Det er lov å være dårlig

20160106_120139

Jeg er for opptatt av at jeg er mye dårligere til å løpe nå, enn det jeg har vært før. Det skal jeg slutte med. Jeg skal slutte med å hele tiden tenke på hvor lett jeg løp en bestemt bakke før, jeg skal slutte å alltid skrive «lol» på stravaoppdateringene mine, jeg skal slutte å tenke at det kanskje ikke er noen vits i det hele tatt.

Det er bare løping.

Jeg skal begynne å tenke at det er lettere å komme seg tilbake i form, enn det er å komme seg i form første gang. Jeg skal begynne å tenke at jeg jobber med saken. Jeg skal slutte å fortelle alle at jeg er i dårlig form fordi jeg har vært skada. Ting er som de er, museskritt er den eneste veien framover, og det går ikke noe fortere hvis jeg skal mimre og unnskylde meg hele tiden. Kanskje det til og med går litt treigere, fordi jeg blander sammen det jeg gjøre for å bli i bedre form (holde foten frisk, legge et grunnlag, unngå å bli skada igjen), og det jeg skulle ønske jeg måtte gjøre for å bli i bedre form (løpe fort akkurat nå!).

For det er lov å være dårlig. Faktisk tror jeg man lærer mer av å være dårlig enn å være god, men det er selvfølgelig mye morsommere å løpe fort enn sakte. Nå har jeg ikke engang tatt med i beregningen at det som er sakte for meg, er fort for noen andre, men så er jo det som er fort for meg, sakte for noen andre igjen, så det balanseres vel ut.

Uansett tror jeg kanskje jeg får konsentrere meg om alt det jeg kan lære av å drasse rundt på dette vraket. Det kan til og med hende at jeg, når jeg i juni en gang merker at formen er på vei, klarer å la være å overdrive, klarer å la være å bli altfor opphengt i detaljer, og vet at en dårlig dag bare er en dårlig dag.

Ikke at det skal bli en positivitetsfest med affirmations og jakultur her inne, assa. Det lover jeg. Noe sånt hadde jeg ikke orka. Jeg skal bare slutte å syte så mye.

Siri

8 Comments

  1. Amen! ;-) (ps. synes ikke du syter men så har jeg ikke sjekka strava da… det kan jo hende jeg går glipp av mye syting der)

  2. åhh hallo, dette trengte jeg etter en mislykka tur ut på bygdøy i dag. låra var så verkete og jævlige at jeg ikke makta annet enn å gå til kongsgården og vente på bussen. jeg tenkte at jeg aldri kunne legge ut den turen på strava (så flaut), men jeg tror faen meg jeg skal gjøre det likevel. med en god dose sarkasme og en del lol. museskritt på alle plan.

    jeg tenker ofte at det ikke er noe vits, men så husker jeg så godt hvor deilig det var å fly av sted. skal komme meg dit igjen.

    1. Vi kommer oss dit! Og når vi kommer oss dit, er vi litt sterkere enn forrige gang vi var der. Dobbel kudos for Bygdøy.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.