Bok: Mi briljante venninne av Elena Ferrante

Vi fortsetter på strandpensumet.

1517268_950009221701856_1924628472_n

Lila dukka opp i livet mitt i første klasse og gjorde straks inntrykk på meg fordi ho var så slem.

Mi briljante venninne er starten på historien om vennskapet mellom Elena og Lila, to jenter som vokser opp i Napoli på 50 og 60-tallet. Det skal til sammen komme fire bøker i serien, og det er jeg skikkelig glad for.

20150818_192602

Elena beskriver hvordan hun var omringet av vold og død, fra den barnslige frykten om å få et spark i tinningen, til den mer voksne og berettigete frykten for comorraen. Lila vet nøyaktig hvordan hun skal navigere i et sånt samfunn, hun kan være energisk og kjapp når det trengs, og tilbakelent og kalkulerende. Elena føler seg som en slags motsetning til dette, at hun ikke alltid forstår hva som foregår eller hvordan og hvorfor folk reagerer som de gjør.

Jeg elsker denne skildringen av vennskap mellom jenter og unge damer, og sikkert etter hvert om vennskap mellom voksne damer, for de er så viktige og får altfor liten og dårlig oppmerksomhet. Det handler om å måle krefter og tære på hverandre til begge er så sterke at man blir en uslåelig kraft til sammen. For vennskap er vel sjelden bare bra eller bare dårlig, på samme måte som at personer sjelden er bare gode eller bare dårlige. Noen av de vennskapene som har formet meg mest, har vært en salig blanding av alt mulig, av fnisete samtaler på bakerste rad, viktige tekstmeldinger, uviktige postkort, overnattingsbesøk gone wrong osv. Det er fint å lese om vennskap for voksne, for selv om hvert vennskap skiller seg fra de andre, må det jo finnes en fellesnevner der, noe som gjør at vi identifiserer det som vennskap, og den fellesnevneren har vel ikke Pennyklubben eller mannebøker monopol på.

Også er det noe vakkert og trist over hvordan Elena arbeider så hardt med skolen at det helt ok talentet hennes kanskje blir billetten hennes ut av den grumsete delen av Napoli, mens den briljante Lila må ta andre midler i bruk. Man lurer hele tiden på hvilken av venninnene som er den briljante, eller om de kan være det begge to.

20150818_192638

Og så må jeg si at den norske oversettelsen var skikkelig fin. Ikke at jeg kan noe om italiensk eller oversetting, men det der fløyt skikkelig bra.

Trygg anbefaling fra meg.

Siri

 

3 kommentarer

  1. Det er noko feil med meg – heldigvis ikkje berre med meg – men også med ei av MINE briljante venninner.

    Venninna mi syns «Mi briljante» er ganske kjedeleg. Eg syns ho er skikkeleg kjedeleg. Ga til og med boka bort til svigermor da eg hadde 70 sider igjen! Så lite nysgjerrig er eg på kva som skjer med Lila og Elena. Men kva seier det om meg og mitt forhold til svigermor tru?

    I alle fall syns eg greia er oppskrytt. Eg klarte ikkje å få noko forhold til personane eller historia deira. Det var berre litt slik. Jaha, det skjedde med deg, javel.

    Trur folk syns det er så fantastisk å lese vakker nynorsk, at dei syns boka blir god av den grunn.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.