Bok: Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland

Bli hvis du kan. Reis hvis du må er første bok i bygdetrilogien til Helga Flatland. Den handler om hva som skjer med et lite sted når tre barndomsvenner dør i Afghanistan. Men før de dør har de jo levd, og for å være ærlig, så er det de delene av boka som handler om guttenes liv, som rørte meg mest. Spesielt Tarjei.

20140725_110112

Herregud, Tarjei. Ung, sterk, flink og på helt feil sted i verden, uten mulighet til å komme seg vekk. Det kunne vært deg eller meg, og mest sannsynlig er det vel både meg og deg, på et vis. Jeg grein som en liten gutt som ser alle kuene bli gjeta inn i slaktebilen. Ikke på grunn av at han dør (det er ikke så veldig spoilete å si det), men på grunn av livet hans. Et godt liv i global skala kan være et tøft liv i lokal skala, og livet kan være både tøft og verdt det på samme tid. Uansett, det var vel gjenkjennelsen som gjorde det, tenker jeg.

20140725_110008

Romanen er delt opp i fire deler, vinklet på fire forskjellige personer. Det er fint og gjør den korte boka enda mer lettlest enn den allerede er. Egentlig vet jeg ikke om det er riktig å kalle en 170 siders lang tekst jeg brukte to uker på å lese, for lettlest. Det er en følelsesbombe av en bok, og det er nok derfor jeg brukte så lang tid. Måtte seriøst ha gråtepauser underveis. Satt på t-banen og bare «neinei, det går helt fint, denne boka er bare ganske vond» til en medpassasjer.

20140725_110243

Uansett, det jeg skulle fram til med lettlest, var at noe av det jeg likte aller best, var dialogspråket til Flatland. Hun skriver dialog sånn som folk snakker. Noen sier mye med få ord, andre sier lite med mange, noen har tenkt på hva de skal si på forhånd, andre veit ikke engang at de har lyst til å si noe.

En liten bok som trenger god plass.

Siri.

15 kommentarer

  1. eg kjenner meg att! skulebibliotekar og involverte norsklærarar gret kvar for seg på bibliotek, arbeidsrom og kollektivtransport. dessutan byrja ein elev å gråta då eg kort skulle presentera handlinga i samband med eit leseprosjekt.

    elles gret eg nok endå meir av oppfølgjaren, dersom eg minnest rett.

    1. eg truuur det er 2-aren, men det kan òg vera den aller siste boka eg minnest no, men det er veldig myrkt og tungt og NÆRT, sidan ein er inne i hovudet til alle som balar med det som har skjedd. eg trur det er lurt å lesa oppfølgaren medan du hugsar den fyrste, for det er også litt ugreitt å bli minna på trasige episodar ein har gløymt, som om ein les (og græt) dei fyrste gong. (var dette forståeleg?)

    2. Ja, veldig forståelig. Da tar jeg med meg 2-ern på ferie i morgen. (Gråt nesten litt nå.)

  2. Takk for tips. Jeg er så elendig på å finne bra bøker selv, ender som regel opp med noe dårlig krim eller noe «jeg har kreft og er redd for å dø»-dritt.

    1. Å, den kreftdritten der!

      Marte anbefalte Night Film på Instagram, den har jeg tenkt å lese straks. Kanskje det også er noe for deg?

  3. Lånte den boka her etter å ha lest anbefalingen din, måtte grine jeg og. Så nå har jeg anbefalt den videre og synes alle burde lese den, for jeg er vanligvis hun som bare leser krigshistorie og ymse krimbøker, etter altfor mange skjønnlitterære skuffelser de siste årene.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.