in a dark dark wood ruth ware

Begynte sommerlesinga med In a Dark, Dark Wood av Ruth Ware. En god strandbok, egentlig. Lettlest og ganske spennende thriller om et utdrikningslag som ikke går etter planen. Eller kanskje det går helt etter planen, hvem vet? Uansett snakker vi en hytte langt unna folk og mobildekning, et par merkelige vennskap og mye uforløst urolighet.

«Do you know what Flo’s got sorted for us tonight?»
«What?»
«Only a fucking ouija board. I’m telling you, if she’s got one with «sexy» answers on the board I’m pulling that gun off the mantelpiece and shoving it up somewhere painful – blanks or no blanks.»

Nå har jeg lest ganske mange bøker i Gone Girl-sjangeren. Du veit den krim- og thrillersjangeren med upålitelig forteller? Jeg vet ikke helt hva den heter, men du veit, Piken på toget, Disclaimer osv. Til vanlig synes jeg fort upålitelig forteller blir ganske irriterende, men når det fungerer, så er det ofte i thrillere. Ikke at jeg har lest noe som er så bra som Gone Girl i den sjangeren, da, selv om bokomslagene ofte skal ha meg til å tro noe annet.

Det som er bra med In a Dark, Dark Wood, er at den ikke prøver å være noe mer enn det den er: noe spennende man kan gulpe ned hvor som helst. De første 150 sidene er til og med skikkelig medrivende, synes jeg. Fortelleren er tydelig, situasjonen er interessant og personene helt passe karikerte. Solid strandlesning. Kommer ikke til å huske hva den heter eller handlingen om et par måneder.

Jada, man skjønner hvem skurken er, og jada, det er som vanlig én twist for lite, men altså. Chill out, det er sommer. Jeg ble til og med litt rørt av en kjærlighetshistorie inni der.

Siri