Meny Lukk

Det jeg lærte av sju dager uten godis

Forrige helg bestemte jeg og Meisebollen oss for å ta en utfordring. Vi byttet kosthold, iallfall en del av kostholdet vårt. Jeg skulle ikke spise noe godteri eller noe dessertlignende på en uke, og hun måtte spise noe godteri- eller dessertlignende hver dag.

Her er meg i går morges, da jeg skjønte at det nok ville være å bryte reglene å spise helgefrokostblandingen min:

sirivil.no

Faktisk har jeg vært litt sånn hele uka. Litt sånn blæ. For å kunne skrive dette blogginnlegget har jeg notert underveis:

Mandag 13:00, pauserommet: Jeg hater mandag. I dag er det også starten på Mammutsalget, og folk er helt ville. Jeg vil ha 15 sure føtter og en pose salte sild, men nei. Det har også oppstått et større problem enn at jeg ikke kan spise smågodt, og det er at jeg ikke vet om Pepsi Max er lov. Skal spørre M.

Mandag 22:04, hjemme: Pepsi Max var i utgangspunktet lov. «Jeg ville aldri drukket det, men det er jo ikke noe sukker i det, og det var det som var avtalen», sa M. Så ble vi enige om at hvis jeg ellers ikke drikker noe Pepsi Max denne uka, kan jeg få ett glass og ett kakestykke når mormor feirer bursdagen sin på onsdag. Sånn ellers har det gått overraskende bra i dag. Har hatt ganske hektisk program hele dagen, så har ikke rukket å tenke så mye på godteproblemet.

Tirsdag 12:30, benk i solveggen: Jeg har så lyst på Pepsi Max. Dette kullsyrevannet er ikke det samme. Jeg har vondt i hodet og er litt sur, og jeg er sikker på at en bolle hadde hjulpet. Jeg synes ikke dette er noe gøy lenger. Det er kjedelig og dust, og det hjelper bare litt at jeg prøver å være stappmett hele tiden. Jeg tenker alltid på godteri.

Onsdag 15:00, hjemme: Jeg er så tørst, drikker mye mer enn vanlig. Chug chug chug. Etterpå skal jeg spise kake, og det er bare derfor jeg ikke har sprukket i dag. Holdt på å kjøpe Sørlandschips på butikken i stad, klarte å la være fordi jeg var redd for å møte noen kjente som visste om utfordringen.

Onsdag 21:30, hjemme: Aaaaaaagh, den kaka var så god, og Pepsi Max er det beste som finnes.

Torsdag 11:15, pauserommet: Jeg er sur og slapp og vil ha: Sure kirsebær med sukker utenpå, peacemerker, lakrisansikter, sitronlepper og Sørlandschips med dipp.

Torsdag 18:30, t-banestasjonen: Jeg har ventet en halvtime på t-banen, etter en monsterøkt på ellipsa og mølla. Istad da jeg var på Rema, var jeg såååå nære å kjøpe to – 2 – New Energy. Jeg får aldri lov å kjøpe to, det er bare lov å spise én om gangen, og bare når jeg virkelig trenger det, men der inne hadde jeg faktisk to stykker i hånda og tenkte fuck it. Så la jeg dem fra meg, og det er det mest heltelignende jeg har gjort i hele mitt liv.

Fredag 18:30, hjemme: I dag har det gått bra.  Har tenkt litt på godteri, men ikke på en alvorlig måte. Er mest sur for at jeg ikke får noe godteri i helga, men føler meg fullt kapabel til å stå imot. Akkurat nå er jeg også veldig mett, så det kan jo ha noe med saken å gjøre.

Lørdag 08:45, hjemme: Spiste ikke noe godteri under sosialiseringen i går kveld. Skjønte nettopp at jeg ikke kan spise helgefrokostblandingen min fordi det er 100 prosent sukker. Er sur for det.

Konklusjon: Har blitt sur av godtefri.

Her er jeg sur når Hallén spiser mangois og jeg må ta til takke med mango. Har også lagt på et litt surt filter, for å virkelig la følelsen poppe gjennom skjermen:

Her går jeg fra blid til sur når jeg skjønner at katten kan spise bolle og jeg ikke kan spise bolle:

sirivil.no

Jeg skal ikke påstå at jeg vil dø, men natt til fredag drømte jeg faktisk at en lege (uten sko?) spurte om jeg hadde noen konkrete selvmordsplaner, og så svarte jeg: Nei, men jeg drakk en grønn smoothie på tirsdag.

sirivil.no

Jeg har prøvd å få Meisebollen til å skrive et gjesteinnlegg, men hun vil ikke det. Ennå. Jeg lover å fortsette masinga. I mellomtiden må jeg bare fortelle hvordan helvetesuka hennes har virket fra mitt synspunkt:

På mandag begynte Meisebollen å grine da hun åpnet posen med sure sild. Dette synes hun det er helt greit at jeg blogger om, bare så det er klart. Hun er en sånn som griner et par ganger i uka, så det er ikke så enestående, men jeg har aldri opplevd noe lignende. Det var nesten litt vakkert. Hun ville virkelig ikke spise det godteriet. Jeg hadde ikke fortjent detsa hun. Hun sa også: Nå virker jeg helt ortorektisk, men du må huske på at jeg gråter på følelsesnivå 2/10, uansett hva det er snakk om. (Jeg måtte også google ortoreksi).

På dagens oppsummeringsmøte kunne hun konkludere med at hun synes sjokolade er bedre enn andre typer smågodt, og at det var deilig å kunne gå inn på en deli og be om et slutty browniestykke. Hun kommer likevel ikke til å fortsette med denne livsstilen, og tror hun har lagt på seg tre kilo denne uka. (Det har hun selvfølgelig ikke gjort). Hun tror også hun har fått tarmkreft og diabetes. (Det tror jeg var en spøk.)

Jeg synes det mest interessante var at hun på fredag bare flippa ut helt, og ble med på Dolly Dimples i lunsjen. Jeg har fakisk aldri sett henne spise pizza (blomkålpizza er ikke pizza!) før, og trodde hun kom til å skjære av skorpene og gjemme restene i en ruccolahaug før hun puttet det i munnen, men nei. Hun sa til og med mmmm, pizza!

Skal jeg være ærlig, så tror jeg det har vært verre for henne enn for meg.

Det jeg lærte om og av å ikke spise godteri på en uke:
  • Det er sjukt mye godteri overalt, hele tiden.
  • Det gjelder å være mett hele tiden. Absolutt hele tiden.
  • Tyggegummi hjelper litt.
  • Det var lettere å holde seg unna godisen når jeg humøret var akkurat passe. Både topper og daler gjorde at jeg hadde lyst til å stappe hele Narvesen ned i halsen.
  • Pizza er ikke godteri.
  • Jeg var sur i fire dager, så gikk det litt bedre.
  • Det var lurt å kaste godterirestene i skapene på mandag.
  • Jeg tror man kan venne seg til å ikke spise noe godteri.
  • På slutten vurderte jeg å gjøre det til et langvarig prosjekt, for såpass mye mestringsfølelse fikk jeg ut av det. Hadde sikkert med de utrolig kjipe første dagene å gjøre.
  • Ja, de få søte tingene jeg spiste (kommer egentlig bare på syltetøy?) ble søtere av at jeg ikke spiste noe annet søtt.
  • Jeg tror man må holde seg unna over enda lenger tid for å kunne si noe om forskjellen i livskvalitet.
  • Jeg tror jeg synes det er lettere å holde meg helt unna alt, enn å ha lov til å spise litt. Kanskje det beste ville være å ha lov annenhver dag eller noe sånt. Hvis det var i min interesse å ikke spise så mye godteri, da.
  • Det er det egentlig ikke.
  • Tror jeg.

Nå er det mandag kveld. Jeg trodde jeg skulle gå bananas i smågodtstativet, men nei. Mest fordi jeg glemte det på vei hjem, og litt fordi jeg hadde en annen belønning i tankene.

sirivil.no

Kanskje det blir en hel måned neste gang. Haha, saklig.

Siri