29

I dag er den siste bursdagen i 20-årene mine. Jeg spiste kake til lunsj og tenkte på at jeg har 364 dager igjen til jeg er avleggs.

For eksempel er det en god del narkotiske stoffer jeg ikke har prøvd, og det føles rett og slett litt teit å skulle begynne med sånt i 30-årene. Samtidig har jeg definitivt anlegg for avhengighet, så det er mulig jeg bør bruke mine siste 364 dager på noe annet, et prosjekt av noe slag, en slags bauta over 20-årene mine. En gravstein, om du vil.

Jeg vet bare ikke helt hva det burde være. Det eneste jeg vet er at jeg burde komme meg litt ut av komfortsona, for der har jeg tilbrakt nok tid de siste ti årene. Ikke et vondt ord om komfortsona, virkelig ikke, jeg synes strengt tatt den er svært undervurdert, men iblant må man bort for å sette pris på hjemme, ikke sant.

Så de neste 344 dagene har jeg tenkt å skremme meg selv litt. Enten ved å gjøre noen nye ting, eller ved å gjøre noen gamle ting på en ny måte. Kanskje jeg til og med skal ta noen sjanser. Det blir ekkelt.

Siri

12 kommentarer

  1. Gratulerer med dagen! Jeg synes det er overvurdert denne overgangen fra 20- til 30-årene. Ingenting skjer da man blir 30. (Eller joda. Kanskje man blir enda lykkeligere.)

  2. Gratulerer med overstått, håper du fikk masse kjærleik og godterier. Herlig at bloggen er tilbake, og kommentarfeltet likeså.

  3. Livet etter 30 er betre enn livet før 30, og du bør stola på meg – eg har to år med erfaring. Når eg tenker meg om trur eg at det store skiljet er mellom før og etter 25. Den største skilnaden for min del var nok at 30-årsdagen vart feira med eit SELSKAP, og ikkje med ein fest. Sånn med venner, venner med barn, kake etc. Og litt champagne på slutten. Du har ein skikkeleg fin blogg!

    1. Oj, shit! Selskap! Det må jeg nok forberede meg litt mentalt på, så det var bra du sa fra. Og så fint å oppdage bloggen din, også! Endelig en grundig bokblogg! Gleder meg til å lese mer.

  4. Til lykke med dagen som var! Jeg håper du vil dele litt av dette skremselsprosjektet i løpet av året. Jeg heier i alle fall, og ønsker deg sjukt mye lykke til. Jeg håper du finner en akkurat perfekt balanse på rus og komfort!

    1. Takk, Malin! I går søkte jeg på en jobb jeg ikke en gang er i nærheten av å være kvalifisert for, så det ga en god støkk, for å si det sånn. Ellers har jeg begynt å se på The Haunting of Hill House på Netflix. Det er foreløpig passe skummelt. Ikke sånn at jeg får mareritt av det, men litt ekkelt hvi jeg går på do midt på natta.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.