Meny Lukk

Baneløping101

Jeg bor i perfekt oppvarmingsavstand fra Cox Stadium. Tartanen er nesten ikke slitt, banen ligger skjermet mellom trærne nedi en grop på campus, og det har til nå nesten ikke vært folk der.

20140821_083312Derfor passet det fint å begynne på kurstet Baneløping101 denne uka. Siden jeg er både lærer og eneste student på dette kurset, har jeg følt meg ganske fri til å velge læreplanens innhold selv.

I læreplanen står det at målet med kurset er å få meg til å like baneløping, iallfall sette pris på det på ett eller annet nivå. Derfor er trivsel det aller viktigste i disse timene. Det betyr at jeg ikke pusher noe særlig. Altså, jeg blir sliten og mør, men det skal ikke være noe hating involvert.

Med andre ord: Det går sakte.

20140821_083301

De nye Asics-racerne har fått være med på begge de to første baneleksjonene, og de har oppført seg eksemplarisk.

På mandag løp jeg en helt moderat økt:

  • 2000 m – 4:30 min/km
  • 1600 m  – 4:27 min/km
  • 1200 m – 4:20 min /km
  • 800 m – 4:20 min/km
  • 400 m – 4:16 min/km
  • 1.30 minutt pause.

På torsdag løp jeg:

  • 1000 m – 4:20 min/km
  • 1000 m – 4:15 min/km
  • 1000 m – 4:12 min/km
  • 400 m – 3:53 min/km
  • 400 m – 3:50 min/km
  • 400 m – 3:50 min/km
  • 200 m – 3:50 min/km
  • 200 m – 3:45 min/km
  • 200 m – 3:45 min/km
  • 1 min pause etter alle dragene.

Noe bedre er jeg ikke om dagen, og det føles egentlig ganske godt. Jeg bare tusler bortover banen, en fot foran den andre, uten å ha spesielt vondt i verken beina, pusten eller sjela. Null hating, ikke sant.

Kanskje trenger jeg to baneøkter til for å få opp farta, kanskje trenger jeg tjue. Planen er selvfølgelig å øke lengden (flere/lengre drag) og farta (daah) på øktene sakte men sikkert. Veldig sakte og veldig sikkert, faktisk.

Og så har jeg tenkt å finne meg et løp.

Sidrumpa hilsen Siri