Bok: Sula av Toni Morrison

Sula - Toni Morrison, sirivil.no

So when they met, first in those chocolate halls and next through the ropes of the swing, they felt the ease and comfort of old friends. Because each had discovered years before that they were neither white nor male, and that all freedom and triumph was forbidden to them, they had set about creating something else to be.

Jeg er litt besatt av Toni Morrison, skal ikke legge skjul på det. Det er så ille at jeg etter å ha lest min første Morrison-bok, skjønte at jeg måtte spare på resten av bøkene hennes så lenge som mulig. Så jeg prøver å la være å gulpe dem ned på rekke og rad. Det går sånn passe.

Ok.

Vi er i den svarte delen av en liten by i Ohio på tidlig 1900-tall. Første verdenskrig er nettopp over, og det virker som hele verden går bedre tider i møte. Urmatriarken i Peace-familien har iallfall mer enn de tre betene som var det eneste hun eide den vinteren på slutten av 1800-tallet da mannen forlot henne.

Sula handler om ensomheten i å være menneske, spesielt når hele samfunnet bygger på et system som setter spørsmålstegn ved din egen menneskelighet. Sula sier nei takk til alle normer og konvensjoner, uten at hun blir en rebellklisjé. Altså, jeg elsker rebellklisjeer, det er ikke det, men Sula er noe ektere. Hun har ikke noe valg, hun hadde ikke visst hvordan man oppfører seg som folk om hun prøvde. Dermed blir hun en landsbyfreak, både utstøtt og selve limet som holder dem sammen på samme tid.

Sula er ikke hovedpersonen i boka, tror jeg, selv om den er oppkalt etter henne, men det spiller ingen rolle. Historien hennes blir fortalt gjennom de andre personene, og spesielt bestevennen Nel. Det handler om hvordan Sulas annerledeshet påvirker folk rundt henne, men aller mest handler Sula om et sterkt og unikt vennskap mellom to kvinner som trenger hverandre.

Jeg vet ikke om noen andre forfattere som forteller så effektivt og vakkert på samme tid. Plutselig våkner man fra et par siders underholdende og rørende beskrivelse av en bestemt hendelse i en familiehistorie, og skjønner at man nettopp har fått svar på et spørsmål som ble stilt for 100 sider siden, uten at man har savnet det før. Morrisons bruk av naturen og det selvfølgelige i menneskets overtro, er gjennomført, frodig og helt uten sidestykke, synes jeg.

Jeg prøver vel bare å si at hvis man skal lese én bok, så kan det godt være en av Morrison.

What was taken by outsiders to be slackness, slovenliness or even generosity was in fact a full recognition of the legitimacy of forces other than good ones. They did not believe doctors could heal − for them, none ever had done so.

S

8 kommentarer

  1. Enig. Selv om jeg leste den som pensum. Pensum er ikke det samme som frivillig, selv ikke når man kan lese pensum på sengekanten.

  2. Nå skal jeg være en frekk og ekkel kommentator som legger seg opp i noe jeg ikke har noe med, og si noe jeg har hatt lyst til lenge. Men jeg så i målene dine at du satser på å få betalt for noe du synes er gøy og nå skal jeg bruke hersketeknikken legge ansvaret over på deg, siden du da la opp til at jeg kan mene noe om dette. Jeg mener noen bør mene det er en bra deal å betale deg for å anmelde bøker. Så fremt anmelde bøker går under gøy, forresten.

    1. Omg, I! Nå ble jeg driiiitnervøs for hva du skulle si, også var det bare noe hyggelig. Godt spilt! Og takk for kompliment. Tror egentlig ikke boksnakket mitt teller som bokanmeldelser, men jeg synes absolutt det er veldig gøy. Håper du har en fin uke!

Legg igjen en kommentar til Matilde Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.