12 kilometer i timen

20160129_171953

I dag løp jeg de siste fem minuttene av den progressive mølleøkta mi på 12 kilometer i timen. Det er 5 min/km, bittelitt raskere enn den farten jeg pleide jeg å løpe de vanlige ca-rolige løpeturene mine på. Og det er en fart jeg ikke har vært i nærheten av på et år.

Ikke bare kom jeg meg opp på 12 km/t i fem minutter, det gikk helt greit. Hodet syntes det var greit, beina syntes det gikk helt ok, pulsklokka syntes til og med det var ca-moderat innsats.

Kanskje jeg endelig har vent meg til å løpe på mølle, det krever jo tross alt et litt annet steg og en litt annen mental motstandsdyktighet enn å løpe ute. Eller kanskje jeg bare har blitt i litt bedre form. Neste gang jeg lurer på om det er verdt det å skli rundt i sørpa klokka seks om morgenen eller å stå de 45 minuttene på ellipsemaskinen når jeg egentlig bare vil hjem til pleddet mitt, vet jeg svaret.

Svaret er: Det er ikke alltid verdt det, men det er verdt det når man får til noe man ikke fikk til forrige gang.

Siri

9 kommentarer

    1. Ja, det gjør det! Merkelig nok. Får du beveget deg litt nå, eller? Godt å høre at hofta iallfall ikke er på sitt verste.

    1. Jeg løper tydeligvis én kilometer i timen fortere per måned, så da blir det sub 40 i mai, da. 32 minutter på 10 for Grete i høst.

    2. Det er helt drøyt. At du har kommet så raskt tilbake betyr vel at du har gjort veldig mye rett når du var skadet, og når du har bygd deg opp igjen.
      Det burde feires, altså.

    3. Håper kroppen husker litt av hva den har holdt på med før. Tror også det er litt viktig å feire når man har målbar fremgang, sånn på lang sikt. Hvordan går det med løpinga di?

  1. Så gøy at det går fremover! Du er nok i suuuuperform til våren igjen. Alt er verdt det når man får til noe man ikke fikk til forrige gang!

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.