Meny Lukk

26 ting jeg har lært av å være skada

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

sykl

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

  1. Det er bare løping.
  2. Ellipsemaskin blir vesentlig bedre med noen gode podkaster.
  3. Aldri stol på tidsestimater. Ingen kan vite hvor lang tid det vil ta, ikke legen eller fysioterapeuten heller. Det blir lettere for deg i lengden om du ikke går og venter på å bli bra hele tiden.
  4. Så: Ikke kjenn etter hver dag. La det gå minst to-tre dager mellom hver gang.
  5. Det kommer til å gå over, men bare hvis du klarer å slappe av.
  6. Det kommer ikke til å gå over hvis du jukser.
  7. Jeg kommer nok aldri til å bli en syklist.
  8. Hvis du ikke kan løpe, så kan du heller ikke gå en tur på 12 kilometer hver kveld.
  9. Alle løpere har godt av å kjenne på å ikke være en løper. Det kan også være et fint liv.
  10. Folk elsker å gi råd. Ikke hør på folk som gir dem uten å ha spurt om du vil ha dem først.
  11. Her er ting man rekker når man ikke må løpe før eller etter jobb: å lese mange bøker, å strikke mange votter, å se mange tv-serier, å drikke mange glass vin, å besøke venner som har flyttet fra byen, å si at ok, jeg kan bli igjen en time ekstra, å prøve en gruppetime eller ni på Sats, å lære seg å spille Quit Playing Games (with My Heart) på gitar.
  12. Kroppen forandrer seg når den ikke løper hver dag. Det er bra og sånn det skal være.
  13. Selv om det føles totalt meningsløst, kan det godt hende den lange løpepausen reddet deg fra enda verre og eklere skader.
  14. Noen folk klarer bare å snakke om løping. Det er greit, men det er også greit å ikke høre etter.
  15. Det finnes ingen alger, tørka bær eller frø du kan spise for å bli fortere hel igjen. Pepsi Max hjelper kanskje.
  16. Man blir ikke sterk av å løpe langt, men man kan bli det av å trene styrke regelmessig fordi man ikke har noe annet å gjøre.
  17. Det hjelper veldig å være ute, selv om man ikke kan løpe.
  18. Man kan faktisk ha skikkelig lite jern i kroppen selv om man ikke løper.
  19. Grettenhet pga ingen løping er faktisk en ekte sykdom, og man burde få fri når man har det.
  20. Avfølg løpebloggere og løpeinstagrammere hvis du trenger det. (Jeg trengte det.)
  21. Prøv å legge fra deg følelsen av at alle bokstavelig talt løper fra deg. For det første er det ingen konkurranse, og for det andre kommer de andre til å drite seg ut. Sånn som du har gjort. Fordelen er at du allerede har begynt på veien tilbake, i motsetning til de andre. Så egentlig er det du som er på forskudd.
  22. 45 minutter teller som en god økt.
  23. Det går an å øve på løpete ting selv om man ikke kan løpe. Hvor myk man er på baksiden av lårene og i hoftene, for eksempel. Hvor sterk man er i sidene. Hvor tålmodig man er.
  24. Selv om du sitter der med en nesten avrevet seneplate under foten, kan det hende noen andre har fått gnagsår. Eller at de ikke helt klarte å presse den siste tusenmeteren under 3:30. Det er greit, det er også problemer. Det er også greit å bli irritert, så lenge du ikke er hun som forteller om fillete sena si til hun som nettopp har amputert hele beinet.
  25. Man kan helt sikkert trene seg i en slags bedre form med ellipse, sykling, svømming, roing, skigåing og alt det der, men det skjønte jeg ganske fort at ikke var et alternativ for meg. Det er løpinga jeg liker, og noe annet ville blitt uutholdelig i lengden. Spesielt siden det tydeligvis kom til å ta lang tid. Det er tross alt viktigere å ha det bra i hodet enn i kroppen. Sånn hvis man må velge.
  26. Bare ta det som en voksen person, ok?

Siri