Meny Lukk

Duk

I dag kjøpte jeg min første duk. Duk er litt som bryllup for meg. Jeg synes det er hyggelig når andre har det, jeg vil bare ikke ha det i mitt eget liv. Enkelte andre mennesker i livet mitt synes derimot sånne ting er viktig, så det har hendt at vi har diskutert nødvendigheten av duk når det egentlig er andre ting vi diskuterer. Det er jo lettere å snakke om duk enn om de viktige tingene i livet, ikke sant.

Men jeg trengte altså den duken. Eller, trengte er vel å overdrive. Jeg syntes plutselig ikke det var en så dårlig idé å kjøpe duk fordi: 1. Alle overflatene i leiligheten er brune, og det ser trist ut på Instagram. 2. Jeg kan muligens ha brent en grop i bordet som Hallén ikke vet om.

Det var den sistnevnte årsaken som fikk fart på sakene, selvfølgelig. Så jeg gikk på bruktbutikken først. Der kunne jeg velge mellom en beige gardin eller noe broderigreier. Litt usikker på hvordan sånt tar seg ut på Instagram, gikk jeg videre til dukbutikken. Fikk meg en Lollipop og et par voltorbs på veien. På dukbutikken hadde de veldig mye å velge mellom, så jeg tok den første jeg så. Det sto til og med «DUK» utenpå. Da jeg pakket den ut og la den på bordet, viste det seg dessverre at den hadde noen unødvendige båter på seg. Det kan jeg leve veldig godt med.

duk

Så her er et interiørtips på onsdagskvelden: duk. Eller ikke duk.

S