Bok: The Power av Naomi Alderman

The Power - Naomi Alderman


Innholdsadvarsel: Denne boka inneholder all mulig dritt. Vold, voldtekt, krig, tortur, mm.


Folkens, jeg har lest en sci-fi-klassiker. Ok da, den er kanskje ikke en klassiker ennå, men det blir den. Lover. Jeg elsket den på det groveste.

Her er greia: Et av forsvarsprosjektene under andre verdenskrig får uante følger når jentebabyer 50 år senere begynner å fødes med et organ som gjør det mulig for dem å sende eletriske støt. Vi snakker sånne skikkelige Pikachu-støt. Menn har ikke lenger et fysisk overtak på kvinner, og The Power handler om hva som skjer når en av vår verdens mest grunnleggende maktstrukturer blir snudd på hodet.

Nothing special has happened today; no one can say she was more provoked than usual. It is only that every day one grows a little, every day something is different, so that in the heaping up of days suddenly a thing that was impossible has become possible. This is how a girl becomes a grown woman. Step by step until it is done.

Jeg ble skikkelig gira, selvfølgelig. Kunne nesten føle det sitre elektrisk under huden, ble forført av noen av de tidlige sjokkscenene i boka. Tenk å ha den makten, liksom. Tenk å være i et rom fullt av menn og vite at du kunne tatt dem ut? Tenk å være på joggetur alene i parken, og slippe å snu deg for å se om han fyren du nettopp passerte løper etter deg? Tenk på friheten, liksom. Friheten! Sånn føltes min rimelig selvopptatte oppjazzethet i begynnelsen av The Power.

Det i seg selv hadde vært en deilig leseropplevelse, en jeg fint kunne anbefalt når vi diskuterer sci-fi i en krok på et kjøkken en vinternatt. Men det som gjør The Power til en skikkelig klassiker, en solid roman og en bok jeg håper mange leser, er at den utvikler seg fra en ren maktfantasi til å si noe om makt generelt. Om hva den gjør med de som får den og de som mister den. The Power klarer å bruke den lille powertrippen man (kanskje spesielt som kvinne, da, jeg skal ikke benekte det) går på i den første delen av boka, til å understreke poenget og plottet.

«It’s starting already. Have you seen the numbers on domestic violence against men? On murders of men by women?»
He has seen those numbers. He carries them with him like a lozenge og ice lodged in his throat.

Såkalt genderswapping er et vanlig, feministisk virkemiddel for å understreke ubalanse eller ren og skjær teithet i hvordan et kjønn (ofte kvinner) blir framstilt i popkultur. The Power er veldig mye mer enn en feministisk pekefinger. Den er noe så sjeldent som spekulativ fiksjon der både premiss og gjennomføring sitter som støpt. For fysisk makt er ikke isolerbar, den siver utover og plutselig skulle det bare mangle at en som nyter godt av maktstrukturen setter navnet sitt på arbeidet ditt. Kjønn er ikke en pepperkakemann- og en pepperkakedameform som man presser ned i deigen til det ikke er plass til flere og man spiser opp restene.

The Power av Naomi Alderman

Sånn kort fortalt så digger jeg denne boka så grovt fordi den balanserer spenning og smarthet helt perfekt. Den undervurderer aldri leseren, men tar underholdningsbehovet på alvor. Det er en fuckings drøm for meg. Sci-fi er god når den sier noe om hvordan det er å være menneske. The Power er god, ikke bare fordi den er underholdende, spennende, smart, men fordi den sier noe om vår verden. Den vi ikke har funnet på.

Astrid Lindgren sa: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. Det tror jeg Naomi Alderman er enig i. Les den.

Siri

2 kommentarer

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.