Bok: The Girls av Emma Cline

I wondered later if this was why there were so many more women than men at the ranch. All that time I had spent readying myself, the articles that taught me life was really just a waiting room until someone noticed you — the boys had spent that time becoming themselves.

Jeg har endelig lest den, en av fjorårets største instagramhits. I The Girls av Emma Cline ser middelaldrende Evie tilbake på sommeren 1969, da hun var 14 år og ble med i en drapssekt. Jepp.

De av oss som lever på true crime-podkaster er godt kjent med den kjendisbesatte massemorderen og sektlederen Charles Manson. The Girls er inspirert av hendelsene i forkant av Manson-drapene, men handler ikke om lederen av sekten. Den handler om jentene som følger ham.

For Evie blir møtet med jentene, og spesielt 19 år gamle Suzanne, begynnelsen på en kraftig forelskelse. Jeg finner ikke noe bedre ord for det som skjer, selv om noen helt sikkert vil argumentere for at det ikke er noe romantisk i Evies betatthet (i så fall en interessant diskusjon). Emma Cline bruker en tenåringsjentes ekstreme observasjonsevne til å si noe stygt, men også fint, om hengivelse og jakten på et sted man passer inn.

The sun spiked through the trees, like always — the drowsy willows, the hot wind gusting over the picnic blankets — but the familiarity of the day was disturbed by the path the girls cut across the regular world. Sleek and thoughtless as sharks breaching the water.

The Girls er en bok full av deilige motsetninger. Kontrasten mellom drapenes grusomhet og den dovne, svermeriske stemningen mellom jentene, gjør historien både interessant og ubehagelig. Litt som jentene selv. Sett med Evies øyne er de både fortryllende og heslige. Dette er en dobbelthet jeg ofte savner når skjønnlitteratur handler om (spesielt unge) damer. At de får plass til å være begge deler, hvis du skjønner hva jeg mener?

Nå kan jo de små dryppene av ubehagelige detaljer rundt blodige, nærmest rituelle knivdrap virke avskrekkende på mange, men jeg synes det er både effektivt og på sin plass i en historie om en gjeng som både må og skal ses i lys av det de endte opp med å gjøre.

Hvor grensa mellom hjernevasking og bevisst handling går, blir utforsket gjennom Suzanne og hennes forhold til den yngre, mer naive Evie. En både vond og vakker fortelling, som gjennom Evies uerfarne perspektiv gir mulighet for flere tolkninger, alle like interessante.

Noen ganger er jeg usikker på om heterofili eksisterer på ekte.

Boka anbefales, iallfall!

Siri

4 kommentarer

  1. Oi, man kan ikke dømme en bok etter omslaget! Synes dette så ut som lettbent strandlektyre, men så feil kan man ta. Jeg vil ikke si at jeg er veldig into true crime, men jeg er definitivt nysgjerrig!

    1. Det var en skikkelig digg bok å lese på stranda, men definitivt noe annet enn lettbeint romantikk, ja!

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.