En morgen våknet vi på et tak i Havanna

20. desember 2016

Det var mørketid i Harstad, og jeg begynte å bli både rastløs og slarkete. Veiene hadde vært livsfarlig glatte i sju uker, alle ullsokkene hadde hull, man glemmer fort hvordan dagslys føles på kinna. Så vi reiste bort.

Det hele var mye bedre planlagt enn jeg framstiller det nå.

havanna-tak

Dagen etter våknet vi til en gyllen morgen på et tak i Havanna. Vi fikk ananasjuice til frokost og kolonialisme til lunsj. Mine førti spanske ord var på ingen måte nok, men fikk oss dit vi skulle, når vi skulle. Som vanlig ville jeg gå på museum og stranda, mens Hallén ville Gjøre Ting. Så da gjorde vi den vanlige dealen: Gjøre Ting om morgenen, gå på stranda om ettermiddagen.

Hallén synes stranda er varmt og kjedelig, og dessuten er det rimelig risky for legemet hans å befinne seg mer enn 20 sekunder i direkte sollys, så han ligger for det meste i skyggen eller vaker i vannkanten. Også kan man jo være på stranda mange steder, men det er bare ett sted man kan gå på revolusjonsmuseet og revolusjonsplassen og revolusjonsgalleriet og revolusjonsutsillingen og museet for bekjempelse av revolusjonsmotstandere, så da måtte vi jo bruke muligheten mens vi hadde den.

Faktisk lurer jeg på om Cuba-turen kan ha vært en del av Halléns plan om å avradikalisere meg politisk, men det funket ikke så bra. Ensretting, ettpartistat og menneskerettighetsbrudd har aldri vært en del av min sosialisme, anarkisme eller hva det nå er man kaller denne akutte og aggressive følelsen av at nå må vi for faen gjøre noe med demokratiunderskuddet vårt. Ok, uansett! Tilbake til ferien!

patria o muerte

Vi skal snakke mer detaljert om alt vi gjorde og så mens vi var på Cuba, men her er et lite høydepunkt: hesteridning. Vi rei på en hest. Eller, vi hadde en hest hver, da. Veit du hvor store hester er, eller? Veit du hvor sterke de er? Hæ? Det er det villeste jeg har opplevd. Jeg har alltid tenkt at hestejenter er folk med orden i sakene, og det er jeg bare enda mer sikker på nå, etter å ha ridd for første gang i en alder av 27 år. Bare å sette seg på et sånt dyr er jo helt absurd. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det var gøy og innmari drøyt. Der sitter man, med fire tonn rå kraft mellom beina, beklager den setningen der, og har ingen kontroll i det hele tatt. Herreeeegud. Jeg var driiitredd og totalt talentløs, men hesten var grei og sprek. Etterpå sendte jeg et bilde av meg og hesten min til en hestejentevenn, og hun bare: «Det var en liten hest, da».

(Jeg skjønner at det mest sannsynlig er veldig mye feil med både meg og den hesten og sikkert teknikk og outfit og alt det der, og det er selvfølgelig bare å kommentere i vei om hesting, bare vit at jeg ikke aner hva du snakker om.)

Ok, vi kan ta et skikkelig feriereferat i morra eller noe.

S

Previous Post Next Post

16 Comments

  • neverendingcircles

    Det der ser ut som en virkelig god idé. Jeg skal utnytte juleferie og dagslys og østlandets litt mer stabile vær så godt det lar seg gjøre ganske snart. Stilig hest forresten – galopperte du? :D

    20. desember 2016 at 17:47 Reply
    • Siri

      Hahaha, jeg vil nok heller bli kastet av enn å galoppere, og det hadde vel også vært et sannsynlig resultat om jeg prøvde. Håper du får en fin juleferie i øst!

      21. desember 2016 at 23:32 Reply
  • Laila

    Det er sært og fint på Cuba.

    Hester er dritskumle. Da jeg var student, var jeg støttekontakt for en gutt som gikk på terapiridning. Min jobb var å følge han dit. En gang måtte jeg leie terapihesten. Jeg er fortsatt litt usikker på hvem som hadde størst terapeutisk utbytte den dagen. Kudos for at du tør å sitte på en sånn diger, uterapeutisk hest.

    20. desember 2016 at 21:11 Reply
    • Siri

      Haha, en uterapeutisk hest! Det er faktisk veldig mange hester i Harstad, lurer på jeg skal prøve det igjen. Gikk jo fortere enn å løpe selv.

      21. desember 2016 at 23:34 Reply
  • Malin

    Det der ser ut som en meget bra dose D-vitamin!

    20. desember 2016 at 22:26 Reply
    • Siri

      Det var rimelig etterlengtet!

      21. desember 2016 at 23:35 Reply
  • Kari

    Fire tonn hest?!? Det må også vere noko gale med augemålet ditt!

    20. desember 2016 at 23:18 Reply
    • Siri

      Ett tonn i hvert bein, minst!

      21. desember 2016 at 23:35 Reply
  • Gro

    Vil bare takke deg for at du har en blogg som er verdt å følge. Jeg ble ‘fant’ deg via ditt glitrende innlegg om hvordan menn/gutter snakker om jenter/kvinner. Du har en unik evne til å formidle både via tekst og ikke minst foto. Takk!!

    21. desember 2016 at 02:24 Reply
    • Gro

      Stryk *ble*.

      21. desember 2016 at 02:26 Reply
      • Siri

        Hei og velkommen, Gro! Tusen takk for en veldig hyggelig kommentar. Det er bare å si fra om det er noe du har lyst til at jeg skal skrive om!

        21. desember 2016 at 23:37 Reply
  • Trine

    Selv en liten hest er et stort, stort dyr.
    Et dyr!
    God jul!

    21. desember 2016 at 13:56 Reply
    • Siri

      God jul, Trine! <3

      21. desember 2016 at 23:38 Reply
  • Lise-Marie

    Hester er utrolig vakre men skumle også! En gang falt jeg av en Islandshest fordi kusinen min synes det var en god plan at begge skulle ri + vi skulle ri uten sal. Jeg falt selvfølgelig av, heldigvis er de ikke verdens største hester så jeg lever enda – tross alt! Det morsomste jeg har gjort er å ri en Shetlandsponni, de er søte OG små: https://i.ytimg.com/vi/bjqv3UnAxbc/maxresdefault.jpg

    Cuba ser varmt og deilig ut, selv om det også er store skumle hester der.

    21. desember 2016 at 14:59 Reply
  • Leave a Reply