Bøkene jeg la fra meg

I dag hadde jeg tenkt å blogge om boka Bare én natt av Simona Ahrnstedt. Problemet er bare at jeg ikke har lest den. Eller, rettere sagt: jeg har bare lest 120 av de nesten 500 sidene, så det blir ikke helt riktig å bestemme meg for hva jeg synes om den. På et vis bestemte jeg meg likevel for én ting i det jeg la den fra meg, nemlig at det ikke var noe for meg.

image

Det er lenge siden jeg begynte å legge fra meg bøker som ikke fenget. På et tidspunkt ble jeg så overveldet av alle bøkene jeg hadde lyst til å lese, at jeg ikke klarte å bruke tid på de av dem det viste seg at jeg ikke hadde lyst til å lese. Likevel synes jeg det er noe beundringsverdig over å ta ansvar for å gjennomføre noe man har begynt på, uansett hvor tvangsmessig det kan virke. Så de siste årene har jeg prøvd å lese mer enn 15 sider før jeg gir meg, i tillegg til at jeg prøver å bare lese én bok om gangen. Det går sånn passe.

Etter 120 sider i Bare én natt skjønte jeg at dette ikke bar riktig timing for en sånn bok. Jeg har ikke noe imot lettbeint romantikk og erotikk i litteraturen, jeg synes det til tider kan være både underholdende og rørende. Problemet er som regel timingen. Jeg må faktisk være i ganske dårlig humør for å sette ordentlig pris på det. Nå mener jeg ikke at jeg må være litt sur en dag, men at jeg må gå rundt med en gråværssky over hodet og en følelse i brystet av at ingenting betyr noe. Det skjer jo i perioder. Det er i de periodene jeg setter pris på en skikkelig romance novel. For eksempel leste jeg Outlander på halvannen dag for et år eller tre siden.

Heldigvis er jeg ikke inne i en sånn periode nå, selv om jeg var i ganske dårlig humør i går, og ikke helt vet om det kommer til å fortsette i dag. Jeg var heller ikke i en sånn periode i høst, da jeg prøvde å lese Et helt halvt år.

Som sagt har jeg ingenting imot sjangeren, og man kan helt sikkert diskutere hva som tilhører hvilken sjanger også, det er bare veldig avhenging av timing for min del. 150 sider i Et helt halvt år klarte jeg før jeg ga opp. Sikkert en fin bok, sikkert rørende og livsoppkvikkende, som en kunde sa, bare ikke for meg. Iallfall ikke akkurat da.

Jeg kommer sikkert til å se filmen og grine masse.

Siri.

26 Comments

  1. Jeg kommer garantert til å grine masse av filmen. Jeg elsker boken!

    Det har vel bare vært en bok jeg ikke har lest ferdig – Inferno av Dan Brown. Men jeg tvang meg gjennom en forferdelig kjedelig bok kun fordi jeg fikk den i julegave av en venninne. Husker ikke hva den heter, men det er ikke viktig. Den blir ikke anbefalt videre for å si det sånn.

  2. Jeg leste ferdig Merket i «House of Night»-serien fordi jeg fikk den i bursdagsgave en gang. Angrer. Orket ikke å lese mer enn 30 sider i Fifty Shades. (Orker ikke å skrive hele tittelen en gang. Urgh.) Var skeptisk til Et helt halvt år, men koste meg og gråt en del.

    1. Jeg har derimot lest Fifty Shades! Det var et makkverk, selvfølgelig, men ganske interessant at jeg leste ut den og ikke Et helt halvt år.

  3. Jeg får heller ikke til å lese denne typen bøker. Føler meg derfor som et utskudd blant andre av det kvinnelige kjønn som tilsynelatende sluker slike bøker rått, men har innfunnet meg med at jeg kan veldig mye om 2. verdenskrig isteden.

  4. Har akkurat lagt frå meg Vingebelastning. Klarte ikkje å engasjere meg i hovudpersonen. Fikk berre lyst til å be han om å ta seg saman. Og det orkar eg ikkje over fleire hundre sider. Eg har også funne ut at eg ikkje klarer å lese bøker som er anbefalt av folk som har tittelen «bokinspirator».

      1. Det er eit kjøle vanskeleg spørsmål. Undset, Hoem, lyrikk mest norsk, Shantaram, Saman er ein mindre åleine, Auster, krim helst nordisk. Også hadde eg eg ein lang Irving-periode, men no har vi gått frå kvarandre. Og herlighet, no heldt eg på å gløyme Gabriel Garcia Marques! Men kanskje er «Svar på brev frå Helga» det vakraste eg har lest.

            1. dic:Pseartisularmente bm acho que os gráficos poderiam ser ainda mais bonitos do que a lindeza atual, mas quanto a visão isométrica de Diablo, não se tem o que discutir. É praticamente pré-requisito no gênero chapa. Se mudarem a câmera vira outro jogo.

  5. Kjenner igjen at man må være i riktig humør for enkelte bøker. Heldigvis kommer det som regel en dag hvor boka passer. Burde nok bli flinkere til å legge bort bøker jeg ikke liker. Men det er jo alltid et håp om ar jeg skal like dem litt bedre når jeg bare har lest litt lenger…

  6. Jeg legger også fra meg bøker innimellom, men tar dem som regel opp igjen når det passer bedre. Som du sier så må man være i riktig humør for at noen bøker skal fenge. Jeg leste Me Before You i fjor og gråt som bare det. Ser for meg at filmen kommer til å være en typisk gråtefilm og. Gleder meg litt da!

  7. Min farmor sa en gang: «Du kan få legge fra deg boka, men les 100 sider først. Da har du gjort deg opp en mening om du liker den eller ikke.» Jeg tror hun hadde rett.

  8. Jeg prøver å bli flinkere til å legge fra meg bøker jeg ikke liker, men av og til leser jeg dem ferdig bare sånn at jeg kan skrive en litt sint omtale etterpå.

  9. Jeg fikk en gang en bok om et siamesisk tvillingpar i gave. Trodde kanskje det var litt biografisk først, men nei, det var fiksjon. Og dritt dårlig. Det er en generell trend at jeg legger fra meg bøker jeg har fått.

  10. Jeg ender alltid med en dårlig løsning. Slutter å lese i bøker jeg ikke leser, men føler jeg ikke kan starte på noe nytt. Så vinner Netflix. Men nå er jeg ferdig med Havboka (tommel opp!) og skal begynne på Vingebelasting (som ikke kommer så godt ut av denne tråden) og som er en gave (enda bedre odds), men har trua!

  11. Det er ikke mange bøkene jeg har lest det siste året, dessverre. Men de fire norske versjonene av outlander slukte jeg rått! Nå må jeg vel lese resten på engelsk. Kjenner at motivasjonen ikke er der.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.