Film: En unyttig omtale av La La Land

La La Land er en sånn film som jeg skjønner at folk elsker, men som jeg ikke klarer å være annet enn likegyldig til. Det er litt som med Johan Harstad sine bøker. Hjernen min skjønner at det sikkert er bra, hjertet mitt kunne ikke brydd seg mindre.

Nå er det verken Johan Harstad eller La La Land sin feil. Det er bare ikke min greie, og det kommer aldri til å bli min greie. Ikke på grunn av kvaliteten, tror jeg, men på grunn av hva det er. Det er som å prøve å få meg til å kjøpe en duk, liksom. Duken er sikkert fin, den, jeg skjønner bare ikke hva man skal med duk sånn generelt. Jeg klarer meg fint uten, og glemmer helt at duken ligger i skapet, og så flytter vi, og så gir jeg den til loppis.

Sånn er det med La La Land. For det første bruker jeg alltid en times tid på å slutte å synes at musikaler er flaut, og da var jo halve filmen over. Dette irriterer meg litt, for egentlig burde jeg synes at musikaler er kjempegøy. Jeg liker jo både hits og dans og teite ting. Likevel klarer jeg aldri å slappe helt av når jeg ser på musikaler, jeg blir nervøs for at noen skal prøve seg på splitthopp eller vokalkrumspring de ikke har kontroll på, og jeg synes forelskelse kun bør uttrykkes gjennom hviskende stamming og klamme håndflater.

For det andre satt jeg som vanlig og anstrengte meg for å prøve å synes at Ryan Gosling er bra. Ikke at han er dårlig, jeg bare bryr meg ikke. Dette er heller ikke vondt ment mot folk som liker ham, jeg bare skjønner ikke den greia, heller. Når han er en del av et romantisk par på film, klarer jeg ikke bry meg, og jeg er ellers en ganske hardbarka shipper. I La La Land er han i tillegg en beige jazzsnobb? Kunne ikke John Legend, som også er med i filmen, spilt rollen hans, egentlig? Hadde ikke det gitt litt mer mening, med tanke på den jazzgreia? Eller ikke? Jeg aner ikke hva jeg snakker om nå.

Emma Stone er helt ok, sikkert. Hun har jo det trynet, som er ganske bra. Noen andre kunne, og burde, spilt rollen hennes, da. Janelle Monáe, for eksempel.

Så, ja, La La Land er en helt ok film, fine farger, sikkert bra musikk. Og ganske kjedelig.

Fortjent Oscar-win til Moonlight.

Siri

16 Comments

  1. Digga filmen, jeg!

    Men jeg skjønner hva du mener når du sier at du bruker litt tid på å komme over flauheten i begynnelsen. Jeg tror det er typisk for oss som ikke ser musikaler veldig ofte. Men da hjelper det å ha en musikalfrelst søster å se filmen med på kino.

    Godt poeng med John Legend! Irriterte meg litt at hovedpersonene var hvite.

  2. Musikalar er noko av det beste i verda, synes eg. Trur eg har sett Grease 20 gonger eller noko. Men skjønner at ein kan synest det er kleint. Har ikkje sett La La Land, kanskje eg gjer det når han kommer på Netflix.

    (Eg skjønner heller ikkje greia med Ryan Gosling?)

    (John Legend, derimot!)

    1. Jeg har absolutt ikke noe imot musikaler, sånn prinsipielt, jeg bare blir så flaaaau. Blir sånn når folk synger på tv eller film generelt. Vet ikke hvorfor. God 8. mars, Isabel!

  3. Jeg er helt enig med deg. Jeg satt i de to lange timene filmen varte og lurte på om det var noe jeg gikk glipp av.

  4. Helt enig! Jeg så La la land og forventet at den skulle være kjempebra.. Følte jeg satt en stund der og bare ventet på at det skulle ta slutt. Den ga meg ingenting.. Og jeg liker musikaler (og Ryan Gosling, faktisk).

    1. Det er jo veldig interessant, da! Hva tror du det var som gjorde at du ikke ble helt grepet? Siden forholdene lå til rette for det?

  5. Jeg synes det var en litt lang film full av bra musikk og fine farger. Særlig fascinert av den gule underbuksa til damen på motorvegen i første nummer.
    Ellers ga jo filmen et bilde av bilbyen LA, som er transportfaglig relevant. Men det driter vel stort sett alle andre enn jeg i.

    1. Haha, den underbuksa tenkte jeg på også. «Det der var jo veldig praktisk, da!» tenkte jeg. Behagelig så den også ut.

  6. Fint innlegg og fin omtale :)

    Selv elsker jeg musikaler og har alltid elsket musikaler. Og jeg likte La La Land ganske godt fordi den var atmosfærisk og jeg likte hvordan den var klippet, filmet og fotografert, dessuten er jeg fan av de som sto bak sangtekstene. Samtidig ser jeg visse svakheter ved selve historien som føles litt for fomulativ til tider og jeg syns ingen av sangene var ordentlig fengende, dessuten har jeg ikke sett Moonlight, men jeg er helt enig i at den nok fortjente å vinne beste film mer.

    Jeg håper du tester andre musikaler for det er mange nyere musikaler som Dear Evan Hansen-musikalcden og Hamilton som viser nye sider ved sjangeren, en sjanger som er ganske mye mer enn filmer som La La Land. Vennlig hilsen musikalelskeren :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.