En rød tråd

Jeg vet jeg ikke skal si ”ja, takk” når noen tilbyr meg hjemmebrent i dokø. Likevel sier jeg nettopp ”ja, takk” og tar en helt gjennomsnittlig slurk av Imsdalflaska han rekker fram. Smaken er surere enn jeg forventer, eller kanskje jeg var heldig med min ungdoms hjemmebrent, Maridalen er jo kjent for god rekreasjon. Jeg er ikke fra Maridalen, men spriten var det.

Det er mange grunner til at man ikke skal drikke noe fra en fremmeds Imsdalflaske, men de grunnene gjør seg ikke gjeldende i de neste 60 sekundene, og det er grensene for konsekvensutredningen min akkurat nå. Kygo banker hult mellom veggene, og det minner meg som vanlig om den episoden der Tom & Jerry er på cruise.

Jeg har allerede drukket fire glass rødvin, folk som vil mitt beste venter på meg ved bordet vårt, og jeg føler meg trygg og utflytende nok til å synes at litt hardsprit er på sin plass. (Hvis du er bekymret: det var ikke noe annet enn sprit i flaska, jeg kom meg hjem og alt gikk bra.) De ordentlige menneskene jeg er sammen med, de som vet hva de driver med, de som lager middag fra Trines matblogg, de som synes det er litt morsomt når jeg fyllerører om at det er helt forkastelig å sette flere barn til verden når vi veit hvor fort isen smelter, men samtidig skal vi jo alle dø alene, så hva betyr det egentlig, de menneskene trenger ikke vite om denne Imsdalflaska. De hadde ikke drukket av den, og det gjør det enda mer tiltalende for min del. Jeg tar en slurk til før jeg gir tilbake flaska. Noen sier noe om søringer, som vanlig, og jeg lager det selvbevisste smilet jeg vet de vil ha. På do tar jeg en speilselfie.

Opprøret mitt strekker seg til to hjemmebrentslurker i dokø, ikke lenger. Faktisk er hjemmebrentsipping i dokø en gjenganger i livet mitt, uten at det skjer så ofte. Det går nok et år eller to mellom hver mulighet, men det føles likevel som en slags rød tråd. Som om universet synes det er på tide at jeg våkner i dusjen med håret fullt av spy igjen. Det høres jo kjipt ut, men det er også betryggende for meg, en slags påminnelse om at det aldri er for seint å fucke opp, å ombestemme meg eller å bli kvitt siste rest av selvrespekt.

Jeg vet ikke om det teller som opprør, en gang. Kanskje det mer er en slags overlevelsesteknikk, kanskje de folka med familiebil og Sunne Heteronormative Verdier™ også har noen steder inni seg de må lufte ut iblant, for at de ikke skal kveles fra innsiden. Kanskje de lukker øynene og kjører rett ned en eller annen jævla randorenne i Lyngen, kanskje de vet at hver gang de drar kortet sitt, flytter de en femmer over i det hemmelige fluktfondet sitt, kanskje de ser på ekte lik på internett når de har ti minutter for seg selv. Hva veit jeg.

Jeg har ikke noe fluktfond, men jeg har dette: Om jeg blir virkelig desperat, om min generelle likegyldighet og til tider aggressive utjevningspropaganda har kommet på kollisjonskurs med Sunne Heteronormative Verdier™ på en måte jeg vet har såret folk, og jeg må oppføre meg ordentlig selv om jeg føler meg like fremmedgjort som en middelaldrende mann i en norsk samtidsroman, da setter jeg av et par kroner til nipplepiercings. Det hjelper. Ikke at jeg har så lust på hull i brystvortene, men det er passe meningsløst og akkurat så lite provoserende at det ikke ødelegger for hele den oppføre-meg-ordentlig-greia. Det handler mer om å sette av ti kroner til noe teit, enn om å faktisk besmykke meg. Alternativet er å bli med i en sekt eller noe, og det føles liksom så innmari som et rop om hjelp.

Det er iallfall brystvorter jeg tenker på når jeg setter meg ved bordet igjen. Jeg drikker fire glass rødvin til på rappen, for å vanne ut hjemmebrenten. Så spyr jeg på mine egne og andres sko, og blir båret hjem av livspartneren min. Ganske romantisk, egentlig.

Jeg tipper det aldri blir noe av de brystvorteringene, men selve prosjektet er en god måte å holde meg selv i sjakk på. Denne indoktrineringsprosessen kan jo ikke ta uendelig lang tid, kanskje jeg har glemt hele piercingfondet om et år. Vi kan håpe. Det er jo et godt liv.

Siri

38 kommentarer

  1. Velkommen tilbake! Godt å lese igjen.

    Jeg ser på enveisbilletter til Fiji når jeg kjenner at alt blir for mye. Det er min versjon av piercingfondet.

  2. Dette innlegget passa veldig bra akkurat i dag. Eg skal nemlig drikke alkohol for første gong på over 15 månadar, og valet falt på rødvin. Trur eg held meg til eit glass, då.

    (Eg er veldig glad for at du bloggar igjen <3 <3 <3)

  3. Opptil fleire avsnitt trudde eg at du hadde drukke noko skikkeleg skummelt, hamna i psykiatrien og at det var grunnen til den lange bloggpausa.

    1. Jeg begynte faktisk på dette innlegget i går, og da jeg i dag leste det jeg hadde skrevet, trodde jeg det var en sånn roofie-historie! Så kom jeg på at det var min blogg.

      Den lange bloggepausen hadde mer å gjøre med at jeg var for opptatt med å ligge i fosterstilling på badegulvet. Det er sånn som skjer iblant.

    2. Liker at du sier det som det er, men skikkelig vondt å høre. ( Herregud, nå skjønner jeg fansen til rosabloggerene som tenker at de er venninner med bloggeren). Du er så jævlig flink til å skrive Siri, i tillegg til blogg så håper jeg at du en dag blir fast spaltist i hvilken som helst avis. En annen ide, hva med å lage tegneserier? Vi trenger flere enn TegneHanne.

    3. Ingen grunn til bekymring, Gro! Alt bra nå! Var mest veldig tett i nesa og litt sånn sesongtrist. Hvordan går det med deg i februar?

      Tusen takk for ros! (Dessverre kan jeg ikke tegne i det hele tatt, som du kanskje har sett på noen av filminnleggene mine.)

    4. Hvem kan tegne? Du har en så unik stemme at det ordner seg om du virkelig vil, sier jeg da.. Godt å høre at det var the blues som vi «alle» har. Ærlig talt Siri, få tankene dine ut til et videre publikum!!! NÅ.GJØR.DET

  4. Godt å ha deg tilbake! Håper alt er bra. Jeg kan anbefale litt D-vitamintilskudd om mørket er for mørkt, men doktoren har kanskje allerede gjort det? Det hjalp hvert fall meg å komme gjennom vinteren 2012.

    1. Heeei, Malin! <3 Takk for tips, det skal jeg sjekke ut. Tror du det er d-vitamin i trankapslene? Jeg kan jo også sjekke innholdsfortegnelsen.

  5. Superstreite heteronormative småbarnsmødre (i hvert fall én av dem) hører på RATM, drikker portvin og drømmer om a) en måned i fengsel (er det egentlig forsket på om fengsel er egnet til å straffe folk hvis høyeste ønske er uforstyrret nattesøvn og å slippe ansvar for noe som helst praktisk logistikk og organisering?) eller b) sånn der klisjéaktige selvrealiseringsvandringer på pilgrimsleder, vel vitende om at man der bare treffer andre som ville foretrekke ytterst minimalt med interaksjon.

    1. Glemte å skrive det jeg egentlig viklet meg inn i kommentarfeltet for å meddele: Herlig at du er tilbake!

    2. En sunn (kombinasjon av fortrengning og nihilisme. Type Julianne Moore i The Hours. Neida, tilværelsen er jo stort sett riktig fin, men det betyr jo ikke at man ikke i blant hilser på sin indre anarkist. Og det pleier i grunnen å være riktig så hyggelige møter.

  6. Takk og pris for ren sprit i flaska – , trodde som de andre at dette var en roofiehistorie, og siden jeg så på bildet før jeg leste videre (lekker topp), rakk jeg såvidt å tenke – at du ihvertfall og heldigvis hadde fornuftige sko – og kunne løpe – alltid, alltid ha løpbare sko på byen, noen ganger må man redde seg selv, i fart.
    mvh, gam, ehm erfaren trønder

    1. Helt enig, Ingalill! Gode sko er skikkelig viktig. Ikke bare på byen, men generelt. De trenger ikke være dritstygge, men de må være komfortable og gjerne ha bra såle til å sparke menn i balla med.

    2. Men nylonstrømpebukse? Er det ikke alltid minus tusen i Nord-Norge?

      Det er veldig stas at du er tilbake, for øvrig.

  7. DU ER TILBAKE!!!! (ja, jeg roper i ekstase)
    Ikke bare er innlegget dit, som alltid, en fornøyelse å lese, men jeg tror du har det festligste kommentarfeltet også.
    Glad du kom deg opp av badegulvet, forresten.
    HEIA SIRI!

    1. Heeeei, Benedikte! Kjempehyggelig å være tilbake med deg og resten av kommentarfeltet! Håper du ikke er så mye på badegulvet om dagen! HEIA!

  8. Lurer på om din livspartner kan varte opp med like mye LOVE som du finner i kommentarfeltet ditt på en dag som denne, Siri!

    1. Så klart! Det var dritromantisk! Hallén var på klatredate med sin valentin, naboen, og jeg var på pizzaparty hos noen andre naboer.

  9. Vi vil alle ha en mulig utvei, selvom vi aldri kommer til å bruke den. Ta nippelpiercingen – jeg tror jeg skal kjøpe meg en til tattovering når jeg har gifta meg.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.