En million masker

Så jeg strikker, da. Og strikker. Og strikker og strikker og strikker. Helst votter. Kanskje fordi det er overkommelige og oversiktlige prosjekter som krever akkurat passe mye kløkt. Men det er ikke sånn at jeg kan mønstrene utenat og blir sint hvis jeg blir forstyrret midt i en omgang og strikke tommel til morgenteen og har en skuff med 26 vottepar på soverommet.

Strikking er litt som løping. Det er den samme bevegelsen om og om  igjen, og man må konsentrere seg akkurat så mye at man kan komme inn i flytsona. Løpetilbehør er forresten også gøy å strikke. Noen som trenger et par akillesvarmere eller sju?

Nå har jeg blitt så gammel at det hender vennene mine får barn med vilje, og hvis jeg har virket litt negativ til babyanskaffelse i det siste, så er det først og fremst på egne vegne. Veit du hvor mye dritt man kan strikke til en baby? De trenger alt. Bittesmå sokker og pledd og trøyer og onepiecer. De bruker til og med lue i juli. Perfekt for en strikker med commitment issues.

Nå kom jeg til å tenke på at det kanskje er det samme trekket ved personligheten min som gjør at jeg ikke vil strikke store ting og at jeg ikke vil blande egg&sperm i livmoren min.

En maske her og en maske der,
Siri

15 kommentarer

  1. Woaaaa, pene votter. Jeg vil heller ikke ha barn! Jeg elsker å tegne og spille piano av samme grunn. Meditativ repetisjon.

    Kjøper gjerne et vottepar av deg en dag, forresten. Eller sju. Men ikke i juli.

    1. Inventory:

      26 vottepar
      10 sokkepar
      50 kopper (håndmalte med FITTE i store bokstaver på sidene)

  2. Jeg liker å strikke og se på dårlige tv-serier på Internett. Flott hobby. Det ser forresten ut som du er helt sykt god på mønsterstrikk. Har du noen tips?

    1. Man kan for eksempel strikke og se på Asylet samtidig!

      Har ingen tips egentlig. Kanskje bare å tøye litt i strikken nå og da, sånn at trådene på baksiden av arbeidet blir lange nok. Hva liker du å strikke?

    2. Jeg har og sånne venner som får barn frivillig (!!!!!!) (og søsken), så den siste tiden har jeg holdt meg til sånne små greier til de der. Det er egentlig veldig praktisk, for da kan man strikke en genser også blir den fort ferdig fordi den er like stor som en lue til meg selv.

  3. I februar bestemte jeg meg for å strikke en mariusgenser til meg selv. Strakk ingenting da, og har ennå ikke strukket en maske, så tipper det blir bare med tanken.
    Må man ikke være ekstremt tålmodig for å klare det der? Med flere pinner og mønster og alt?

    1. Hvis votter blir som et prosjekt der man vil perse litt på halvmaraton, så blir kanskje en genser som et prosjekt der man vil perse mye?

  4. Du strikker helt fantastiske votter, det skal du ha! Jeg brukte mine sammen bunad på 17. mai, og det fungerte aldeles utmerket.

    1. Det vil jeg mer enn gjerne! Men da vil jeg betale. Bare si fra når du har kapasitet, søta!

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.