58 motivasjonstips

Dette er en oppdatert versjon av et gammelt innlegg, så det kan godt hende du synes noe av det virker kjent. Jeg tror ikke alle disse tipsene passer for alle, men jeg tror noen av dem passer for de fleste.

20150114_103242

Her er altså mine motivasjonstips. Eller kom-deg-nå-for-helvete-ut-tips.

  1. Den flaueste spillelista di. Den du bare hører på midt på natta når du er helt alene på hytta på vidda og du har slukket alle lysene. Du kan låne denne hvis du ikke har en (skjerp deg).
  2. Senk forventningene til det ikke er noen forventninger igjen. Den første turen på lenge er alltid den verste, fordi du veit det blir fælt selv før du kommer deg ut. Heldigvis er det faktisk du som bestemmer hvor lenge eller langt eller tungt. På de ekstra kjipe dagene pleier jeg å tenke: «Ok, prøv i 20 minutter, og så kan du gå inn. Det betyr at du bare må jogge i 10 minutter, og så kan du snu.» Kanskje 20 minutter høres mye ut for deg. Hva med 10 minutter? Eller å bare gå opp til veien/postkassa/butikken/naboen/det rare treet, og så se hva som skjer?
  3. Du burde ikke noe som helst. Når jeg ikke kommer meg ut døra, er det ofte fordi jeg det er så mye jeg burde ha gjort. Jeg burde tatt en intervalløkt, helst en lang en, jeg burde løpt den langturen jeg droppa i helga, jeg burde hengt litt i slynga. Bare drit i det. Det finnes ingen regler om at du oppsummere treninga di på søndager, og at du da bør ha krysset av for alle de øktene du tror du må ha krysset av for. Se punkt 2.
  4. og ingenting er forbudt. Det er lov å bli inspirert av Fotballfrue. Det er lov å løpe intervall to dager på rad. Det er lov å ikke spise rett etterpå. Det er lov å spise underveis. Det er lov å ta selfies. Det er lov å bruke samme super tre dager på rad. Det er lov å se ut som en tufs. Det er lov å se ut som en proff selv om du er en tufs. Det er lov å høre på alt Puls-Yngvar sier. Det er lov å synes at han er dritirriterende og å ikke høre på noe av det han sier.
  5. All in er et tullete livsmotto. Det er til og med et tullete treningsmotto. Det er et ok motto for en og annen treningsøkt, vil jeg si. Lær deg at litt er uendelig mye mer enn ingenting. All in hver dag, hele tiden, er oppskriften på all out. Da kommer hjernen din til å gjøre alt den kan for at du aldri tar på deg joggeskoene igjen.
  6. Tenk på naboen din/den klassekameraten som alltid kommer ferdigtrent på forelesning 08.15/hun som pleier å løpe på tredemølla ved siden av deg/han som alltid tar deg igjen på oppløpet. Den personen er ute og trener nå.
  7. Sett deg et stort, glitrende, langsiktig mål. Hvis du liker sånt. Skriv det opp, heng det i taket over senga, gjør hele den greia der.
  8. Få deg en treningsvenn eller fem, og en treningsdate eller fem. Kanskje hun som pleier å løpe på tredemølla ved siden av deg?
  9. Pakk treningsbagen eller legg fram treningstøyet kvelden før hvis du må trene før frokost eller jobb.
  10. Gjør det mulig for deg selv å lykkes (wow, dette var jo ganske coachete sagt?). Sett deg et lite, overkommelig mål. Et bittelite ett. Tror du at du kan få til å trene fire ganger i uka? Ha to ganger som mål. Her noe mer om å sette seg mål.
  11. Last ned en app. Løp fra zombier, få gullpenger for å løfte vekter, samle poeng for treningsøktene dine, samma hva.
  12. Ha et kalenderark med en rute for hver dag, og sett et kryss i dagsruta hvis du har trent. Eller tegn en manual eller en joggesko eller en stjerne eller en bombe eller en rumpe.
  13. En gang intervjuet jeg en skikkelig drittfyr som brukte birkenprat som småprating. Tilfredsstillelsen da jeg tilfeldigvis kunne nevne at jeg hadde gått Birken tre minutterraskere enn ham: 10/10. Jeg var glad resten av året.
  14. Prøv å tenke at ikke alt trenger å være så behagelig hele tiden. Det er kjipt å legge ut på tur etter en drøy arbeidsdag når du nettopp har stått en halvtime inneklemt mellom svette folk på t-banen. Det er dritt. Aksepter det. Vær en sånn som gjennomfører.
  15. Ikke bruk midjemålet ditt som den eneste motivasjonen for å trene. Tenk på at du blir gladere, sterkere og tøffere for hvert steg.
  16. Men ikke ha dårlig samvittighet for å trene for å se bra ut. Det er lov.
  17. Ha en liste med alle de fine tingene med trening. Fyll på etter hvert som du kommer på nye ting. Her er et utdrag fra min liste: Å komme inn igjen etter løpetur. Varm dusj. Dansemusikk. Nye løpesko. Sterke legger. Sover godt. Får trent pushe-evnen og gjennomføringsevnen. Mestringsfølelse.
  18. Klapp deg selv på skuldra. Når jeg har gjort noe litt hardere enn vanlig, for eksempel når dørstokkmila er ekstra lang, når jeg har fullført det siste draget, når jeg akkurat ikke klarer ny pers, når jeg har løpt langtur, så legger jeg høyre hånd på venstre skulder, og tenker: «Jævlig bra jobba.» Jeg har gjort det så lenge nå, at jeg kan lure meg selv med det. Selv når jeg ikke har gjort noe bra, kan jeg klappe meg selv på skuldra og føle tilfredsstillelse. Prøver å ikke gjøre det så ofte utenom løping, da, for da blir vel magien borte.
  19. Ha som prosjekt å slite ut alle treningsklærne dine. Tenk: «Denne tightsen skal jeg slite ut. Hehehe.»
  20. Samle så mye data du kan. Putt det i Excel, få søyler og grafer.
  21. Eller ikke samle noe data i det hele tatt. Legg igjen klokka hjemme.
  22. Få deg noen nerdevenner. Noen å snakke med trening om, noen å vise grafene dine til, noen som skjønner at det faktisk er verdens undergang å tråkke over.
  23. Fortell noen hva du holder på med. «Hei, kollega. Jeg skal gå Birken, derfor trener jeg ganske mye om dagen.» «Jeg skal ta min egen kroppsvekt i benken, mamma.» «Hei, Facebook. Jeg skal trene fire ganger i uka i hele år, og jeg kommer til å skrive det her hver gang jeg har trent.» Skaff deg en blogg? En twitter? Et juv der du kan stå på kanten og rope: «Jeg trener!»
  24. Nye ting! Nye sko! Nye vanter! Nytt supertøy! Ny løpebukse! Nytt! Nytt! Nytt!
  25. Ikke gidd å ha dårlig samvittighet for trening du ikke gadd eller rakk. Form er kanskje ferskvare, men du er ikke idrettsutøver.
  26. Øv deg på å registrere temperatur (for å kle på deg mange nok supertrøyer) uten å sjekke resten av værforholdene. Ikke vær en pingle.
  27. Slapp av nok. Kroppen din trenger å slappe av, og det gjør hodet ditt også. Alt kan ikke handle om trening. Da ødelegger du det morsomme i det.
  28. Spis nok. Kom igjen, dette har vi snakket om før. (Si ifra hvis vi må snakke om det igjen.)
  29. Skaff deg en heiagjeng. Noen som alltid sier: «Yeeeey! Du er så flink! Bra jobba!» Eller: «Kom igjen! Ikke sett deg ned i sofaen, you can do it!» Eller: «If you believe in yourself, you will know how to ride a bike.» Jeg bruker deg som heiagjeng, hvis du ikke har skjønt det.
  30. Skaff deg en pisker. En som har som eneste oppgave å si: «Kom deg ut! Nå! Ditt late beist!»
  31. Jo lenger du har trent jevnlig, jo vanskeligere blir det å la være å trene jevnlig. Det er en vane.
  32. Ha et langsiktig perspektiv. Så langsiktig du klarer uten å tenke at ingenting betyr noe og at vi alle skal dø alene. Å skippe trening et par dager vinteren 2015 betyr ingenting for Berlin maraton 2020, men hvis du faktisk kom deg ut og putta litt sement i grunnmuren din, kan det godt hende det har noe å si for Berlin maraton 2020.
  33. Tenk på at du om en måned enten kan være skikkelig stolt av å ha trent bra i det siste, eller litt skuffa over å ikke ha gjort det.
  34. Meld deg på et løp. Gjør det. Det er gøy og mye mindre skummelt enn du tror.
  35. Lat som at du er Petter Northug. Du veit hvor det er VM i år, ikke sant? Dessuten har du fortsatt vunnet Tour de Ski.
  36. Se på alle de idiotene som er ute og trener hver dag. De får det til.
  37. Tenk litt på når det er lettest for deg å komme deg ut. Kanskje du aldri kan bli en sånn dritt som eeeelsker å trene 05.30. Kanskje du heller skal satse på 22.00 eller 16.45.
  38. Test deg selv. Framgang er det mest motiverende i hele verden.
  39. Det aller verste med å løpe, er å komme igang. Gjør det enkelt for deg selv: Hvis du aldri slutter, trenger du aldri å begynne på nytt. Å ta tre ukers ferie på Maldivene, er selvfølgelig ikke det samme som å slutte å løpe. Det er bare ferie.
  40. Ikke tenk så mye på hva du skal gjøre at du ikke kommer deg ut. Pyramideintervall? Dropset? Pulssoner? Det trenger du ikke tenke på før du har kommet deg ut, og du trenger ikke tenke på det da heller, med mindre du vil.
  41. Treat yo self. Etter at jeg har løpt på tredemølle (som jeg hater), sitter jeg alltid i badstua og tenker på hvor flink jeg har vært. Etter sub 40 bestilte jeg ferie.
  42. Ta på de styggeste, mest slitte drittklærne og -løpeskoene dine, gå ut og løp forbi noen med topptuna kompresjonstights, selvlysende jakke og roser i kinnene.
  43. Bruk trening som utløp og avkobling. Du veit han fyren som er så jævlig morsom på andres bekostning? Løp fra ham.
  44. Veit du hva som er finere enn en kropp med ekstremt lav fettprosent? En rask kropp.
  45. Veit du hva som er bedre enn talent? Motivasjon.
  46. Skriv opp når du skal trene i kalenderen din, og beregn ekstra god tid. Da blir det ikke noe stress, og du trenger ikke slurve med selfiesene og sånn.
  47. Hvis du kan unngå treningssenteret mellom 15.30 og 19.30, er det bra, men det er bedre å dra da enn å ikke dra i det hele tatt.
  48. Peptalk deg selv. Se deg selv i speilet mens du slår deg på brystet. Hør på NRK mP3 mens du skifter til treningstøy. Pepp, pepp, pepp.
  49. Slå deg løs med søkeordene på Instagram, tumblr, Facebook, bla, bla, bla.
  50. Gjør noe annet enn du pleier. Løp sammen med noen. Ta en gruppetime. Tren på en annen tid av døgnet. Gjør øvelsene i motsatt rekkefølge.
  51. Å ta en treningstur er en av de magiske tingene som er fornuftig (nesten) uansett når og hvor man gjør det. Dronningen av prokrastineringsteknikker.
  52. En treningstur er aldri, aldri bortkastet.
  53. Du får flatere mage av all trening. Du får ikke flatere mage av å ligge her og lese dette.
  54. All trening vil også gjøre deg mer og mer overbevist om at en flat mage ikke er så veldig viktig.
  55. Du kommer til å orke mer av alt hvis du trener. Mer av pensum, mer av slitsomme kunder, mer av svigerfar.
  56. Mmmbop.
  57. En del av deg kommer alltid, alltid, alltid til å si: «Neeeei, ikke akkurat i dag! Dr. Phil har kleptomanispesial!» Slå den delen av deg med en hammer. Slå den så hardt at den bare ligger og klynker i et hjørne.
  58. Du er ikke en pingle, så ikke oppfør deg som en.

20150114_103222Siri,
passe pinglete

 

36 Comments

  1. Siri. Det her er så vanvittig bra. Jeg har nettopp begynt å skjerpe meg. For det ER bånn i bøtta å tråkke over, og helt ærlig så kom jeg meg aldri helt tilbake dit jeg ville være etter jeg tråkket over i mars. Og jeg har en milliard små unnskyldninger, men ingen av dem gjør meg gladere.

    Å komme seg ut og «gjøre det» (å løpe i to timer, eller kjempe-intervaller, eller 15 minutter så sakte jeg klarer, eller å sjekke posten) er som å få luft inder vingene, å la rusket i hjerna blåse bort, som å komme på hvor bra jeg egentlig er og kan være. Det er sykt lett å snakke seg selv ned. Og det blir enda lettere når man egentlig bare ligger på sofaen.

    Ingenting gjør meg slitnere enn å høre om «instagram-trening». Instagram-motivasjon gjør at jeg ønsker meg sjokolade og brus og chips levert på døra.

    Men Siri-motivasjon, det er motivasjon som får meg til å huske hvorfor jeg aldri ville slutte, hvor fantastisk bra det var å vite at jeg kunne. Det minner meg om alle de bra mila jeg har i beina, om snø og blomsterenger og intervaller på mølle og fjellveien i Bergen og den aller første gangen jeg jogget helt opp uten å stoppe. Og om alle de gangene jeg var sint på meg selv fordi jeg ikke var bra nok, når jeg egentlig var det, men egentlig innerst inne var glad likevel.

    Egentlig ville jeg bare si takk, Siri, fordi du minner meg på at når alt kommer til alt så handler jo det bare om å ha det bra. Og så har du jo hodet på rette plassen, også.

      1. T: Det er så sjukt lett å snakke seg ned, og til slutt veit man ikke hva som er nedsnakking og hva som er realitetsorientering. Så hyggelig å høre fra deg! Håper du er på vei. Eller, vi er vel alle på vei, men at det ruller litt raskere for deg nå. Jeg vil høre om både løping og alt det andre.

        Astri: Enig! Endelig T!

        1. Kan du ikke blogge igjen, T? Du er virkelig savnet altså. Vi trenger en motvekt til juksete lavkarbo-rosabloggere.

          1. Nja… Bloggen er fortsatt foreløpig på hylla. Hadde jeg begynt nå hadde det bare blitt kjipt. Der ikke så mye å fortelle om, rett og slett. Det eneste jeg er i stand til å blogge om må være hvor dypt jeg har sunket ned i sofaen og hvor mørkt det er hele døgnet og at jeg ikke har helt funnet ut hvordan det er å være voksen enda. Målet for 2015 er å snu alt tilbake på plass og begynne rullinga. Det er altså ikke veldig mye inspirasjon å hente fra meg.

            Det er fint å være savnet, da. Sier som bieber: never say never.

  2. Dette innlegget kom som bestilt. Det er jo januar. Som kommer etter november og desember. Selv om jeg ofte har lyst til å løpe, må jeg innrømme at det har gått litt seigt de siste månedene. Punkt nr 12 funker best for meg. Jeg elsker å sette kryss. Og så kommer jeg meg ofte ut hvis jeg leser litt om løping.

    Selv om jeg aldri intervjuer folk som snakker om Birken, høres 13 helt fantastisk ut.

    1. Det med Birken var riiimelig tilfredsstillende. Nesten mest fordi det betyr at han egentlig var en ganske treig fyr. Eller, jeg synes iallfall han burde gått vesentlig fortere for å snakke på den måten der.

      Nå for tiden er mottoet mitt: «Det blir lysere for hvert sekund, det blir lysere for hvert sekund, det blir lysere for hvert sekund.» Har du et motto?

  3. Takk for visdomsord, Siri.
    Og 13.; tommelen opp – alltid like morro å ta innersvingen på både drittfyrer- og damer (de finnes dessverre de også).

    1. Hege, vil du være med på å gjøre fyr kjønnsnøytralt? Å gjøre det til et ord man kan bruke på både menn og kvinner?

      (Helt enig i at det finnes mange drittdamer.)

      1. Jeg skal gjøre mitt på den fronten.
        Dersom en snur på drittfyr, blir det «fin fyr». Det er ett bra uttrykk, jeg vil gjerne være det. «Bra dame» lyder ikke like hverdagslig koselig.
        (Så får det være det opp til andre å definere om jeg passer inn i noen av definisjonene…..)

  4. Takk Siri! Denne kom som bestilt akkurat nå. Nye løpesko ble kjøpt for en uke siden; de gamle ga meg gnagsår, og ble flittig brukt som unnskyldning. Siste uka har jeg skyldt på snøføret, men i dag regner det, så nå er det jo bare å komme seg ut. Jeg savner å løpe. Og jeg savner definitivt følelsen av å være ferdig trent…

    1. Den følelsen av å være ferdig er jo nesten hele poenget med trening, tror jeg. Gratulerer med nye løpesko! Det er så gøy.

  5. Fantastisk!
    Det er så viktig å være snill med seg selv, så den «sett deg mål du klarer å gjennomføre» er så viktig og close to my heart. Takk for dette :D

  6. Takk. Trengte den lista. Jeg liker også kryss! Og følelsen av å være gjennomtrent, den har jeg ikke hatt på 1,5 år. Målet er å få den tilbake i høst, krever litt jobbing gjennom vår og sommer. Tror jeg skal skrive ut lista di og henge på klesskapet mitt. Sammen med et avkrysningsskjema.

    1. så hyggelig. Enig, kryss er veldig bra, spesielt når det blir en lang rekke kryss. Da må man jo bare fortsette. Har du noen tilleggstips?

  7. Leste denne i den gode varme senga i dag tidlig… da måtte jeg stå opp gitt!

    Føyer til mine personlig tips:

    1. Strava! Hvis du har en konkurransemenneske i deg, eller bare liker fine grafer, er Strava ca det mest motiverende som finnes.

    2. Løp til jobb/skole! Du må uansett bruk tid på å komme deg dit, gjør det til trening.

  8. For noen fine tips! Elsker nr. 5 og 42. La meg føye til tre:

    1) Hvis du føler deg litt dritt og sur, hjelper det ALLTID med en tur.

    2) Det er litt koselig med refleksvest.

    3) Hvis du er redd for at andre skal se deg løpe ute, kan du om vinteren gjemme deg bak buff, lue og hette.

    1. I går sklei jeg på magen nedover bakken forbi Tåsensenteret. Da var det praktisk å ha en buff å gjemme seg i etterpå.

  9. Føyer meg inn i rekka av digging. Så mye gull her!

    Feirer snart to ufrvillige måneder uten løping (og akkurat idet det begynte å ligne på noe tryna jeg på ski takket være en fyr som kom bak meg som HELT sikkert trente til Birken) så jeg skulle gjerne kommet meg for helvete ut for lengst, men skal huske å grave fram denne igjen når jeg sitter der en gang i juni og hater på tosifrede plussgrader og ikke får gjort («ikke får gjort») en døyt.

    Men seriøst, du skriver morsomt og dønn ærlig på en måte som jeg tror mange som er relativt ferske finner mye motivasjon i. Vet at jeg ville gjort det om jeg var (enda) ferskere, ihvertfall. Og nummer 4, da. Hvem løper EGENTLIG i nyvaska klær fra topp til på hver eneste tur? Ærlig talt.

      1. Jeg liker ikke å kalle det en skade men har en tilbakevendende vond hofte/rygg/blæh som slo ut i full blomst i november. Forrige gang løste jeg det med å begynne å løpe, denne gangen prøvde jeg fysioterapeut og det dreier seg visst om svak kjernemuskulatur/monoton belastning/irriterte slimposer og ja. Skal liksom jobbe med styrketrening (hello rulle og slynge) så har måttet gå noen runder med meg selv men er på rett spor nå, tror jeg! Har egentlig gått overraskende bra, rykker bare minimalt i føttene nå hver gang jeg sjekker instagram.

  10. Den her lista var jo fantastisk, skal printast ut og hengast opp! Når eg trener etter ein slitsom dag på jobb later eg av og til som om eg er superwoman/buffy/kven-som-helst-tøff-super-dame når eg trener. Då tenkjer eg mindre på kor slitsomt det er, for fokuset er jo på å bli sterkare/raskare for å kunne jakte vampyrer og bekjempe slemmingar ;)

  11. Lo høyt av 13, og synes du setter lyset på noe viktig med 14. Har funnet ut at hvis jeg er kjempesliten tar det 20 minutter før kroppen tilpasser seg at det faktisk skal trenes. Det kan være ganske harde 20 minutter, men det er bare å bite tenna sammen skal man komme noen vei. Og huske å klappe seg selv godt på skuldra etterpå!

  12. Elsker denne listen! Jeg er en sånn type som må senke forventningene og bare sette i gang. Begynner jeg å tenke for mye på om det jeg gjør er bra nok, før og under trening, mister jeg fort motet.

    (Så forresten på Thumbs up for rock and roll rett før VM. Tror det virket.)

  13. Hei Siri. Jeg er en latsabb. Liker sofa øl og netflix. SÅ i fjor gikk jeg hen og forelska meg i en mann som forberedte seg til Sentrumsløpet. Og så ble jeg med på et par joggeturer i ren forelskelsesrus. Parløping. Folk (jeg) trodde jeg hadde gått fra vettet. Så, en lørdag, mens jeg koste meg under dyna og Oslo Maraton dundra forbi soveromsvinduet lurte han meg med på 10 for Grete. Og så bare fortsatte jeg. Og nå var det ikke fordi jeg var forelska lenger, selv om jeg jo var det også. Men fordi jeg fant denne bloggen! Og i kommentarfeltet fant jeg Matilde sin. Og jeg kjøpte meg sko og refleksvest og leste gjennom løpeInternett to ganger. Det gikk så langt at jeg ble lei meg da snøen kom fordi da orka jeg bare ikke. Plask skli plask osv. Men nå. Er jeg på joggern igjen, gitt. Her om dagen var jeg i gang klokka 06:15. Folk tror jeg har gått fra vettet. Igjen. Det er mye takket være deg og dere. TUSEN TAKK ville jeg bare si. Jeg trenger at folk snakker normalt om trening for at jeg skal klare å forstå at det angår meg og at jeg kanskje kan like det jeg også. Treningen din er jo langt over normalen, men jeg liker stilen din. Det var vel det jeg skulle fram til. Hilsen en som ikke er spesielt psyko men kanskje ser litt stalker ut nå? Neida, jeg bare leser bloggen din og liker den veldig godt. Takk for meg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.