Bok: Arv og miljø av Vigdis Hjorth

arv og miljø av vigdis hjorth

arv og miljø av vigdis hjorth

Siden jeg flere ganger har sagt om ting at “denne tingen liker jeg ikke, men det er ikke på grunn av hvordan tingen er, det er på grunn av hva tingen er”, burde jeg nok være like ærlig nå. For jeg liker alt Vigdis Hjorth har skrevet. Jeg liker Vigdis Hjorth. Jeg liker hva hun skriver om og jeg liker hvordan hun skriver om det, og jeg har aldri mislikt eller vært likegyldig til noe jeg har lest av henne. Så på samme måte som at jeg vet jeg kommer til å mislike eller være likegyldig til en musikal, visste jeg at jeg kom til å like Arv og miljø. Bare sånn at du er klar over utgangspunktet, liksom.

Jeg kunne ikke legge det bak meg. En datter glemmer aldri. Det var ikke som når buksa di blir våt og du tar den av deg og henger den til tørk og når den er tørr tar du den på deg igjen og glemmer det. Det hadde ikke tørket!

Arv og miljø er en roman. Det står til og med utenpå boka. “Roman”, står det, under tittelen. Mer enn det trenger vi vel kanskje ikke si om akkurat den saken nå, det har blitt sagt lurere ting om det enn noe jeg kunne lirt av meg. Handlingen er rimelig rett fram, samtidig som den ikke er det. Bergljot er en middeladrende dame som på grunn av et arvespørsmål tar opp igjen kontakten med familien sin, en familie hun brøt med for mange år siden fordi de ikke tok incesthistorien hennes på alvor. Det som følger er en gradvis, men medrivende avkledning av fortiden og nåtiden, og et stort spørsmål om hva barndommen vår gjør med oss.

Jeg elsket Arv og miljø. Selvfølgelig gjorde jeg det. Bergljots kamp for å eie sin egen historie er vond og krunglete, men også befriende og på et vis veldig tydelig. Det er et prosjekt i denne boka, hovedpersonen vet hva hun må ha, selv om hun også vet at det ikke kan veie opp for det fæle som skjedde i barndommen. Sammen med en skikkelig deilig bruk av tilbakeblikk og gradvis avsløring hva som har skjedd, vil jeg strekke meg så langt som å si at dette er en pageturner.

Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor jeg liker Vigdis Hjorth så godt. Det sier jeg med all respekt. Egentlig burde det være for basert på introspeksjon, for kvernende og klamt, men nei. Jeg synes Hjorth (eller bare Viggen, som jeg liker å kalle henne) er en av Norges beste forfattere, om ikke den aller, aller beste. Dette er selvfølgelig basert på helt objektive kriterier jeg har drøftet meg fram til etter årevis med studier.

Så det er vel det vanlige som gjør at jeg liker Arv og miljø så godt, tenker jeg. At Hjorth skriver på en måte som er som tatt rett ut av en hjerne. Det er ikke helt en dagbok, men det er ikke helt ikke en dagbok, heller. Noen synes det er heseblesende og for intenst, jeg synes det har en egen energi som ikke ligner noe annet. Jeg vet ikke om ubehandlet er riktig ord, det har for negativ klang, mer som naturlig eller noe. Kan man si at en  stemme, et språk, er økologisk? Organisk? Jeg aner ikke, men Hjorth får det alltid til å virke som om hovedpersonen forteller sin egen historie, og det kunne nok Bergljot satt pris på.

Det er bare så innmari ekte, ok? Ok?? Som når du sitter der og prøver å snakke med drittfamilien din om overgrepene du ble utsatt for som liten, også klarer de ikke å uttale incest ordentlig, de sier inchest, som noen forbanna idioter.

Også er det vondt og fælt, men litt fint også, for det er masse ekte ting som er fine.

Siri

12 Comments

  1. Enig i at det er pageturner. Likte boka kjempegodt.
    Beskrivelsen av hvordan mor ikke klarer å akseptere Bergljot sin historie -igjen og igjen – gjorde meg etterhvert så sint at jeg satt og frådet mens jeg leste. Veldig veldig bra beskrivelse!
    Jeg liker språket til VH også. Det går så det griner. Fantastisk lett å lese, nesten litt muntlig form, samtidig som det er en nøyaktighet over framstillinga.

    1. Veldig godt formulert, Trine! Akkurat sånn er det. Jeg ble også utrolig oppgitt og lei meg av hun søsteren som liksom var bindeleddet i familien? At hun bare lot tiden gå, som om tiden kan ordne opp i noe sånt, og så at hun trodde at det er mulig å ikke velge side i en sånn sak? Klikket av noen av de mailene hun skrev, altså.

  2. Ok, har ikke vært så gira på denne boka pga er ikke superfan av Vigdis Hjorth (men har ærlig talt ikke lest veldig mye av henne heller), men nå har du overtalt meg til å lese Arv og Miljø! :) Den får bli med hjem snart.

    1. Næh, det er ikke flaut. Det fine er at du har masse snadder til gode om du får lyst til å lese noe av henne!

  3. Einig i at Viggen skriv godt/rått/organisk/ufiltrert. Hovudpersonen i alle bøkene eg har lest av henne er godt vaksne damer og det liker eg godt. Eg føler eg får eit innblikk i mor mi in generasjon som er fin og spanande utan å verte for virkelighetsfjern.

    1. Jeg skulle til å skrive at jeg aldri har lest noe av henne, men det har jeg jo! Jeg fikk Jørgen + Anne er sant gratis av skolen da vi hadde sånn bok-dag på barneskolen og likte den så godt <3 Voksenbøkene hennes står på leselisten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.