Det blir ingen treningsoversikt på en stund


spm

Halla, H!

Jeg svarer på kommentaren din på denne måten, for jeg tror det er to andre lesere som lurer på det samme.

Nå viser det seg jo nemlig at jeg ikke har plantar fascitt, jeg har en fakkings rift i senehinna under foten. Derfor skal jeg ikke si noe som helst om plantar fascitt. Heldigvis (eller kanskje uheldigvis) er det jo en haug av folk som til enhver tid har plantar fascitt, så du kan jo kanskje ta en prat med noen av dem? Se i kommentarfeltet på dette innlegget, for eksempel. Eller så kan du jo gå til en lege som ikke bare kommer til å se rart på deg og si «eh, slutt med all den løpinga, da?».

På grunn av denne riften i foten min, skal jeg egentlig ikke gjøre noe som gjør vondt. Det må liksom gro, og sånt tar liksom tid? Ganske uhørt. Så i en helt grotesk plottwist, har jeg lagt treninga på hylla for nå. Eller, jeg har godtatt at når det etter hvert gror og jeg kan begynne å løpe litt igjen, så kommer jeg til å være i tidenes dårligste form uansett. På den måten blir den lille treninga jeg faktisk får gjort, en bonus, og jeg trenger ikke å få løpepanikk hver eneste dag. Ga det mening i det hele tatt?

20150410_182442

Jeg går tur. Helt sikkert mer enn jeg egentlig burde, med tanke på foten, men jeg klarer ikke la være. Det handler om å ikke bli gæærn. Jeg trener litt styrke. Jeg har begynt å vurdere å sykle litt, men det sitter langt inne. Jeg kunne nok ha stått mer på ellipsemaskinen enn det jeg gjør, men det handler også om mental helse. Det kommer til å ta lang tid, sikkert et halvt år, før jeg kan løpe noe særlig igjen, og så lenge kan jeg ikke stå og jokke innendørs, ass. Det går bare ikke for meg. Kanskje det går for deg, H?

Så når du spør hvordan jeg legger opp ukene mine med tanke på trening, og hvordan jeg takler drittfoten best mulig, så er vel svaret på begge at jeg ikke gjør det. Det nærmeste jeg kommer en måte å takle dette på, er at jeg prøver å tenke på det som en slags personlig utviklingsgreie. At jeg har godt av å drive med litt andre ting enn bare løping. At jeg får leste mer enn ellers, at jeg ikke trenger å stå opp tidlig for å rekke løping før dagen begynner, at jeg kan reise bort uten å ta med treningstøy. I teorien finnes det jo mange ting i livet som er viktigere enn løping, jeg må bare lære meg å vite det med hjertet, ikke bare med hjernen. Foreløpig går akkuart det sånn passe.

(Bare sånn for ordens skyld: Det ikke nødvending å skrive at det er synd på meg i kommentarfeltet, for det er det ikke, og jeg har det helt fint med denne uløpbare situasjonen. Lover å si fra når jeg trenger at noen trøster.)

God bedring til alle!

Siri

16 Comments

  1. Wow, takk for fyldig svar da gitt. Kjipt å høre om riftet. Men når verden gir deg en på trynet er det bare å slå tilbake. Du er kjempeflink, blir imponert over holdningen din.

    Som du sier, livet er mye mer enn bare løping. Det merker jeg også godt, og det går faktisk overraskende bra. Jeg kan jo RØRE meg, og holder foreløpig ut med både litt sykkel og ellipse for å ikke gå helt på veggen.

    For meg er det egentlig å være ute i marka som savnes mest nå når jeg ikke skal gå noe særlig heller. Frisk luft liksom. Ikke innestengt jævli treningssenterluft.

    God bedring, fortsett å blogge. Du skriver faens så bra! Også om alt annet enn løpinga!

    1. Så bra at du er fornøyd med svaret.

      Helt enig om at det er verst å ikke kunne være så mye ute. Synes også det er litt stress å ikke bare kunne stikke ut en tur når alt annet blit litt mye, eller når jeg trenger å være alene.

      Men du, god bedring, a! Kan du ikke fortelle litt hvordan det går underveis?

      1. Det skal jeg gjøre! Hadde behandling nummer 3 med trykkbølge idag. Vet ikke helt hvor mye jeg tror på det, men skal prøve det som er mulig.

        Ellers iser jeg ned leggene 2 ganger daglig, ruller leggene evigmye på massasjerulle, masserer sena med en ball og kjører tåhev på tåhev på tåhev. Blir litt koko.
        Og leser kjærringråd på internett til de tyter ut av øra.

        1. Haha, det høres ut som du har dekka de fleste rådene jeg har hørt, iallfall! Håper det går bedre med deg snart, da. Har du merka noen bedring, eller?

  2. Noe sier meg at dette kommer til å gå bra – og det til tross for at det mellom linje her tyter frem at du nok ikke er den mest tålmodige sjelen når det kommer til påtvunget løpe-fri…. men der er du jo ikke alene om å være! Nei – å være langtidsskada er noe dritt så tvi tvi, take care og kom sterkere tilbake! Det siste er en ordre ;-)

  3. Mener ikke å være kvalmende gladkristen her, men sykling blir faktisk gøy! Det blir ihvertfall mye bedre jo flinkere man blir. Jeg spinnet som en gal da jeg ikke kunne løpe, og følte faktisk at løpeformen ikke hadde dalt så mye, med andre ord blitt vedlikeholdt ganske bra av syklinga :) håper det går bedre etterhvert!

    1. Ja, jeg tviler ikke på at sykling er god trening eller bra for formen, ass. Jeg bare vil ikkkkkkeeeeeeeee.

      Herregud, sjukt bra å spinne som en gal gjennom hele skadeperioden. Da er du laget av noe hardt noe.

  4. For noen dager siden så jeg en mann som kjørte ståhjuling i Pilestredet! Det er noe for fascitten.

    Jeg vil og gladkristne syklinga litt, om ståhjuling ikke er utfordrende nok. Det er ikke like bra som løping, men det er på lik linje et helvete innendørs og ganske fint utendørs.

    1. Ståhjulinga har jeg foreløpig til gode, men prøvde sykkelen i går. Jeg trenger nok noen måneder på å bli overbevist om at det er noe for meg, men er ganske sikker på at det blir bedre når snøen i skogen blir borte.

      Du får si fra hvis du har noen trivselstips når det kommer til sykling.

  5. Jeg skjønner ikke at en ikke kan være like mye ute, uten å løpe? Kom deg ut da. Gå til jobben. Ta på ull. Ta på vindtett når det blåser. Se på sola. Ny asfalt. Kos deg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.