Et slags bokklubbmøte: «Min mor sier» – 1

Et slags

Jess! Endelig bokklubb igjen! Direkte fra pikerommet!

Jeg er skikkelig fornøyd med Min mor sier av Stine Pilgaard. Foreløpig skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg ikke synes den er ensforming, for den er jo veldig gjentakende både i form og språk, men nei. Dette er helt midt i blinken. Kanskje det refererende og gjentakende også gjør formen og innhold lett å fordøye?

Hvordan ser ditt romantiske galleri ut? Du veit, når hovedpersonen snakker om det støvete museet der alle de tidligere forelskelsene hennes står utstilt i den stillingen hun husker dem best i? Min romantiske samling er en litt sliten, linjert notatbok der jeg har limt inn bilder av og søppel fra mine utkårede. Noen ganger blar jeg litt i den og småhumrer for meg selv. Den notatboka finnes ikke i noe fysisk eksemplar, selvfølgelig, på samme måte som at det støvete museet i boka jo bare finnes inni hovedpersonen. Så, hvordan ser ditt galleri ut?

Og: Hva synes du om den referende stilen? Det er jo aldri noen direkte dialog (går det an å si?), og veldig lite eksplisitte beskrivelser. Det er nesten som om jeg hører på en venn fortelle hva det var som skjedde da hun snakket med faren sin etter å ha blitt dumpa, hvis du skjønner? Eller, det er ikke helt riktig, det heller. Mer som om man skulle skrevet noe kjapt i dagboka si før man glemmer det? Jeg liker det, iallfall.

Siri

5 Comments

  1. Oioioi, mitt romantiske galleri. Blir småsvett ved tanken. Det beste jeg kan si i den sammenhengen er vel at ingen kan anklage meg for ikke å være åpen. Med unntak av når det gjelder høyde (nesten alle er høye) og vekt (ingen er tjukke, eller var det, ihvetfall), kommer jeg ikke på fellesnevnere. Og du sier at du selvfølgelig ikke har en fysisk notatbok. Jeg brant min for ca 9 år siden.

    Jeg har forresten begynt å digge Min mor sier! Den er etterhvert utrolig morsom og god, synes jeg. Det tok meg litt tid å komme inn i rytmen, men nå er det artig. Litt usikker på om det var bare meg som ikke helt fant den først, eller om det er boka som tar seg opp.

  2. Jeg har bare lest noen sider, fordi jeg rett og slett ikke har hatt tid til å sette meg ned etter jeg lånte den. Jeg kjenner allerede at jeg ikke bare kan lese litt her og litt der, jeg må virkelig sette meg ned å lese – for til nå synes jeg den refererende stilen er litt masete. Men, det kan også henge sammen med at jeg hadde 15 minutter til jeg begynte på jobb og var stressa da jeg begynte å lese. Men jeg er veldig spent på boken når jeg kommer skikkelig igang, og håper å ha «tatt igjen» det tapte til neste møte :)

    1. Så gøy at du er med, Lise-Marie! Jeg liker hele denne boka veldig godt, så håper du får smaken etter hvert!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.