Bok: Difficult Women av Roxane Gay

Difficult Women av Roxane Gay

Jeg er glad i stilen til Roxane Gay. Den er ofte knapp, men alltid tydelig, enten hun skriver essays, som i den moderne feministklassikeren Bad Feminist, eller skjønnlitteratur, som i hjerteskjærende An Untamed State. I Difficult Women skriver hun noveller, en sjanger jeg sjelden får til å like. Men det gjorde jeg nå.

Novellene handler, som tittelen avslører, om vanskelige kvinner. Det finnes jo veldig mange måter for kvinner å være vanskelige på, og veldig få måter for oss å være riktige på.

She and Laura, who also works at the supper club, will sit on the hood of Hanna’s car in the back alley and hold hands. Hanna will lean against Laura’s shoulder and inhale deeply and marvel that her friend can still smell good after hours in that dark, smoky space where men don’t hear the word no. If the night is empty enough, they will kiss for a very long time, until their cold lips become warm, until the world falls away, until their bodies feel like they will split at the heart. She and Laura never talk about these moments but when Hanna is plotting her escape, she is not going alone.

Kvinnene i novellene opplever ville og vanskelige ting, og ofte handler det om hvordan de prøver å leve med dem i ettertid. Det finnes ingen bortforklaringer og ingen dulling i Gays univers, men det er heller ikke nådeløst.

Noe av det jeg liker best er hvordan Gay skriver seg inn i rommet mellom språklige bilder og rene fantasyelementer. Er denne kvinnen av glass en metafor, eller handler historien faktisk om en kvinne av glass, folkens? Svaret er vel som vanlig begge deler. Svaret er ofte begge deler hos Roxane Gay.

Kan man komme seg videre i livet etter at noe helt forferdelig har skjedd? Kanskje, kanskje ikke. Ja og nei. Ikke på den måten du vil, men på den måten du må.

Enkelte motiver og settinger går igjen, som kvinnen som har mistet et barn, om det å være gift med en mann, bilder fra hjortejakt og de rurale nordstatene i USA. Jeg likte spesielt godt novellene Baby Arm, The Mark of Cain, North Country og The Sacrifice of Darkness, som selv om de ikke virker sånn, er av de mer oppløftende historiene. De som er enda mørkere er vel så gode, og rett og slett ubehagelige å lese.

Jeg vet at dette er sånt som er for kraftig kost for mange, og det er helt greit. Passet meg ypperlig. Anbefales som saktelesing til de kveldene du ikke har lyst til å lese noe som helst, når alt er kjedelig og tamt, når du trenger noe som røsker godt.

Siri

Til info: denne novellesamlingen inneholder masse fæle ting, for eksempel voldtekt og barnedød.

2 kommentarer

    1. Agh, nå spør du vanskelig, Isabel! Jeg vet ikke helt hvordan man konkretiserer og moderniserer den tankestrømstilen til Woolf? Men jo, den dobbeltheten i teksten er iallfall beslekta! Hadde jeg ikke tenkt på!

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.