En liten update på havfrueprosjektet

ok-men-hva-om-vi-skriver-en-erotisk-havfruenovelle-1

For de som ikke har fått det med seg, så skriver jeg en erotisk havfruenovelle. Man kan jo spørre hvorfor. Svaret er dessverre bare at jeg begynte på den da jeg var syk og kjedet meg tidligere i høst, og at jeg nok er usunt opptatt av å fullføre ting jeg har begynt på. Enda viktigere er nok at Prosjekt havfruesex, som jeg kaller det for meg selv, har vist seg å være gøy å holde på med. Uansett kommer dette til å ta lang tid, for jeg kan jo strengt tatt ikke skrive på den måten. Ferdighetene mine strekker rett og slett ikke til, erotikk og funnet-på-ting er noe ganske annet enn blogginnlegg og journalistikk, selv om de overlapper overraskende ofte. Dessuten har jeg jo dessverre andre ting å drive med. Så jeg har satt meg som mål å bli ferdig i løpet av 2016.

Jeg holder fortsatt på med en slags tidslinje for handlingen, for det googlet jeg meg fram til at man må gjøre når man skriver funnet-på-ting, men det er jo veldig out of character (et annet begrep jeg har googlet meg fram til) for meg å planlegge så mye. Så jeg begynte bare å skrive på det jeg trodde var begynnelsen, men som jeg nå skjønner kanskje er midt inni novella.

Foreløpig har jeg iallfall skrevet 2000 ord om at en menneskemann fisker en damehavfrue opp av havnebassenget i Harstad. Det høres mye mer romantisk ut når jeg sier det på den måten, og det er jo synd, for jeg skriver jo en romance. Den teksten jeg har skrevet er rett og slett ganske skrekkpreget. Han stakkars mannen tror jo at han har funnet et lik først, ikke sant, for det er jo det man tror når man ser en kropp i vannet ved Perlen en morgen i april. Det kan også hende jeg har beskrevet havfrueansiktet som torskelignende og kroppen hennes som bleik, beinete og sleip, for ikke å snakke om Helten. Han er jo totalt tafatt.

Jaja, jeg jobber som du skjønner med saken. Arbeidshastigheten er omtrent 500 ord i uka. Jeg vet selvfølgelig ikke hvor langt det blir, men jeg tenker det blir langt nok til at jeg kan selge det på Amazon til 99 cent når jeg er ferdig. Må bare oversette det til litt dårlig engelsk først, men det får vi tar når det kommer. Dessuten begynner jeg å bli usikker på novelledefinisjonen, det kan hende dette rett og slett blir en veldig kort, erotisk roman, så jeg prøver å tenke at det jo ikke er snakk om en ekte bok. Tanken er selvfølgelig å cruise på popularitetsbølgen av at Channing Tatum skal spille havfrue i rebooten av Splash.

Som du skjønner har jeg måttet researche en god del når det kommer til havfruer. La oss bare si at det er mye good havfrueshit på internett. Jeg kan for eksempel anbefale et kort youtubesøk på «real mermaids caught on tape». Det er veldig skumle saker, for det viser seg at de ekte havfruene ikke er sexy i det hele tatt og at det er så sjukt mye freaky greier i havet. Alt i alt er jeg redd for at jeg kommer til å ende opp med å skrive noe horrorporno. (Obs! Ikke google horrorporn!)

Heldigvis har jeg én ekstremt stor fordel som upublisert erotikaforfatter, og det er at jeg har dere. Ja, jeg har deg, kjære leser (dytter de røde hornbrillene mine på plass). Denne gangen er det Karine som har snublet over noe som er en viktig del av min kartlegging av havfrueseksualitet. Hun har vært i Wien og tatt dette bildet:

img_2567

Som vi ser gir det svar på hvordan iallfall én type havfruers kjønnsorganer ser ut på utsiden, og hvordan de har mulighet til å bruke dem. Vi har jo diskutert litt fram og tilbake om de er pattedyr, hvordan de eventuelt befrukter hverandre, om det er snakk om menneskelige kjønnsorganer, hvor på halen de sitter osv. Så dette her belyser jo virkelig problemstillingen fra en ny side.

Jeg må rett og slett tenke litt mer på havfruefitter, tror jeg. På dette tidspunktet i blogginnlegget pleier jeg bare å skrive under med navnet eller forbokstaven min, men jeg tror nesten jeg trenger et romantisk forfatterpseudonym? Kanskje noe med bokstavrim? Eller noe sånt som Tammy Blaze eller Sylvi Smith.

Så for nå er det vel bare Siri

13 Comments

  1. Fantastisk! Veldig spent på hvordan resultatet blir. Er så klar for å punge ut med 99 cents når tiden kommer.

    «real mermaids caught on tape» er ekkelt som faen. I fjor høst satt samboeren og jeg på youtube og så på koselige videoer av andunger, dovendyr og minigriser. Helt out of the blue satt vi å så på mermaids svømme rundt ubåter og sånt. Vet fortsatt ikke hvordan vi gikk oss så vill! Sykt skummelt. Men når vi først hadde begynt så vi en dokumentar om havfruer, tror kanskje det var denne: «Mermaids: The Body Found»? Creepy.

    1. Oj, kjempegodt dokumentartips! Den sjekker jeg ut. Det er altså så mye skumle greier på Youtube? Og som du sier, så kommer man seg liksom ikke ut av det hjørnet når man først har forvillet seg inn dit?

      1. True. Når man først har gått seg helt vill er det no way back. Da må man bare sette seg til rette, ride it out og håpe man finner andungene igjen…

  2. Jeg er villig til å betale ganske mye mer enn 99 cent for den boka, og synes absolutt du skal gå for å lage en kort roman! Har du tittelen klar?

    1. Lover også at den selvfølgelig blir tilgjengelig på norsk. Litt usikker på tittel. Den heter bare «den havfruegreia» i dokumentene mine. Har du noen forslag?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.