Ekskursjon: Roque Nublo og Pico de las Nieves

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her om dagen var vi på ekskursjon. Vi hadde en stein vi skulle se på. Hallén elsker stein. Ser jeg bort i ett sekund, er han oppe i en eller annen røys, vegg eller klippe. Noen ganger overtaler han meg til å gå ut på kanter også. Vedder på at du ikke tør, sier han, og det er helt riktig, jeg tør aldri, men gjør det iblant likevel. Egentlig ville han klatre opp på den store steinen også, men var enig i at det ville ta litt mye tid å skaffe tau og sånn. Så han klatret opp på en litt mindre stein i stedet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter at vi hadde sett på steinen på nært hold, løp vi en av de fineste turene jeg har løpt. Halvannen time og en liten mil. Målet var det høyeste punktet på øya. Der var det mange syklister og fin utsikt. Terrenget var mykt og frodig, stiene brede og løpevennlige. Jeg gikk i alle bakkene selv om jeg hadde på de raske brillene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Se på bildet under her for eksempel. Det er på vei ned igjen. Tørt, men grønt. Varmt, men ikke uutholdelig. En skikkelig fin løpetur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi løp fra parkeringa ved Roque Nublo. Der er det et skilt til Pico de las Nieves. Etter et par kilometer kommer man til et kryss der man kan løpe en rundløype med en liten avstikker opp på toppen. I starten, før man kommer til krysset, er det en bakke som er litt kronglete å løpe i, men det var ikke noe høydeskrekkekkelt, bare litt steinete. Man kan jo gå hele veien også, da, herregud. Man kan vel egentlig kjøre opp til toppen, til og med. Oj, nå merker jeg at jeg trenger litt trening på å friluftsblogge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter løpeturen spiste vi en is eller to, satt oss i den bittelille leiebilen og kjørte vestover på øya. Det var bratt og svingete, og når jeg ikke kjørte med en gjennomsnittsfart på 25 km/t, klamret jeg meg til tolitersflaska med Pepsi Max. Ganske gøy.

Siri

20 kommentarer

  1. Så utrolig fint det er der! Jeg har aldri vært på Gran Canaria, men nå fikk jeg faktisk lyst til å reise.

    Dere er også ganske fine, faktisk finere enn Gran Canaria. «Ser jeg bort i ett sekund, er han oppe i en eller annen røys, vegg eller klippe. Noen ganger overtaler han meg til å gå ut på kanter også. Vedder på at du ikke tør, sier han, og det er helt riktig, jeg tør aldri, men gjør det iblant likevel.» Hvis du skriver en bok noen gang lover jeg å kjøpe den!

    1. Nå vekket du interessen min, jeg leser bare pocket! Bare si ifra, jeg står i kø utenfor bokhandelen.

  2. Takk. Nå begynte jeg å glede meg til å dra til syden med alle barna. Det er fjell dit jeg skal også. Fjell er det fineste jeg vet om.

    1. Vi skal til San Sebastian. Barna gleder seg. De har fått løfter om både bading og fjelltur. De får det fint uansett. Jeg er mest bekymra for meg.

      Jeg overdriver selvfølgelig. Det er allikevel helt sant at bilder av fjelltur i shorts virker beroligende.

  3. Superfint der! Hadde med meg broren min til den steinen, jeg elsker stein, store stein er best. Akkurat som lange turer er best. Lurte broren min til en langtur der også, men så sjekka han googlemaps og fant en snarvei. På den snarveien var det ei grotte, så da var det egentlig greit. Ellers løp jeg i mange tunneler der, det var skummelt, ikke gjør det. God ferie

  4. Hadde ikke trodd at jeg noen sinne skulle få lyst til å dra til Gran Canaria eller å løpe igjen (har slutta), men der fikk jeg jammen lyst til begge deler. Takk Siri!
    Du vurderer kanskje en bi-karriere som motivasjonslærer?

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.