En slags bokklubb, møte 4

Et slags bokklubbmøte1 (4)

God boklubbtorsdag!

Sigrid og Kåre Tryvle sitter på en kafé! De snakker om golf og George Bush. Litt overraskende at Sigrid takler det så godt, synes jeg. Eller, hun freaker jo ut på innsiden, men klarer å holde det til litt triksing med bestillingen på utsiden. En gledelig overraskelse. Begge to sitter der og er veldig klar over seg selv i møtet med den andre, så det står jo godt i stil til resten av boka. Samtidig er det for meg, leseren, godt å få balansere dem litt mot hverandre?

Her er iallfall en minidrøfting av hva som er den mest og minst sårbare typen skjorte:

Ja, man kan velge forhåndsvisningsbilde på youtubevideoer selv.

Hva synes du er den mest sårbare skjortetypen? Sykehusskjorte?

Til neste gang, torsdag 23. juni,  leser vi resten av del 2.

Siri
(jeg er på telttur)

6 Comments

  1. Den mest sårbare skortetypen må være den som stopper akkurat litt for høyt opp (når man ikke har på seg bukse). For meg har skjorte ingenting med sårbarhet å gjøre med mindre man ikke har på bukse ihvertfall.

    Overraskende nok følte jeg meg absolutt ikke sårbar selv når jeg hadde på sykehusskjorte. Eller, sårbarheten hade null og niks med bekledningen å gjøre. Sjelden har jeg vel følt meg så frigjort fra klær, som de tre døgnene jeg bodde i sykehusets skjorter. For ikke å snakke om nettingtrusene. Dessuten er det nesten som å gå i kjole, for kortbeinte.

  2. Den mest sårbare skjortetypen er kanskje den som er litt for trang? Den type skjorte som folk finner ut litt for sent at de har vokst ut av, og ikke har noe alternativ å gå med.

    Har ikke prøvd det selv, men regner med at det fremkaller noe av den samme følelsen jeg hadde da shortsen min på mystisk vis hadde krympet siden i fjor. Trodde den ville utvide seg, men det gjorde den ikke. Hadde det ikke vært for at jeg hadde dårlig tid til toget, hadde jeg snudd og byttet.

  3. Jeg har ikke helt forstått dette ved å være så sårbar i for store skjorter. Store skjorter er sykt behagelig! Jeg føler meg mye mer sårbar om skjorten er for liten, eller for kort.

    Ellers liker jeg at det skjer ting i boka. Jeg skal lett bestille to glass vin når jeg kan drikke vin igjen!

  4. Den mest sårbare skjorta er den der finskjorta single menn i 20-årene tar på seg når de skal ut. En sånn litt trang skjorte med dårlig snitt, gjerne stenket i Axe. Kanskje med kontrastforing i kragen eller kontrastsøm i knapphullene, og kanskje et artig mønster på stoffet. Ekstra sårbarhetspoeng hvis kragen er poppa litt opp.

  5. Liker Trine litt bedre nå enn jeg gjorde i starten. Tror jeg kjenner meg litt igjen i det å gjøre litt rare, spontane ting når man er nervøs, som f.eks. å bestille to glass vin samtidig, for å få litt kontroll liksom. Jeg kunne nok også ha gjort noe sånt hvis jeg plutselig satt og skulle drikke vin med en fremmed mann som jeg beundret litt mer enn jeg hadde godt av. Jeg liker forøvrig fortsatt ikke Kåre noe særlig.

    Jeg har egentlig ingen sterke meninger om hvilke skjorter som er mest sårbare. Jeg har vel aldri egentlig aldri hatt på meg skjorte, verken for står eller for liten. Jeg vet bare at det er noe herk å stryke dem.

  6. Jeg føler meg generelt lite sårbar i skjorte, tror jeg. Helt seriøst på en litt fjasete måte tror jeg at jeg hadde vært mest sårbar i en t-skjorte som viste en side av meg som jeg ikke flagger så høyt. F.eks. en band t-skjorte på jobb. Da hadde jeg følt meg gjennomsiktig og gjennomskubar. Ellers kan jeg kanskje være enig i at skjorter som ikke tilhører meg hadde gjort meg sårbar, men det kunne også gått andre veien og fått meg til å føle meg uovervinnelig. Har ikke prøvd. Og så er det trange skjorter, som utelukkende gjør meg trist, men kanskje ikke direkte sårbar. Sykehusskjorte har jeg heller aldri prøvd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.