Da jeg passet på en baby

20151005_105558 (1)

Her er det som skjedde: Babyen begynte å gråte. Jeg visste ikke at det går an å gråte på den måten. Et par ganger i løpet av livet har jeg sett aggressiv hulkegråting, og intensiteten på denne babyen var langt forbi det. Hele den lille kroppen rykket urytmisk, armene bokset vilt og utaktisk, beina drev med en slags luftjogging i utakt. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd den hadde et anfall av noe slag. Jeg visste bedre fordi Matilde hadde forklart meg bedre.

Etter et langt minutt med for og imot, løftet jeg den opp fra krybben. Er krybbe noe alle babyer ligger i, eller er det bare et bibelsk navn på et trau i en stall? Uansett, nå hadde jeg tenkt å skrive at jeg plukket den opp, men det hadde vært en nedvurdering av innsatsen som måtte til for å få den opp. Jeg måtte bruke begge henda for å passe på nakken, samtidig som jeg ble overrasket over hvor tung en baby er. Jeg var mer konsentrert enn når jeg løfter markløft. Babyen sluttet ikke å gråte, men nå hang den jo på en måte etter armhulene, flere babylengder over gulvet, så det var forståelig. Jeg begynner å gråte på seks meter over bakken.

Jeg lot babyen ligge i bønneform på brystet mens jeg gikk noen runder rundt kjøkkenøya. Bønneform virket å være dens foretrukne stilling. Melvin tittet så vidt opp da jeg beveget meg mot kjøkkenbenken, men la seg raskt ned igjen i sofakroken. Babyen var stille, men orma seg litt. Jeg prøvde å sette meg ned for å klappe Melvin litt, det var uaktuelt. Hvis du aldri har hørt babygråt før, så føles det som da du var liten og hoppet av huska for seint, så du landet rett på rumpa på sandkassekanten og fikk et slags kjerringstøt opp gjennom ryggraden. Jeg prøvde å legge Baby på babymatta. Det er en matta for babyer, med en bøyle med dinglende julepynt (?) over. Sånn babyer liker, bare ikke akkurat da.

20151005_102242 (1)

Så jeg varmet opp melk ved å følge Matildes instrukser til punkt og prikke. Instruksene hennes var egentlig bare: Vennligst ikke kok babyen min fra innsiden. Så jeg tok temperaturen på melka både med den elektriske måleren og med en dråpe på håndleddet. Jeg vurderte også å ta en liten smak, men kom på at jeg er enig i den sosiale normen om at vi begrenser antallet mennesker vi synes det er ok å innta kroppsvæskene til. Først prøvde jeg å fikse melk mens jeg hadde en baby på armen, men det virket for risky. Plutselig tenkte jeg bare på veldig myke babyskaller og veldig harde kjøkkengulv.

Så jeg la Baby på matta si, selv om den skreik. Høyt. Hallén sier at babyer ikke har autofokus, og jeg, babyeksperten, tror det er derfor de ser så overrasket ut når de en gang iblant slumper til å fokusere på noe. Som for eksempel julepynt. For øyeblikket fokuserte denne babyen bare på å lage kvalm.

Det går mye raskere å ordne ting med to hender, så ganske raskt hadde jeg en baby i armkroken og en flaske morsmelk i hånda. Og da var jeg søren meg ikke så sikker på om Hallén, lege og funfactentusiast, har rett i det med babyfokuseringa. For jeg er rimelig sikker på at babyen fokuserte på den flaska. Han slappet av i beina, lagde duckface og nesten slo flaska ut av hånda mi. Og så fikk jeg en oppvisning i grådighet. Det er noe av det mer glupske jeg har sett, og jeg har vært på Super Duper Burger tidlig en lørdagsmorgen. Den babyen drikker altså en liter melk i døgnet, og det er det sjukeste jeg har hørt, for babyer er kanskje overraskende tunge, men ÉN LITER MELK. Har du holdt en melkekartong en gang? Hæ? Den er jo nesten større en en baby! Tenk hvis jeg skulle drikke 15 liter melk om dagen! Det blir sånn som han i Luksusfellen som må dytte et tonn melk opp en låvebru fordi han bruker så mye penger på melk i måneden! Det er så grovt gjort, det, men denne babyen følte ingen skam.

Etterpå bare lå babyen der. Jeg satt helt stille. Den tomme flaska sto på bordet ved siden av oss. Melvin kom og la seg inntil. Jeg tenkte at dette er jo hyggelig, og kom på at jeg måtte ha Baby litt på skulderen, i tilfelle den måtte rape. Det måtte den. Så fikk den ligge i bønne på brystet igjen. Det så sånn ut:

20151005_112236 (1)

Jeg sendte dette bildet til Hallén, og jeg er rimelig sikker på at det boostet sædkvaliteten hans til himmels.

Jeg turte ikke røre meg. Faktisk følte jeg meg litt som et gissel. Tatt til fange av en bønne. Så jeg begynte å legge en plan for hvordan jeg skulle få bønna tilbake i bønnepoden sin uten at den våknet. Jeg skulle bevege meg på verdens stilleste og smidigste måte bort til babysenga, faktisk skulle jeg nesten flyte bort dit uten å vekke Baby. Akkurat i det jeg skulle i gang med flytinga, prompa Baby. Det var en skikkelig drøy promp. Melvin skvatt, det vibrerte i hele sofaen. Jeg lo og hadde et nytt høydepunkt i babykarrieren min.

Og så hadde det gått 55 minutter og Matilde kom hjem fra aurahealeren sin. Neste gang skal du lære å skifte bleie, sa hun.

Siri

15 kommentarer

  1. åh, dette likte jeg! trodde du passa Baby kjempelenge (men det var kanskje nok?). du verden så mye man må gjøre på en knapp time.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.