Meny Lukk

Category: Hva skjera (page 1 of 21)

Sommer 2017. Dessverre ikke tits out. Ellers bra.

Badering i Knutevika på Senja

Hei, bloggen!

Sommeren startet med noen helt prima uker i Harstad. Våren hadde nettopp begynt, det var seriøst bare to uker siden jeg hadde instagrammet de første gåsungene på trærne. Kanskje Nord-Norge hadde skjønt at jeg var helt på nippet, at jeg var ett vått ullsokkpar unna å pakke en lett sekk og bli borte for alltid.

Gressholman, Harstad

Jeg vet at alle synes det er deilig med de første sommerdagene. Luft mot innestengt kropp, å bli blendet av sola i trikkevinduet, føtter som har glemt hvor svalt gress og hvor varm asfalt kan være. Men det er annerledes i Harstad enn det er i Oslo. Vinteren i Harstad er lenger, mørkere, den trykker liksom på hodet fra alle kanter, på øynene og trommehinnene, gjør det tungt å puste og vondt å bevege seg.

Gressholman, harstad

Og så en dag bare slapp det. Vi skrelte av det ene laget etter det andre, boblejakke, ullgenser og supertrøye, til det bare var bikini igjen.  Jeg følte meg som et nyklekket rumpetroll, takknemlig, ivrig og letta. Jeg var så klar for å bare nyte sola, at jeg godtok at det ikke var greit at jeg ville gå toppløs. Jada, til vanlig ville jeg sikkert stått på krava, sutra eller trua meg til å få ha puppene ute, men jeg hadde rett og slett ikke mer bensin på tanken. Hadde brukt opp alt på å overleve vinteren med vettet i behold.

Nord-Norge har verdens fineste strender, så det er ikke så farlig at svaet ikke blir like varmt her som på Hvaler. Faktisk har ikke Nord-Norge bare verdens fineste strender, Nord-Norge har verdens fineste sommer. Det mener jeg. Vinteren er helt, hundre prosent forjævlig. Sommeren er det flotteste og frodigste som finnes.

Så snudde det igjen, selvfølgelig, og jeg dro hjem. Hjem, hjem.

Groruddalen

Hjemme er i Oslo. Der fikk jeg badet naken på vei hjem i sommernatta, og så mye mer enn det kan man ikke be om. På en måte er det dobbeltnostalgisk å være i Oslo nå, for når jeg er det bor jeg jo hjemme hos mamma og blir 17 år igjen. Den siste bussen går klokka tolv, det er bare å forholde seg til det.

Jeg fant en franskbok fra ungdomsskolen i en boks i kottet på pikerommet mitt, og lurte på hvorfor Outlandish droppet det viktigste verset da de covret Aïcha. Er ikke hele poenget i den sangen at han bare: «Ahh, jeg elsker deg, skal gi deg masse gull og kjærlighet!» og Aïcha bare: «Ehhh… Jeg vil ikke ha kjærlighet, jeg vil ha like rettigheter.» (Exhibit A, exhibit B.) Du respect pour chaque jour, folkens!

Stoupa

Stoupa, Hellas

Vi dro på familieferie til Hellas. Stoupa, for å være mer nøyaktig. Det er på Peloponnes, og det er dit vi alltid drar. Jeg kjøpte meg en badering som ser ut som en donut, og det er det beste kjøpet jeg har gjort på veldig lenge. Skal det være plast i havet, så skal det for faen være en badering jeg sitter i.

Badering

Jeg jogget om morgenen, duppet i baderingen og leste hele dagen, ertet Bror 1 med døde biller om ettermiddagen. Vi dro til Mistras, så på ruiner, spiste is og meze, drakk mojitos og Myhtos. Lå nesten helt stille i to uker. Bortsett fra at jeg tvang Bror 2 til å løpe det tradisjonelle Sydenløpet, da.

Verdens varmeste løp har blitt en tradisjon for meg, og egentlig for hele familien. Jeg digger det, resten av familien hater det. Jeg er så glad i det, fordi det spiller virkelig ingen rolle hvor fort det går. Vi er jo på ferie. De andre hater det, for det er jo veldig varmt. Og slitsomt. (Løpsrapport fra dette løpet og et par andre løp kommer snart.)

Verdens varmeste 10k

Bror 2 hatet meg for å tvinge ham til å løpe, men han løp noen minutter fortere enn i fjor, og hvis han fortsetter sånn, løper han snart fortere enn meg, så jeg vet ikke hvor mange år til jeg kommer til å tvinge ham til å løpe. En av de mest forvirrende periodene i livet mitt, var da først den ene lillebroren min og så den andre vokste seg både større og sterkere enn meg.

Stoupa beach

Tenk deg hvor digg det er å være svett og solkremklissete to uker i strekk, når du nesten har glemt at det finnes steder med to innhøstinger i året og sol som funker. Dessverre kan jeg ikke flytte til Stoupa før noen gir meg et saftig forskudd på den bokserien om havfruesex jeg skal skrive, og det betyr at vi etter hvert måtte dra hjem igjen. For noe dritt.

En dag så jeg en fortvilet måke med en plastpose rundt halsen ved Botsparken. Hver gang den prøvde å fly, blåste posen seg opp til et seil og gjorde forsøket om til desperat flaksing. Det er det verste jeg har sett på en stund, og nå må jeg jo gi nordlendingene rett i at det skjer umenneskelige ting på Grønland.

Jeg og Bror 2 så What the Health, noe som viste seg å være en skikkelig dårlig liksom-dokumentar. Den var til og med dårligere enn Cowspiracy. Tenk å være opptatt av viktige ting, og så vanære det med sånt fjas. Blir irritert på vegne av veganere, veit du. Noen som vet om Pepsi Max er vegansk?

Heldigvis så vi også Hunt for the Wilderpeople, som var skikkelig søt.

Badering i Knutevika på Senja

Heldigvis duger badering like godt på Senja som i Hellas! Hallén, det er livspartneren min, hadde vært på Nord-Amerikas høyeste fjell i ferien, og var klar for å få gått litt mer på tur. Med «gå på tur» mener han «løpe opp på fjell», så jeg grein meg til å ha med både badering og rødvin. Forhold handler om kompromisser, ikke sant.

Knutevika på Senja

Midnattssola sto rett på teltet, baderingen fungerte godt i kaldt vann også, vi hadde to middager om dagen. Fjellene var kanskje litt i bratteste laget, men det var egentlig bra, for jeg hadde begynt å fantasere om at jeg skulle bli med opp på Stetind i løpet av sommeren. Det skal jeg ikke.

Her er jeg på vei opp på Segla, et av turistfjellene på Senja. Dritfin utsikt, dritekkelt stup.

Opp på Segla på Senja

Men det aller, aller viktigste som skjedde i sommer, er at jeg endelig føler at jeg løper på ordentlig igjen. Ikke fort, ikke langt, men det er løping.

Løping på Senja

Håper det fortsatt er noen sommerdager igjen.

Siri

Pausefisk

Bading i midnattssola

Jeg driver og jobber meg gjennom de 659 innleggene på denne bloggen. Sletter noen i skam, reopplaster bilder til andre. Du veit. Rydder opp litt. Jeg tar meg god tid, og det er en hyggelig aktivitet å pusle med på sengekanten.

Når jeg går gjennom innleggene mine, ser jeg at jeg har gått glipp av noen kjempeinteressante kommentarer her og der. For eksempel en om emotional labour, som Elisabeth skrev i november. Og jeg ser at jeg ikke har innfridd alle bloggønskene dere har kommet med. Så dette er bare en slags anerkjennelse av det.

Jeg har en liste der jeg skriver opp alt sånt, og kommer til å pusle meg gjennom det også etter hvert. Altså, jeg kommer til å skrive de innleggene, er det jeg prøver å si. Bare si fra om du er bekymret for at jeg har oversett forespørselen din, eller om du vil komme med et nytt ønske eller tips.

Nå tar jeg sommerferie på ekte. Tipper jeg er på bloggeren igjen i løpet av sommeren, og lover å si fra i alle kanaler. Enn så lenge er jeg som vanlig på Instagram (det er ikke noe interessant der) og logger treninga på Strava.

Om du vil være med i den bokklubben med lavest terskel i hele verden, så er du hjertelig velkommen. Vi skal lese «Arv og miljø» (Vigdis Hjorth) i juli, «Til fyret» (Virginia Woolf) i august og «Et lite liv» (Hanya Yanagihara) i september.

Håper du har en behagelig juni. Jeg skal lese, løpe og spise chips.

Savner dere og brb.
Siri

Best besøk

bestevænna

Sjekk her. Min bff er i Harstad! Seriøst!

Flaks hun er sprek, for hun ble tvunget til å være med på Harstadkarusellen på mandag. Sånn ellers har vi diskutert romantisk-erotiske bøker (blant annet Hate F@*k), hvilken vampyr som er den beste (mest sannsynlig en fra The Vampire Diaries eller True Blood), hvor grensa mellom kulturfitte og wine-mom går, og beskuet verdens nordligste steinkirke fra middelalderen (ok).

Her forteller hun om den lille hunden som hoppet i døden etter en pølse som ble kastet fra Preikestolen:

Hun har selvfølgelig fått låne One Direction-sengetøyet mitt, og det er det ikke hvem som helst som får. Skulle egentlig bare mangle, det er jo hun som har gitt meg det. Jeg er blid og fornøyd og tror jeg skal takle den siste resten av vinteren.

Siri

Dupping

Jeg har blitt en sånn som bader.

Siri

Påskeegg småskeegg

Her er det som skjedde:

Moren til Hallén er kjempegrei. Så grei at hun ikke bryr seg om at jeg er en slask, så grei at hun alltid har Pepsi Max når jeg kommer på besøk, så grei at hun sender påskeegg i posten til Harstad.

Påskeegget kom i dag, jeg så det stikke opp av postkassa da jeg var på vei ut på løpetur.

«Gi meg litt godteri», sa jeg da jeg kom inn.
«Vi har ikke noe godteri», sa Hallén.
«Jo, vi fikk jo påskeegg fra fru Hallén i dag», sa jeg.
«Ja, men det er jo ikke påske ennå», sa han.

Og så fulgte en lang diskusjon om hvorvidt det er lov å spise godteri fra påskeegg før påske.

Hans poeng: påskeegg spiser man bare i påsken, ellers kan man plutselig spise påskeegg når som helst, og da mister påskeegget hele sin sjarm.

Mitt poeng: vi har ikke godteri i huset, gi meg godteri, vi kan fylle på påskeegget seinere.

Det ble såpass opphetet stemning at Hallén tok med seg påskeegget på badet mens han dusja, for at jeg ikke skulle smugspise av det. Se, der ligger det, fortsatt postinnpakket:

Så foreslo Hallén at vi kunne avgjøre det hele ved å sende melding til Kristine og høre hva hun synes. Kristine er lege, men ganske ok likevel. Til vanlig ville jeg syntes det var en dårlig idé, for Hallén og Kristine er enige om veldig mange ting, for eksempel at alle skal ha likt bestikk når man spiser og at barn er bra. Siden det handlet om godteri, var jeg likevel rimelig sikker på at hun ville dømme i min favør.

Men nei. Hun sa også at jeg måtte vente til påske. Jeg klikka fullstending og rørte voldsomt i pannekakerøra.

Jeg vet ikke når påsken begynner, engang. Er det på fredag, er det når den første påskekrimmen går på NRK, er det på palmeviftingsdagen, har det noe med et lam eller slakting av førstefødte sønner å gjøre?

I mitt barndomshjem fikk vi ikke ett stort påskeegg. Brødrene min og jeg hadde hvert vårt lille påskeegg, og de lå på stuebordet hele påska. Inni hvert egg lå det en liten, fluffy kylling, som hver morgen og kveld tryllet fram noen godteribiter. Sånn er det fortsatt, om jeg er hjemme i påsken. Mamma sier at det er sånn fordi vi hadde spist opp alt godteriet med én gang, om vi fikk sjansen.

Men nå er jeg ikke hjemme hos mamma, jeg er voksen og i mitt eget hjem og min egen livspartner nekter meg å spise mitt eget godteri.

Jeg ble driiiitsur og sa: «Du bare elsker regler! Du elsker regler så mye at du finner på regler når det ikke er noe regler! Hva er det som har skjedd i livet ditt, for at du skal være så opptatt av å legge begrensninger på tilværelsen din? Hæ?»

Jeg ble så sur at jeg gikk til byen, kjøpte det største påskeegget jeg fant, fylte det med godteri, gikk hjem, la meg på sofaen og spiste av egget mens jeg holdt blikkontakt med Hallén.

Dessuten kjøpte jeg M&Ms med peanøtt, og det er Halléns store svakhet. Så nå har begge to spist av påskeegget før påsken har begynt.

Hilsen Siri,
tverr

Ikke vææær så dramatisk

fjell i tåka da

mordor

Jeg vil si en ting, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det, for jeg vet egentlig ikke helt hva det er jeg prøver å si. Før jeg sier det, så vil jeg også understreke at jeg har det fint, så du trenger ikke bekymre deg for meg. Det jeg vil si, er noe sånt som det her:

Det er lov å ta seg god tid når man trenger det. Man må ikke alltid rive av plasteret i én kjapp bevegelse, man kan for eksempel legge det i bløt eller bare pirke litt på det hver morgen til det faller av av seg selv.

Siri