Bok: Ankomst av Gøhril Gabrielsen

Reklame. Denne boka har jeg fått av Aschehoug.

Frokost med Gøhril Gabrielsens "Ankomst"

Er det pappakeiserpingvinen som ruger på egget sitt hele vinteren, mens maken er til sjøs for å spise seg opp? Jeg tror det. Ankomst av Gøhril Gabrielsen foregår over den nordlige polarsirkelen og handler altså ikke om pingviner, men om andre fugler. For ikke å snakke om en enslig forsker som har dratt til sjøen for å spise seg opp, iallfall i overført betydning.

Hun har reist ut hit, til en liten, øde gård der det ikke har vært noen fastboende siden slutten av 1800-tallet, for å forske på trekkfuglene langs kysten. Hun har dratt fra eksmannen og datteren sin, og venter på at den nye elskeren skal komme og holde henne med selskap, her ute ved enden av verden.

Kanskje er det ikke bare eksmannen hun har reist fra, men også spennet mellom de to mennene og det de gjør med henne. For ikke å snakke om den lille datteren hennes. Hvordan kunne jeg? spør fortelleren seg selv. Om svaret hun kommer med er godt nok, er opp til leseren å bestemme.

Sitat: “En hallusinasjon er ikke å foretrekke framfor en vag fornemmelse av et eller annet, jeg vil absolutt ikke inngå i statistikken over enslige forskere som går seg vill i sin egen psyke.”

Jeg-personens isolasjon og gnuring på livets harde, vonde spørsmål, åpner de mentale dørene inn til uhyggen. Hva som er ekte og hva som er din egen fantasi, spiller ikke så stor rolle når du er alene over lang tid. Alt dette står i fin kontrast til det praktiske og målbare forskningsarbeidet hennes, som lager en solid ramme rundt galskapen. Eller kanskje det ikke er galskap, hmm…?

Ankomst er en moderne spøkelseshistorie, og det er det skumle og ekle som gjør den leseverdig. Spøkelser er mennesker, de også, spesielt når de forteller oss hva som egentlig foregår i våre egne liv.

Kanskje er det noe litt overdrevent og enkelt over måten Gabrielsen bruker vind, vær og natur for å si noe om tilstanden inni mennesket på, men samtidig synes jeg det funker helt fint her. Nyanser meg her og nyanser meg der, det er jo deilig å bare få det servert, også. Dessuten er naturen tydelig her på nordsida. Nordlyset er sånn her:

Over sletta og fjorden gnistrer melkeveiens stjerner, et bakteppe og en kulisse for nordlyset som bukter og snor seg over himmelen lik en giftgrønn slange. Jeg er på vei til utedoen for å tisse, men blir stående og stirre på den elektromagnetiske dansen som blir stadig mer hissig og nervøs, transformasjonen av smale bånd til et vell av stofflige folder, skjelvende over meg som den tynneste silke.

Boka er ikke lang, og da jeg leste siste side, var jeg uenig i at historien var slutt. Det skjer sjelden, og er et godt tegn.

Siri

[Jeg har altså fått denne boka fra forlaget, men jeg gidder selvfølgelig ikke å skrive om bøker jeg ikke vil skrive om.]

10 kommentarer

    1. Ja, jeg tror det er ganske passe! Så mange at man liksom må lese ganske hele tiden, men ikke så mange at man må stresse veldig.

  1. Hei!
    Fikk lyst til å lese denne boka!
    Forresten, jeg trenger inspo på lesefronten. Kan ikke du lage en topp 10 liste? 😃😃

    1. Halla! Oooj, det kan jeg prøve. Kan iallfall samle ti gode bøker i et innlegg! Hva liker du å lese?

    1. Hei, Karianne! Både ja og nei! Noen har lest den for meg på et eller annet tidspunkt for leeeenge siden. Er det noe tidstyveri på gang?

  2. Jeg leser ei bok som jeg gjerne skulle hørt din anmeldelse av, Siri. Det er «Ansvar» av Robert Mood.
    Jeg leser den fordi den inneholder en ganske ramsalt kritikk av norske politikeres forvaltning av ansvaret sitt. Det er en interessant analyse, men boka er også full av fortellinger fra general Moods lange yrkesliv i det norske forsvaret. Det er… spesielt.

    1. Åh den har jeg lyst til å lese og, etter medfarten den fikk i blant annet aftenposten (?) og DN (?). Har inntrykk av at det er en typisk bok byråkrater leser og rister på hodet av..

  3. Hørtes litt ut som en bok jeg leste av Helene Uri og som jeg ikke husker navnet på (men den handler også om en forsker som har forlatt det gamle livet sitt i storbyen og har flytta til nordnorge, hvor hun driver med et forskningsprosjekt.

    Kanskje jeg skal lese denne også. 😊

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.