Å revne

7. april 2015

De bare: Du har en rift i senehinna, du kan ikke løpe på lenge.
Jeg bare: Hva betyr lenge?
De bare: Til det ikke gjør vondt mer.
Jeg bare: Men jeg har ikke løpt på månedsvis, og det har ikke blitt noe særlig bedre?
De bare: Sånt tar litt tid, vet du.
Jeg bare: 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så her har jeg vært den siste måneden. Ganske slapp og digg tilværelse. Bortsett fra når det begynner å lukte mat i leiligheten, da gjør jeg sånn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men nå tror jeg det er på tide å finne seg en ny hobby.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det blir ikke sykling.

S

Previous Post Next Post

17 kommentarer

  • I

    Rift i senehinna (i hælen?)? Høres helt sykt vondt ut. Er det sånn at du må sitte stille for at det skal bli bra eller? Det er faktisk helt umulig.

    Forslag til ny hobby: diskoskasting, etthjulsykling eller ståhjuling.

    7. april 2015 at 21:00 Reply
    • Siri

      I senehinna under foten, omtrent ved hælen. Er ikke så vondt, assa, halter ikke når jeg går, liksom.

      Aner ikke hvordan man sitter helt stille? Klarer ikke å konsentrere meg om noe. Kom gjerne med tips. Herregud, ståhjuling! Hahahahaha! Ja!

      Du er invitert til amputasjonen, da.

      8. april 2015 at 10:48 Reply
  • Heidiamaria

    Åååååååhhhr! dritt med rift. Oh my hat sier jeg bare.

    7. april 2015 at 21:33 Reply
    • Siri

      HVA NÅ? HÆ?

      8. april 2015 at 10:48 Reply
  • karoline

    du kaaaan hmm
    du kan henge opp plakater og lufte hunden til travle mennesker som egentlig ikke burde hatt hund. du kan lage oppskriftsbøker. du kan lære deg å sy. du kan reise. du kan studere noe. du kan lese bøker (hot tips: imorgen var jeg alltid en løve, evig søndag, kjære, roskilde, nu jævlar, bli best (bertrandmetoden sant) og eg blir her eg drar ikkje). du kan se uendelig med serier. du kan strikke noe kult en genser en sokk en veske en lue et teppe. lære noe kult ingen andre kan om feks en kaktusart eller krokodiller eller epler.

    det årdner seg
    både for snille jenter og for håpeløse jenter

    u go guuuurrrrl <3

    7. april 2015 at 21:51 Reply
    • Siri

      Håper det ordner seg. Ja, kanskje jeg endelig får lest noen av de bøkene jeg alltid tenker at jeg skal lese. Tusen takk for mange gode tips til hvordan jeg kan unngå å bli gæærn på ekte.

      Mvh
      Håpløs jente

      8. april 2015 at 10:50 Reply
      • T

        Du får IKKE lov til å lese Bertrand!

        :-)

        8. april 2015 at 17:42 Reply
        • Siri

          Haha, mottatt!

          9. april 2015 at 19:23 Reply
  • June

    Dette er berre ein stepping stone i di karriere som geni, og ein må lide for den genialiteten. Ein dag spring du igjen, og då er du klokare enn Forrest Gump!

    8. april 2015 at 14:00 Reply
  • ida

    har sakna skrivinga di, kjekt du er tilbake! eit tips: LEGO. (plutseleg har du sete der kjempelenge. viss haugen er stor nok, får du også trent ein del kjernemuskulatur)

    så kan du lesa «Flyndra» av Günther Grass, den varer lenge. det er kanskje lurt å lesa den norske, eg brukte mykje tid på å slå opp rav (Bernstein), støypejarn (Eisenguss) og sære fleskemat-nemningar.

    8. april 2015 at 20:16 Reply
    • Siri

      Hva er yndlingsfisken din, Ida?

      9. april 2015 at 19:23 Reply
      • ida

        ful, sjølvlysande djupvassfisk med glefsekjeft, så klart!

        9. april 2015 at 21:49 Reply
        • Siri

          Selvfølgelig. Med øyne på stilk.

          17. april 2015 at 13:52 Reply
  • Ane

    Så urettferdig. Kanskje.
    Jeg kunne byttet med deg. Sover ikke nok til å løpe noe særlig uansett.

    Det er kjipt altså, uansett grunn, å ikke kunne løpe (så mye man vil). Min nye hobby er å synge barnesanger og leke (ligge) på gulvet. Krever lite, og er sånn middels givende.

    9. april 2015 at 13:55 Reply
    • Siri

      Etter at jeg godtok at formen må ned på bånn, har det egentlig gått ganske greit. Da trenger jeg ikke stresse med ellipsesatan og sånn. Bare tar det som det kommer.

      Det er så sjukt at du har en baby.

      9. april 2015 at 19:25 Reply
  • Mia

    Jeg har vært i gåsonen i over et år nå. Var livredd for å rippe opp igjen kneet og bare tanken på smertene gjorde at løpelysten forsvant. Gikk på tur, gikk til butikken gikk overalt, men aldri løpe. Også plutselig en dag i mars bestemte jeg meg for å prøve å løpe en liten terrengtur. 36 minutter uten smerter. Så litt og litt lengre. I påsken løp jeg i hele 70 minutter på fjellet uten smerte i kneet. DET er søren meg 1,5 år siden sist jeg løp så langt. Glemte nesten at jeg ikke liker og klemme folk for det var like før alle jeg møtte på veien fikk en liten kos. Ikke meningen og gni inn løpehistorier når du er skadet, men moralen er altså: Jeg vet at det er dritkjedelig når det står på, men tro meg: ting tar lang tid for å bli bedre! (Bare ikke gå i fellen med og begynne igjen med løping når det bare gjør litt vondt, slik jeg gjorde rundt 5 milliarder ganger før jeg lærte). Prøv og nyt denne tiden litt da, forsøk pilates og corebar og sylte egne grønnsaker og sånne ting du ikke ville ofret en tanke når beina var løpefriske.

    11. april 2015 at 16:09 Reply
  • Beinhinne-Kristine

    Hva sier det om meg at det første jeg tenkte på når jeg så denne overskriften var fødsel?….

    21. april 2015 at 21:50 Reply
  • Legg igjen en kommentar