Meny Lukk

Bok: This Is How You Lose Her av Junot Díaz

this is how you lose her - sirivil.no

This is when my boys claim they would have pulled a Total Fucking Denial. Cassandra who? I was too sick to my stomach even to try. I sat down next to her, grabbed her flailing arms, and said some dumb shit like You have to listen to me, Magda. Or you won’t understand.

This Is How You Lose Her er en samling korte historier, men kan også leses som kapitler i samme fortelling. Hovedstemmen tilhører Yunior, en amerikansk dominikaner med, eeeeeh, trofasthetsproblemer. Utroskap er et gjennomgående tema i boka, for hva gjør du når du er en mann som lever opp til alle playerstereotypiene knyttet til din kulturelle bakgrunn? Innfinner du deg med å være en sucio? Har man egentlig lov til å ha kjærlighetssorg når man ødelegger for seg selv på den måten?

You had hoped the gene missed you, skipped a generation, but clearly you were kidding yourself.

Dette er en forenkling This Is How You Lose Her egentlig ikke fortjener. Blant Yuniors romantiske oppturer og nedturer, finner vi historier om innvandring, sykdom og familie. Borens tragiske historie flettes inn i hverdagen som dominikansk-amerikansk arbeiderklasse på en hjerteskjærende måte, og er både bakteppe og motivasjon for Yuniors egen utforskning av livet som ung mann. Det viser seg vel også at kjærligheten ikke trenger å være verken bra eller dårlig, den kan være begge eller ingen av delene.

Man skulle tro at det gatesmarte språket og Yuniors klasseutgangspunkt skulle gjøre This Is How You Lose Her til en bok med et rått preg, og det sier vel kanskje mer om meg enn om bok og forfatter, at jeg ble så overrasket over hvor elegant den er. Yuniors klare blikk på sin egen situasjon, hans villighet til å plukke fra hverandre og vise fram sitt eget bedrag, om ikke med partneren sin, så iallfall med leseren, er veldig tiltalende. Jeg ble forsinket til middag fordi jeg bare måtte lese resten av boka. Det er så bra.

Også er det selvfølgelig dette:

The running is going splendid and then six months in you feel a pain in your right foot. Along the inside arch, a burning that doesn’t subside after a few days’ rest. Soon you’re hobbling even when you’re not running. You drop in on emergency care and the RN pushes with his thumb, watches you writhe, and announce you have plantar fasciitis.

You have no idea what that is. When can I run again?

He gives you a pamphlet . Sometimes it takes a month. Sometimes a year. He pauses. Sometimes longer.

That makes you so sad you go home and lay in the dark.

Hvis jeg ikke har vært tydelig nok til nå: Jeg anbefaler This Is How You Lose Her på det sterkeste.

Siri

(Ja, jeg vet at Junot Díaz er en mann, jf. dette.)