, men det er det så lenge siden jeg har gjort at jeg må snakke med Hallén om det først (han kan mer om det enn meg og husker bedre enn meg hva jeg har gjort før).

Siri

Løpsrapport: Første løp i Harstadkarusellen, 4,8 km.

Hello! Forrige ukes treningsoppdatering kommer, men først kommer løpsrapporten fra Harstadkarusellen.

På tirsdag løp jeg nemlig sesongens første løp, og er rimelig letta over å ha fått det overstått. Og jeg er veldig fornøyd med løpinga mi! Løpet var det første løpet i Harstadkarusellen, som er et veldig bra og hyggelig løpetilbud.

Løypa går rundt Harstadåsen, en runde jeg løper helt eller delvis flere ganger i uka. Hadde med andre ord ingen unnskyld for eventuell dårlig disponering av kreftene. Det er asfalt hele veien og ganske kupert sammenligna med tilsvarende løp jeg har løpt tidligere. Selv om 90 høydemeter ikke er så mye i andre sammenhenger, så merker man dem jammen meg godt på en så kjappstega løype.

Løpsrapport

Før start: Det var oppholdsvær og 5 grader, med andre ord noe av det beste løpeværet man får i Harstad. Jeg varmet opp forsiktig og ante virkelig ikke hva jeg kunne forvente meg av skrotten min. 4,8 km krever tross alt en annen type fart enn det jeg har øvd på i det siste. Jeg bestemte meg for å ikke se noe på klokka underveis og konsentrere meg om å løpe lett og ledig.

Start: Det er masse spreke damer i Harstad og det er veldig gøy. Det gjør det også mulig for meg å vite om jeg kamikazeåpner helt, eller om jeg befinner meg i et fornuftig område av startfeltet. Noen av dem ser jeg selvfølgelig aldri fordi de er så langt foran meg (de løper på ordentlig), men det er mange omtrent på mitt nivå, og det er gøy! Jeg konsentrerte meg om å ikke tråkke noen på fotan og å ta ting i mitt eget tempo, uten å bli frista til å være helt passiv.

0-1 km: Den første kilometeren var også løpets letteste, med et par meters fall, og gikk unna på 3:55. Det visste jeg jo ikke, siden jeg ikke så på klokka, og det er jeg glad for, for da hadde jeg sikkert bremsa ned. Jeg følte meg helt ok, og etter at feltet hadde fått strukket seg ut litt, skjønte jeg ganske kjapt at jeg måtte passere noen rygger, inkludert noen rygger jeg ikke trodde at jeg skulle passere i det hele tatt.

1-2 km: Med to små kneiker og 12 farlige trappetrinn, gikk neste kilometer på 4:10. Feltet hadde løst seg ganske ok opp, jeg så ryggen til en løpevenn 10-20 meter foran meg. Det er en veldig god rygg, så jeg tenkte jeg kunne la henne skli sakte av gårde. Det gjorde hun ikke, og mot slutten av kilometeren løp jeg forbi henne på et flatt strekke.

2-3 km: Så bar det rett inn i løpets første ordentlig kneik, Eineberget. Den tar omtrent halvannet til to minutter å løpe, og jeg har brent meg på den før, så jeg bestemte meg for å trippe opp uten å overdrive. Løpevennen bare spratt rett forbi meg igjen. På toppen av Eineberget må man ned igjen, og jeg tror jeg har blitt helt ok flink til å slippe på. Men det som er litt rart, er jo at det absolutt går an å slippe på for mye, og så bli straffa for det når man kommer ut på flata igjen. Så jeg prøvde å gutse, men holde meg litt i skinnet. Det er et godt motto, tror jeg. Guts m/skinn. Den kilometeren gikk på 4:29.

3-4 km: Her kommer den virkelige killeren, for store deler av den kilometeren går opp bakken fra sykehuset til Folkeparken, og det er den tuuunge start på alle mine løpeturer i nærmarka. Ifølge min nye, fancy løpeklokke, var det snakk om 35 høydemeter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men man merker det når det nærmer seg slutten av et løp. Jeg tenkte at det var greit å ha igjen litt til den siste innsatsen, men at resten kunne brennes oppover der. Gispet som en gullfisk på land, begynte å tenke på muligheten for bare å stoppe. Fikk på et vis kravlet meg opp og rullet meg over bakketoppen. Kan ikke tro at jeg fikk til den kilometeren på 4:40, herregud, jeg synes liksom det er et slitsomt tempo når det er helt flatt? Tror jeg?

4-4,8 km: Først en ubehagelig bratt nedoverbakke, så litt flatt og en liten kneik opp, så spurt i nedoverbakke. I den aller siste lille motbakken, skjønte jeg plutselig at jeg hadde et halvt gir å sette inn, så da fikk jeg spurta litt ordentlig. Det skjer ikke så ofte, for å si det sånn. Fra 4-4,8 løp jeg i 3:39-tempo.

Mål: Måtte holde meg på knærne og spytte i en vanndam mens jeg gispa. Drøyt.

Resultat: 20:34. 4:12 min/km i gjennomsnitt. 90 høydemeter opp og ned.

(De høydemeterne er ikke så farlig for meg, jeg synes strengt tatt det er mye morsommere å løpe kupert enn flatt, jeg sier det mest for sammenligningsgrunnlagets skyld.)

Foto: tatt av Harstad Tidende ettr ca 700 meter, soliiid croppet av meg.

Jeg er altså veldig fornøyd med mange ting, men la meg ramse opp noen:

Jeg er veldig positivt overrasket over hvor fort det gikk. Hadde ikke tenkt så mye på tiden i forkant, men håpet at jeg ikke skulle bruke noe mer enn ca 4:25 min/km. Så, ja, det gikk jo kjemepebra. Jeg er også fornøyd med at jeg ikke ble noe særlig stressa, det er jo det første løpet på årevis der jeg faktisk bryr meg om tiden og sånt (med tanke på halvmaratonet om noen uker). Jeg er fornøyd med at jeg klarte å spurte litt på slutten, og at jeg gadd å gjøre det bare fordi jeg hadde litt krefter til overs, selv om jeg ikke akkurat var på den behagelige siden av terskelen på det tidspunktet i løpet. Aller mest er jeg fornøyd med at kroppen føltes bra og at jeg syntes det var gøy.

Ok, next up er treningsrapporten fra forrige uke.

Halvmaratontrening, uke 6

Det er seks uker igjen til jeg skal løpe halvmaraton under Midnight Sun Marathon i Tromsø. Vi er altså halvveis i halvmaraonprosjektet mitt. Til nå har jeg ikke hatt de store tilbakeslagene eller hindringene, jeg har for eksempel ikke vært syk annet enn litt kjapt forbigående spying. Enda viktigere er at jeg ikke har fått vondt noen steder (ennå), og det betyr at jeg har holdt meg på den riktige siden av overdrivelsesgrensa.

Den sjette uka i prosjektet var vi på ferie i Slovenia. Ferie med Hallén betyr alltid aktivitetsferie, så jeg fikk trent bra uten å forkludre noen andres planer om å slappe av.

Halvmaratontrening uke 6:

Mandag: To timer rolig joggesightseeing opp på utkikkspunktene rundt Bled.

Tirsdag: Tre timer kupert langtur (med mange pauser, tipper tre timer bevegelsestid) i Triglav nasjonalpark.

Onsdag: Motbakkeintervall i Bovec. 6-5-4-3-2-1-3-2 min, 1 min pause. Ble jaget av Hallén som vanlig. Prøvde å holde igjen litt, så da han på spøk spurte om vi skulle ta to drag til etter at vi egentlig var ferdige, sa jeg ja. Begge angret på det. Ble drøyt halvannen time til sammen, var langt å løpe ned igjen etterpå.

Torsdag: Krevde å få løpe litt flatt, så banka rundt Bledsjøen i 5:13-tempo. 8 km til sammen, ikke akkurat hardt, men ikke akkurat rolig, heller. Bra å få løpt litt ordentlig etter mange dager med tripping i motbakke.

Fredag: Hvilings, reising

Lørdag: Langtur i Harstad. 20 km, 5:18 min/km. Årets første tur ute i shorts. Altså, 5:18 min/km er nok litt for raskt for meg på en langtur, og det er ikke sånn at jeg planlegger å løpe i den farta, det bare skjer når jeg ikke tenker meg om. Samtidig er det helt fin halvmaratontilvenning, og så lenge det totalt sett ikke blir i overkant, tror jeg det går helt greit. Det er slitsomt, da.

Søndag: Hvilings, nektet å gå ut i snøværet.

Løpt: ca 60 km / mange timer

Det har vært nok en god uke i halvmaratonprosjektet. Det blir kanskje dumt å si det igjen, men jeg er veldig fornøyd med å ikke ha gått på en smell ennå. At jeg har klart å holde meg i skinnet med god margin. Denne løpebelastningen kan jeg leve med, liksom. Den er ikke spesielt i veien for livet mitt ellers, for den stjeler ikke nok tid eller krefter. Kanskje borsett fra langturene, da, men det er jo tross alt ikke så mange av dem, og noe skal man jo betale for å gå høyt ut og si at man skal løpe halvmaraton på 96 minutter.

Denne kommende uka begynner Harstadkarusellen igjen, med et kort gateløp. Får løpe det, tror jeg. Greit å bare komme i gang.

Mål for uke 7 i halvmaratonprosjektet:

  • Løpe ca 60 km
  • Fullføre Harstadkarusellen
  • Trene litt styrketrening for hofteknekken

Snakkes!

Halvmaratontrening uke 3, 4 og 5

Herregud, jeg glemte helt at jeg har en blogg, beklager. Det kommer dessverre garantert til å skje igjen.

Den gode nyheten er at de tre siste ukene har vært gode treningsuker, og at jeg føler meg godt på vei i halvmaratonprosjektet. Den lille dippen i uke to var med andre ord ikke permanent. Flaks, siden det bare er halvannen måned igjen til Den store dagen, da jeg har løyet og skrytt på meg at jeg skal løpe halvmaraton på én time og trettiseks minutter.

Målet for treninga i påskeferieuka var, med tanke på det uforutsigbare i påskefjell og gruppeferie, å bli ganske sliten. Det fikk jeg til, for å si det sånn. Var sliten.

Halvmaratontrening uke 3

Mandag: 18 km langtur, ca 5:35/km, inkludert et par litt kjappere korte drag mot slutten. Føltes ok etter den litt rolige uka før. Litt overraskende fikk jeg to økter på mandag (det er ikke noe jeg driver med sånn egentlig, bare så det er sagt). Den andre økta var en time på ski i motbakke med tung sekk.

Tirsdag: En liten topptur på ski (45 – 60 min)

Onsdag: Hardøkt på mølla. 13 km til sammen. Oppvarming + 3 x 3000 m @13 km/t + 1000 m @ 13,5km/t + nedjogg. (Helt ærlig husker jeg ikke om det var akkurat disse fartene jeg løp på, det sier kanskje noe om hvor jeg er mentalt med tanke på løpinga, men det var iallfall garantert i det området der.)

Torsdag: Topptur på ski. 1276 høydemeter, flere timer.

Fredag: 50 min joggings i drøøøyt vær (bar asfalt!)

Lørdag: Liten topptur på ski.

Søndag: 45 min joggings (bar asfalt!)

Halvmaratontrening uke 4

Mandag: sårt tiltrengt hvil

Tirsdag: joggings, 8 km. Litt asfalt.

Onsdag: Hardøkt på mølla. 11 km til sammen. Oppvarming + 4000 m @ 13 km/t + 2000 m @ 13,1 km/t + 1000 m @ 13,3 km/t + 1000 m @ 13,4 km/t + nedjogg. Altså. Dette er den tyngste økta jeg har hatt så langt i treningsprosjektet. Måtte kjempe for hver eneste meter. Skikkelig fornøyd med å ha fått til noe som helst.

Torsdag: Hvilings. Prøver å være lur.

Fredag: Årets første ordentlige langtur ute. Gikk totalt bananas og løp 20 km med 5:18 min/km i gjennomsnitt. Det er for fort for min kropp akkurat nå, og jeg mangler tydeligvis min vanlige fartsfølelse etter en vinter på mølla. Men det var en veldig deilig økt, sånn bortsett fra de siste fire-fem kilometerne, og det er viktig for disse beina å få løpt noen litt lange turer på asfalt før halvmaratonet.

Lørdag: Topptur på ski med gjengen (kanskje to timer i motbakke?)

Søndag: Årets første joggings på sti uten (så mye) snø! 1 t 30 min, mye opp og ned i fjellet.

Halvmaratontrening uke 5

Mandag: hvilings

Tirsdag: 4 x 10 min, skulle vært moderat, ble ikke akkurat det. 1 min pause. Utendørs, småkupert sti og gangvei. 11 km på hele økta, inkludert oppvarming og nedjogg.

Onsdag: 6 bakfulle, rolige kilometer.

Torsdag: Langtur. 20 km, 5:25 min/km. Lurer fart enn forrige uke.

Fredag: Drøyt 5 kilometer bli-kjent-jogg i Brno i Tsjekkia.

Lørdag: Rask og effektiv motbakkeintervall før frokost. 6 x 3 min, 1 min pause. Ble jaget av Hallén, så jeg bånna kreftene ganske hardt. 8 km til sammen.

Søndag: hvilings

Alle tre ukene lå på sånn pluss/minus 50 km. Det har vært ganske passe. Det er nok til at jeg får løpt den ene litt lange turen, et par litt kjappere økter og kanskje en joggings eller to. Framover kommer jeg til å øke løpemengden litt.

Akkurat nå prøver jeg å unngå å overdrive. Det er ikke lurt å gønne på med masse asfalt når man ikke er vant til det, det er ikke lurt å øke kilometerantallet med 2000 prosent fra én uke til neste. Dette er ting jeg vet, men som jeg fint kan finne på å drite meg ut på, likevel. Jeg er ikke den løperen jeg en gang var, og det er helt greit!, men det betyr også at jeg ikke bare kan skli rett inn i gamle løpevaner uten å tenke meg om.

Denne uka er jeg og Hallén faktisk i Slovenia, og det pleier jo å være ganske mye aktivitet når vi er på tur. Selv om det var overraskende mye snø her, kan jeg ikke se for meg at jeg skal gå noe på ski, så da blir det løpings og gåings, da. Det er skikkelig mange fine stier her. Blir gøy!

Mål for denne treningsuka: Løpe ca 60 km, få til en god langtur og en god hardøkt.

TLDR; Halvmaratonprosjektet går fint. Mistenker at 1.36 er innenfor rekkevidde, men er på ingen måte sikker. Jobber med å ikke overdrive.

Snakkes!

Siri