Bok: I Love Dick av Chris Kraus

27. september 2016

I Love Dick - sirivil.no

«Dear Dick,» I wrote in one of many letters, «what happens between women now is the most interesting thing in the world because it’s least described.»

Den begynte å dukke opp i feeden min i våres en gang. I LOVE DICK på helt vanlige, plaine bokstagrammer og -blogger. Så jeg måtte undersøke nærmere selvfølgelig, dette kunne jo være alt fra slapp erotikk til sylskarp blowjobanalyse. Det viste seg å være en såkalt feministisk kultklassiker. Jeg var selvfølgelig all in.

Chris forelsker seg i Dick. Ok, så det er snakk om en mann ved navn Dick, altså. Elleeeer? Uansett. Hun og mannen hennes (ikke Dick) lager et slags kunstprosjekt ut av å skrive kjærlighetsbrev til Dick. Alt i alt blir den til dels ugjengjeldte kjærligheten Chris føler for Dick, til et slags finne-seg-sjæl-prosjekt for henne. Det er mye mindre teit enn det høres ut som. Eller kanskje det er litt teit, men som Chris selv skriver:

I think the sheer fact of women talking, being, paradoxical, inexplicable, flip, self-destructive but above else public is the most revolutionary thing in the world.

For gjennom sin egen opplevelse av kjærlighet og sårbarhet, utforsker hun også kvinnens posisjon i heterofile forhold, og hennes mulighet til å uttrykke seg om den. Jeg klarer bare sånn halvveis å følge en del av de kunstresonnementene- og assosiasjonene hennes, spesielt når det er snakk om sånn kunst som blir utstilt, men samma det, poengene hennes er gode og for det meste tydelige selv om man må google Kitaj (eller lar være).

Også formen på boka er litt krevende, det veksler mellom brev og dagbøker og personlige notater, men man blir hjulpet av en ganske tydelig kronologi i selve historien som blir fortalt. Den dytter også leseren fra side til side, uten at jeg skal påstå at dette er en lettlest tekst. Jeg aner heller ikke hvilken sjanger dette er, den må befinne seg et sted mellom det som er sant og det som er funnet på, kanskje noe som er vanligere nå enn i 1997 da boka kom ut første gang? Etter å ha lest den har jeg også en følelse av at det finnes ekkoer av I Love Dick i mange av bøkene jeg har likt de siste årene. For her legger Kraus fram den provoserende, revolusjonerende, nesten klisjéfylte feministiske sannheten: at den kvinnelige opplevelsen også er en universell opplevelse.

At any rate in order not to feel this hopelessness, regret, I’ve set myself the job of solving heterosexuality (i.e. finishing this writing project) before turning 40. And that’s tomorrow.

Jeg vil anbefale I Love Dick på det sterkeste, men jeg tror ikke den er for alle. Hvis du for eksempel likte H for hauk, er du nok på trygg grunn. Dette er ikke en romantisk bok, det er stygt og flaut og til tider provoserende, men det hele vibrerer liksom med dette:

WHO GETS TO SPEAK AND WHY?, I wrote last week, IS THE ONLY QUESTION.

Jeg kjenner iallfall noen kvinner som kommer til å pakke opp denne på julaften. Det blir gøy.

S

Lagt i Bok /
Previous Post Next Post

8 Comments

  • Ingalill

    (Først: Takk for ketchupvitsoppklaringa, herre, herregud, jeg er snart 80 og har misforstått til nå, mitt eneste forsvar er; trøndersk, det finnes ikke en eneste uttale som får catch-up til å høres ut som ketchup, og hva er uansett vitsen hvis tomaten ikke blir til ketchupsørpe, ok et forsvar til jeg visste ikke engang at ordspill fantes da jeg hørte den første gang, og er temmelig sikker på at vitselærer’n av heller ikke skjønte…. )

    Dick:
    Jeg elsket H is for Hawk, men holdt på å kjede meg ihjel under I love Dick, forklarte det med min mangel på kunsreferanser, uten at det har hindret meg fra å like bøker før (eg. Siri Hustvedt), muligens har jeg forlest meg på feminismegreier, eller så er jeg bare lei av selvhøytidlighet, woody allensk og ordgyteri. Jeg vil ha handling, og ble kjapt mindre opptatt av hvilken innsikter boka prøvde å lære meg enn – når i svarte skulle hun møte Dick, forberedt meg mentalt på hvor awkward det ville bli, og ventet – og ventet.

    Nedtur, da jeg var overbevist om at dette var boka for meg. Den eneste forklaringa jeg har er at jeg er iferd med å bevege meg bort fra en akademisk ordrik feminisme til noe mer hands on. Litt sånn Caitlin Moran (selv om det er mer humor enn samfunnskritikk), et av hennes sjekkpunkt for om noe er sexist; are the men doing it?

    28. september 2016 at 09:29 Reply
    • Siri

      Assa, jeg haaaater Woody Allen og er også mye mer opptatt av handling enn av synsing. Kanskje det bare var riktig timing for meg? H is for Hawk er iallfall en av de store leseropplevelsene mine de siste årene. Når det er sagt, så er det kanskje bare en smakssak her? Jeg liker det for eksempel mye bedre når Caitlin Moran finner på historier enn når hun eksplisitt lærer meg om sexisme (ref. are the men doing it?). Men assa, jeg måtte tvinge meg gjennom de kunstpassasjene, iallfall de om bilder og sånn, ass (det om litteratur gikk overraskende nok bedre, hmmm), i I Love Dick. Og jeg er helt enig i at det blir i overkant intellektualisert.

      28. september 2016 at 12:44 Reply
      • Ingalill

        Helt enig angående Moran. Hun er så mye bedre når hun finner på, eller deler fra barndom/ungdom enn når hun doserer.

        28. september 2016 at 14:11 Reply
  • T

    Har du hørt om (/lest noe av) JT Leroy?

    Jeg så dokumentaren author: the JT Leroy story på BIFF og det er noe av det gøyeste noensinne. Ble litt flau over å ikke ha hørt noe om det her før, men jeg har aldri vært veldig opptatt av amerikansk samtidslitteratur. Likevel, jeg gikk rett på biblioteket og lette etter bøkene (uten hell).

    Tror kanskje de er right up your alley.

    28. september 2016 at 09:32 Reply
    • Siri

      Gjett hvem som skrev føkkings fordypningsoppgave om JT Leroy på videregående, da, T? Joda, det var meg, verdens mest pretensiøse 17-åring! Har ikke sett de nye filmene, da! Kom det ikke en for et par år siden også? My Avatar and Me på the Moth er skikkelig kul. Har du sett/hørt den?

      28. september 2016 at 12:48 Reply
      • T

        Hahaha! DET er gøy. Du burde se den dokumentaren hvis du får muligheten. Jeg satt og kniste.

        28. september 2016 at 13:49 Reply
  • Susanne L

    En såkalt feministisk kultklassiker?! Jeg trur også at jeg er all in. Må sjekke ut denne.

    Et lite sidetrack (appropos gamle ting med evig? aktualitet): hørte på en episode av The Moth i går «Jessi Klein: breaking up in the age of google» om en dame som falt ned i en stalkervortex etter ett samlivsbrudd i 2001 og alt hun hadde å jobbe med var google. Ekstremt morsom!

    28. september 2016 at 09:46 Reply
    • Siri

      Den er såååå morsom! Hørte den på siste rævvalangtur før maraton. Hjalp veldig!

      28. september 2016 at 11:20 Reply

    Leave a Reply