En liten årsoppsummering og ca 87 instagrammer fra 2015

Min første instagram i 2015 var jeg, Mari, Susanne og stjerneskudd, og det er akkurat sånn jeg foretrekker å avslutte et år og begynne et nytt. Her hadde jeg vært hjemme fra et halvår i San Francisco en ukes tid, og var fortsatt litt jetlagged, men entusiastisk over å være sammen med noen jeg var glad i på ekte.

insta1

2015 begynte med klinkende klar is og krystallklingende luft. Maridalsvannet gikk i ett med himmelen, og jeg hadde en befriende løpetur rundt det. Susanne fikk A på masteroppgaven sin, og det finnes faktisk ingen grense på hvor ofte vi burde snakke om det.

Katten var skeptisk på en ekstremt kongelig måte, og det var egentlig akkurat motsatt av hvordan jeg følte meg på den tiden. Jeg var mer lamslått på en veldig plebeiersk måte. Overveldet av kulde og maktesløshet, eller noe sånt. Lå mye på badegulvet og høret på soundtracket til Hercules. Da mener jeg tegnefilmen, ikke den med Ingrid Bolsø Berdal.

insta2

Men Oslo er vakker når det er kaldt, det skal den ha. Dessuten finnes det fluffballer uten intimgrenser. (Dette er Matildes hund Melvin, bare så det er klart.)

Det viser seg også at andre steder er vakre når det er kaldt. For eksempel Gausdal. Hallén har vært mye på Lillehammer i år, han har jobbet på sykehuset der. Derfor har jeg også vært i det området overraskende mange ganger dette året. I februar så det sånn ut. Vi gikk noen fine skiturer og så Petter Northug vinne den femmila, og noen ganger tenker jeg at den seieren der, den har jeg funnet på, for det kunne ikke gå, men så sier Hallén at jo, han vant faktisk.

insta3

Men jeg var jo aller mest i Oslo, sånn jeg pleier å være. På dette tidspunktet hadde jeg skjønt at det kom til å bli noen måneder uten løping, så jeg gikk mye. Fra slutten av januar til midten av april, tror jeg, uten å overdrive, at jeg gikk 10 kilometer om dagen. Godt oppteipa og med bevisst fortrenging av tanker om at det kunne være dårlig for foten. Jeg måtte bare. Man må holde hulheten på avstand på et eller annet vis.

Heldigvis var jeg iblant sammen med andre mennesker som kunne korrigere humøret og oppførselen min. Også Hallén, da. Alltid Hallén.

insta4

Og så ble det plutselig vår. Helt uten forvarsel.

Jeg lærte meg å treningssykle og var entusiastisk og bittert publikum på Grefsenkollen opp. På kvelden etter løpet gikk jeg selv til Grefsenkollen og så sola skinne gjennom det tjukke skylaget. Ikke like bra som å løpe, men ganske bra.

insta5

Og så, tidlig på sommeren, tok jeg mine første løpeskritt på det som føltes som fire år. Det gikk nesten ikke framover, jeg bakset med armene, var tung i rævva og hadde den fineste løpeturen jeg noen gang har hatt. Fikk gradvis mindre behov for å ligge på badegulvet i mørket.

insta6

Og så var det sommerferie.

En dag i juni dro jeg nesten rett fra sykkellangtur i Nordmarka til One Direction-konsert med noen som ikke (her på internett, iallfall) vil vedkjenne seg å ha vært på One Direction-konsert. Det var en veldig, veldig bra dag.

insta8

En dag tok jeg et bilde Maridalsvannet og skrev «Behind the skies the sun is always shining» under. Det at jeg klarte å vente til jeg kom hjem med å rette skies til clouds, sier noe om min personlige utvikling, tror jeg. På den tiden gikk jeg også ned i vekt med vilje for første gang i hele mitt liv. Det var litt dritt og litt gøy, varte i seks uker, og jeg er glad for at jeg gjorde det.

insta8

Og så leste og strikket jeg. Mye. Med en slags ny ro. Jeg var på miniferie på Lillehammer igjen. Og på langferie i Familiesyden. Igjen.

insta9

Der fikk jeg tatt både mitt yndlingsinstagram (1) og mammas minstyndlingsinstagram (2) fra i år:

insta10

Og så dro vi nordover. Til gomme og lefse og lama.

insta11

Og til hundre timer fisking som endelig ble til et par fisk.

insta12

Til den fineste motbakken i Norge og lesing ved vinduet.

insta13

Hjemme var det nesten blitt høst, men bare nesten. Bare nesten i Bergen også.

insta14

Sensommeren i Oslo var god. Jeg fikk noen liter vin og et par gode treningsøkter.

insta15

Så feiret vi 26-årsdagen til Susanne med danskebåttur til København.

insta16

Og jeg kjøpte Verdens styggeste bukse (VSB). Den er ganske vanskelig å forklare, men veldig behagelig, omtrent som det valget jeg tok da jeg takket nei til stilling som journalist og ja til stilling som bokhandelmenneske.

insta17

Jeg la opp syklinga etter tre fall og fire ydmykelser. Kompenserte med å gå enda mer på tur. Jogget litt mer. Fikk mer vondt i foten, tok noen hvileuker, jogget igjen.

Dro til Familiesyden igjen. Fløt i Egeerhavet og pustet i takt med bølgene, hadde ingen deadlines. Sånn går det an å leve.

insta18

Kom hjem til et Oslo som hadde gått bananas med fargemetningen. Alt blødde, men jeg følte meg mye mindre hul enn tidligere i 2015. Så ble det kaldere. Jeg besøkte Susanne, som hadde flyttet til Notodden siden sist.

En helg overnattet jeg på pikerommet mitt, og spiste sushi og så på nyhetene med mormor og katten.

insta19

Jeg kjøpte to helt ville ting: gullreinsdyret og den turkise romprinsesseparykken. Begge deler uttrykk for at jeg ikke har noen retning i livet, og trives med det.

insta20

Fikk meg noen kjedelige og slitsomme økter på ellipsemaskinen før jeg ble hostesyk. Avsluttet 2015 med noen hyggelige joggeturer og et ganske realistisk håp om at 2016 blir et bedre løpeår.

86 87

Og et år for litt mer entusiastisk overskudd. Bare litt.

Siri

11 Comments

    1. Kanskje det er kaffe som har manglet i 2015? Og i resten av livet mitt? Det kan hende. Har du noen kaffetips? Noen gatewaydrikker?

      1. Var egentlig et slags uttrykk for at jeg gjerne tar en kaffe med deg i 2016. Tror det manglet i 2015. «Kaffe» er igjen bare et uttrykk for det å treffes på en litt uformell og hyggelig lavterskelplattform, og innebærer ikke nødvendigvis besk drikke. Bare om du vil.

        1. Han er litt streng. Det er for eksempel han som har lagt ned veto mot pupper på utsiktsbilder. Du vet hvordan folk legger ut bilder av at de flasher utsikten? At de står toppløse, men med ryggen til kamera, på en eller annen topp? Toppløs på toppen, liksom? Sånt bilde vil jeg alltid ta, bare at jeg vil stå med puppene mot kamera. Hallén bare: «Det er en kjempedårlig idé. Bare glem det.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.