Det er tre dager siden jeg sletta twitterkontoen min.

En gang sa Hallén til meg at jeg ikke åpner kjeften med mindre jeg er ekspert på området samtalen dreier seg om. Han mente det ikke som en kompliment, han mente det som en påminnelse om at det går an å gjøre en liten innsats i sosiale sammenhenger, men jeg ble kjempeglad. Jeg tror kanskje det er det fineste noen har sagt til meg. For det første fordi jeg skulle ønske alle kunne holde litt mer kjeft, og for det andre fordi jeg ikke oppfatter meg selv på den måten i det hele tatt. Det er mye støy rundt omkring, og jeg står for en god del av det.

Så en morgen satt jeg ved frokostbordet og hadde plutselig slettet twitterkontoen min. Jeg kunne sagt at jeg ble lei av hot takes og pappavitser, men jeg ble egentlig ikke det. Jeg kunne sagt at jeg ville konsumere mer bevisst, flere lengre tekster og færre unyanserte påstander, men det var noe jeg kom på i stillheten etter at jeg hadde toucha inn passordet og valgt deaktiver.

Jeg ble lei av mitt eget mas. Av å tenke en tanke og kringkaste den ett sekund senere. Ikke at jeg syntes noe synd på følgerne mine, det var ikke mange av dem og de var der på eget initiativ, jeg var bare litt lei av meg selv. Av at jeg ikke alltid kunne la tanker være bare tanker. Jeg har denne bloggen, jeg har Instagram, trenger ett menneske mer enn to edder og galle-kanaler? Kanskje noen gjør det. Jeg gjør ikke det. Iallfall ikke akkurat nå.

Nå ser den halvspiste frokosten min sånn ut:

Alt er likt, men tweets er byttet ut med bok. Man skulle tro at det var en seier for hjernen og hjertet, men det finnes mange dårlige bøker og mange gode tweets, så det er ikke en selvfølge. (Dette er Innsirkling, og det er jo en god bok, da.)

Mest sannsynlig skaffer jeg meg vel en ny twitterkonto en gang. Kanskje allerede til høsten. Jeg merker abstinensene, jeg craver å vite hva jeg skal synes om ting og jeg craver å gi løse drittanker en nesten fysisk form. Jeg låser opp telefonen og trykker på den tomme plassen der twitterikonet pleide å være. Jeg vet ikke hvordan jeg skal holde meg oppdatert på One Direction, ironitrender og praktisk feminisme uten Twitter.

Det ligger ikke noe tjuetrettensk avloggingsideologi bak dette, jeg tror ikke livet mitt blir noe bedre av å være twitterløs. Jeg tror det blir litt mindre støy, på samme måte som at det ble litt mindre støy da jeg slettet facebookappen (ikke meldingsappen, assa!) fra telefonen, og da jeg sluttet å lese nettaviser (nesten helt!). Hvordan jeg skal vite hva som skjer i verden nå, vet jeg ikke helt. Twitter pleide å fortelle meg det.

En tanke: Kanskje det ikke er så viktig å vite alt som skjer i verden.

Siri

9 kommentarer

  1. Ikke bli lei bloggen, plz. Jeg liker å stalke hyggelige damer på Internett.

    Jeg er en sånn som hverken har Twitter eller Facebook. Internett sier at jeg er sosialt tilbakestående på grunn av dette, men jeg har lært at ikke alt Internett sier er sant (selv om Internett er min kilde til alt annet her i livet).

    1. Lover å ikke bli lei bloggen på veldig, veldig lenge.

      Wow, verken Twitter eller Facebook? Er det noe du har tatt en bevisst avgjørelse på, eller en sånn greie som bare har blitt sånn? Jeg leker med tanken på å slette Facebook, men jeg er så glad i den meldingsappen.

    2. Var en greie da Facebook kom, så bare ble det sånn. Nå har jeg funnet ut at jeg ikke kan få meg det, siden jeg kommer til å flytte inn på Facebook, nysgjerrig som jeg er. Twitter forsto jeg aldri noe av, og da jeg forsto det gadd jeg liksom ikke helt.

  2. Jeg slettet også nettopp Twitter-kontoen min. Nå skrev ikke jeg noe fornuftig uansett da, retweetet mest tull. Tviler på at jeg kommer til å savne det – eller bli savnet. Jeg har hverken Facebook-app eller Messenger-app på telefonen. Synes det fort blir masete, og hvis folk absolutt skal ha tak i meg, så kan de enten sende en sms, sende røyksignal, ringe eller så kan de vente til jeg sjekker Facebook igjen.

  3. Kan du skrive om kompressjonsstrømper? Akkurat kjøpt meg. Bruker fem min bare på å ta på sokkene, men tror det hjelper? Ønsker meg et innlegg om kompressjonsstrømper. OG intervall. Akkurat forsøkt 45×15 istedenfor mine faste 4×4, føltes crazy. Kan ikke noen bare bestemme hva som er best, og så kan vi gjøre det?

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.