Bare en kunngjøring om at jeg har skjerpa meg

20160728_140020

Jeg har blitt litt bortskjemt i det siste. En av fordelene med å ha vært borte fra den ordentlige løpinga en stund, er jo at man blir ganske mye bedre ganske fort, iallfall etter at man kommer seg over den første kneika. Så jeg har cruisa litt på følelsen av det går fortere og fortere, uten at jeg har trengt å være så streng mot meg selv hele tiden.

De siste ukene med maratonprosjekt, har derimot vært ganske tunge. For kroppen, selvfølgelig, men også for hodet og motivasjonen. Det er klart de to henger sammen. Slitne bein er ikke lette å overtale til å bli med ut, og sånn bør det jo være. Slitne bein skal jo ikke alltid være med ut. Problemet er bare at hvis jeg skal løpe maraton på 3.30, så må de slitne beina være med ut iblant.

Så i dag skjerpa jeg både innstillingen og innsatsen min. Jeg har godtatt at det ikke er noe gøy med maraton (iallfall ikke ennå), men at jeg må gjøre det uansett. Så da er det bare å gjøre det. Hadde kick-off for min nye innstilling i dag, med en seig langintervall og bittelitt styrketrening.

Tenkte bare jeg skulle fortelle deg det, for da er det sant.

Siri

11 Comments

  1. Hang in there! Kommer gå veldig bra. Jeg er for tiden i byen din på jobb og er ganske imponert over kvaliteten på terrenget. Eneste (i-lands) problemet er at det blir så mange fotostopp når været er bra.

  2. Det er den her innstillinga (/evnen til å skjerpe seg/gjøre det som trengs) som gjør at du slår andre med samme mål som deg (/deg selv).

    Må vel snart kjøre den der 15+ langturen jeg selv venter på motivasjon til.

    Mvh
    Nattmatspisende T som ikke har løpt over 3 km sammenhengende i august.

  3. Grattis med skjerping!
    Prøver på det samme. Jeg tok meg løpefri i sommer, og det angrer jeg på nå. Hadde tidenes seigeste tur med verdens tyngste bein i går. Det var faktisk jogging, ikke løping. så treigt gikk det. Og det var så kjipt at det ikke en gang føltes godt å fullføre.

  4. Hmmm, jeg skjerpet meg så mye at jeg fikk løperkne – som jeg lot som ikke fantes – helt til det også dukket opp på den andre beinet. Så nummet jeg begge beina med schlatterbånd og stakk hodet i sandkassa. Nesten like dumt som og tro på den mannen på internett som påstår at han har en 2dagers kur. (?). Desperat etter quickfixes.

    1. Kjiiiipt, Ingalill! Håper det går bedre med knærne dine. Så på Instagram at du har fått en rimelig fresh løpegave, har hørt at det hjelper for å fortsette å leve i den bobla der løperkne ikke finnes.

  5. Så en dame på 69 kg på OL i går. Hun løftet 115 kg over hodet.
    Bare forteller deg dette for å inspirere deg til styrketreningen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.