Baneløping101

Jeg bor i perfekt oppvarmingsavstand fra Cox Stadium. Tartanen er nesten ikke slitt, banen ligger skjermet mellom trærne nedi en grop på campus, og det har til nå nesten ikke vært folk der.

20140821_083312Derfor passet det fint å begynne på kurstet Baneløping101 denne uka. Siden jeg er både lærer og eneste student på dette kurset, har jeg følt meg ganske fri til å velge læreplanens innhold selv.

I læreplanen står det at målet med kurset er å få meg til å like baneløping, iallfall sette pris på det på ett eller annet nivå. Derfor er trivsel det aller viktigste i disse timene. Det betyr at jeg ikke pusher noe særlig. Altså, jeg blir sliten og mør, men det skal ikke være noe hating involvert.

Med andre ord: Det går sakte.

20140821_083301

De nye Asics-racerne har fått være med på begge de to første baneleksjonene, og de har oppført seg eksemplarisk.

På mandag løp jeg en helt moderat økt:

  • 2000 m – 4:30 min/km
  • 1600 m  – 4:27 min/km
  • 1200 m – 4:20 min /km
  • 800 m – 4:20 min/km
  • 400 m – 4:16 min/km
  • 1.30 minutt pause.

På torsdag løp jeg:

  • 1000 m – 4:20 min/km
  • 1000 m – 4:15 min/km
  • 1000 m – 4:12 min/km
  • 400 m – 3:53 min/km
  • 400 m – 3:50 min/km
  • 400 m – 3:50 min/km
  • 200 m – 3:50 min/km
  • 200 m – 3:45 min/km
  • 200 m – 3:45 min/km
  • 1 min pause etter alle dragene.

Noe bedre er jeg ikke om dagen, og det føles egentlig ganske godt. Jeg bare tusler bortover banen, en fot foran den andre, uten å ha spesielt vondt i verken beina, pusten eller sjela. Null hating, ikke sant.

Kanskje trenger jeg to baneøkter til for å få opp farta, kanskje trenger jeg tjue. Planen er selvfølgelig å øke lengden (flere/lengre drag) og farta (daah) på øktene sakte men sikkert. Veldig sakte og veldig sikkert, faktisk.

Og så har jeg tenkt å finne meg et løp.

Sidrumpa hilsen Siri

12 kommentarer

  1. Det er så fint å lese om utvekslingslivet ditt! Føler nesten at jeg er med til San Fransisco. Jeg har akkurat funnet ut at jeg bor 1,5 km fra en løpebane. Det er jo veldig praktisk nå som jeg er mindre enn 8 uker fra termin. Flaks at jeg ikke oppdaget det før (har bodd her i 3 år), for tenk så mange slitsomme intervalløkter jeg har sluppet unna. Nå kan jeg si meg fornøyd med 4 x 400 m i 5:00 min/km-fart (og minst 2 min pauser!), og få masse skryt for at jeg i det hele tatt beveger på hvalkroppen. Den store spenningen ligger hele tiden på lur; blir det den siste joggeturen på noen måneder?

    1. Litt intervall er bedre enn ingen intervall, men jeg er ganske sikker på at du har gyldig fravær om dagen. Hvordan føles det egentlig å løpe? Er det rart med så mye vekt samlet på ett sted på kroppen? Hva med beina og føttene? Hodet?

    2. På mange måter føles det vel som å være i dårlig form, men det føles fortsatt bedre å løpe enn det gjør å ikke løpe. Legger og lår stivner ekstremt fort, og jeg blir øm i føttene etter få km. Selve magen gjør at det blir ekstra press på hofter og bekken, men vektfordelingsmessig er det ellers ikke så ille som man skulle tro. Løpssteget blir veldig «trippete» og lungene er helt klart skvisa. Hodet har det ganske bra, men blir like overrasket hver gang over hvor tungt det er og hvor sakte det går.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.