Film: Fifty Shades Darker

Spoileralarm! Spoileralarm! Spoileralarm!

Hahahahahahaha!

I helga så jeg Fifty Shades Darker. Det er oppfølgeren til Fifty Shades of Grey, og den andre delen av trilogien. Ana og Christian bedriver fortsatt et slags forhold, Christian er fortsatt en kontrollerende machomaskin, det er stalkere med våpen, helikopterulykker og onde sjefer. Sånn hvis du fortsatt later som at du ikke vet hva det er snakk om. Helt ærlig synes jeg Fifty Shades-greia, med hypen, diskusjonen om pornolitteratur for kvinner og alt det der, er mer interessant enn selve bøkene og filmene, for:

En ting som har druknet litt i alt pratet om hvorvidt Christian Grey er en dritt (ja) og filmene er voldsforherligende (hva veit jeg), er hvor dårlig Fifty Shades er. Nå har jeg bare leste den første boka, men herre min hatt. Vi snakker totalt endimensjonale litterære figurer i en slags inderlighetskonkurranse, fortalt med et kjedelig, gjentagende og beint fram dårlig språk. Historien er latterlig forutsigbar, alle skjønner at han kommer til å kjøpe det huset i vannkanten til deg, Ana! Du så det fra seilbåten hans og sa det var fint! Alt er hysterisk teit. I den sammenheng vil jeg faktisk påstå at filmen noen ganger er bedre enn boka. Og disse filmene er dårlige, bare så det er klart.

Før vi går videre her, så må jeg bare få si at selv om jeg synes Fifty Shades er hundre prosent rævva, så betyr ikke det at jeg synes du bør skamme deg om du liker det. Du snakker til en voksen dame som nekter å innse at One Direction har slått opp, liksom. Vi er alle teite her.

Nå blir det alvor, for her er det bare det røde som er utheva på bildet:

Uansett. Har jeg fortalt deg om skrekkfilmgrepet mitt? Skrekkfilmgrepet er å putte tomlene i ørene og holde seg foran øynene med resten av fingrene. Det demper skvettelydene og gjør det lett å kontrollere synsfeltet ditt, hvis det for eksempel skulle finne på å krabbe gjenferd ut av tv-er eller lignende. Fifty Shades Darker er den første ikke-skrekkfilmen jeg har brukt skrekkfilmgrepet på. Jeg ble så overveldet av flau forfjamselse at jeg bare måtte.

Tenk at den flaue sexen er det minst flaue i en film om flau sex. Hæ? Sexen er jo sikkert et kapittel for seg selv, men jeg driver fortsatt og venter på at de skal begynne med de freaky greiene, og kommer til å føle meg lurt om de ikke gjør noe mer vågalt enn noen skarve fittekuler i film tre. Den drøye sexen er jo hele gimmicken her, konseptet har til og med en egen sexleketøykolleksjon, også har jeg, som en helt gjennomsnittlig, kjedelig sexer, ikke blitt sjokkert én eneste gang? Jeg mener ikke at jeg verken trenger eller har lyst til å se noen bli analfistet, jeg sier bare at det jammen meg er mye misjonær til å være en pornofilm. For det er jo porno det er, ikke sant. Fifty Shades er en fantasi.

Ikke bare når det kommer til sexen, der samtykke og BDSM-regler har blitt diskutert såpass mye at du kan lese bedre ting om det andre steder enn på denne løpebloggen, men også i at Ana på et vis blir plukket ut av sitt noe triste liv og satt rett inn i en drømmetilværelse. Ta jobben hennes, for eksempel. På et eller annet vis går litteraturstudenten (?) rett fra deltidsjobb på Jernia, til fast fulltidsstilling i et prestisjeforlag. Ikke bare det, hun er så flink at hun overtar redaktørstillingen når sjefen, etter å ha trakassert henne, får sparken. Det er jo tatt rett ut av en dagdrøm, ikke sant.

Eller hva med rikdomspornoen? Rimelig digg å i en alder av 21 år få en match som gjør at du aldri, noen sinne, kommer til å måtte tenke på penger igjen. Du kan få hvaaa du vil, du har ditt eget rom med luksusgarderobe til og med før du flytter inn i penthouseleiligheten hans, liksom. Han gir deg en bil i bursdagsgave og tjener 24 000 dollar i kvarteret, og du trenger ikke synes det er ubehagelig, for du hadde elsket ham selv om han var faaaattig, og dessuten brukte du de 24 000 dollarsene han ga deg, på en romantisk ferie i Colorado for dere to.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, egentlig. Det er tydelig at Fifty Shades er mer enn en sexfantasi, det er en fantasi om å bli tatt fullstendig hånd om, om å slippe å bekymre seg for annet enn følelseslivet sitt.

Det at det så tydelig er en fantasi, er vel kanskje det som har gjort at jeg har trukket på skuldrene av hele den Christian Grey er en voldelig sexist-debatten. Det er han jo, jeg bare klarer ikke helt å bry meg? Er ikke hele poenget med Christian Grey at han er en fantasi? Jeg tror ikke Fifty Shades-publikummet har noen problemer med å skille mellom film og virkelighet, og jeg unner hvem som helst å drømme seg bort i to timer. Jeg vet det ikke er on brand for meg, men jeg synes altså det er mer provoserende at Fifty Shades er så rævva, enn at Mr. Grey er en kontrollerende mishandler. Dette er ikke en generell uttalelse.

Når det er sagt, så er det bare å sende meg en mail med et kontraktforslag om du tjener 24 000 dollar i kvarteret og bare har imprintet* helt på meg. Jeg har sånn gjennomsnittlig smerteterskel, men er med på det meste. Ingen kjønnsrestriksjoner, men tar ikke imot forslag fra skattesnyltere. Du må også være åpen for at vi på et tidspunkt bruker pengene dine som brekkstang for å starte revolusjonen.

Ja, nei, ok, tilbake til Fifty Shades Darker. Det er vel egentlig en lystigere affære enn forgjengeren. Mye vin, mye blomster, et maskeradeball, noen mammaissues kommer til overflaten (surprise!!!), osv. Jeg tror fortsatt ikke på at de er forelsket i hverandre, faktisk er jeg usikker på om de i det hele tatt liker hverandre, og da hjelper det ikke at Dakota Johnson har veldig fine pupper. Vil vel si at det beste med opplevelsen var popkornet.

For balansens skyld, her er to bra ting med Fifty Shades Darker:

Soundtracket er perfekt til strikking
Mye fitteslikking

Siri

 

*Google: «imprinting twilight»

23 Comments

  1. Jeg relaterer litt for mye til den One Direction greia altså. Det er en del av meg som fortsatt tror de kommer tilbake… Har du sett at Harry sitt album kommer ut snart?

    1. Jeg tror også det! Men jeg vet jo at jeg ikke må gå rundt og håpe på det. Harrys album er en god trøst, da! Si fra om du kommer over noe mer 1D-related!

  2. Jeg likte bøkene ganske godt. Leste de den vinteren jeg manglet D-vitamin så mulig jeg ikke var helt ved mine fulle fem.

    Kan anbefale Fifty Shades of Black. Den er hvert fall pittelitt morsom.

      1. Siiiiri, da jeg klager over den første boken back in 2013(?) så sa du til meg at jeg måtte fortsette å lese fordi den ble bedre. Og jeg trodde dine ord og kom meg gjennom hele 2,5 bok før jeg gav opp!

        Jeg husker at det beste med den første filmen var den hjemmelagde pizzaen vi spiste mens vi så den. Får begynne å tenke på hva jeg skal lage til jeg skal se denne filmen. Må bli noe skikkelig godt hvert fall (for nei, jeg ser IKKE Fifty shades på kino).

  3. DET ER DE DÅRLIGSTE BØKENE JEG HAR LEST I MITT LIV!!!!!! :(

    Jeg klarte faktisk å komme meg gjennom både en og to før jeg ga opp. Tenk at forfatteren har klart å ta med de aller aller dårligste kvalitetene til de karakterene som har inspirert henne slik at det er umulig å forholde seg til dem uten å klikke fullstendig!

    Det er nesten greit å like bøkene pga. karakterene eller (den ikke eksisterende) historien, men da har man enten lest veldig få og veldig dårlige bøker i sitt liv. Egentlig må alle bare tørre å innrømme at man liker bøkene (og filmene) fordi sex er digg. Jeg skal innrømme at det tok meg litt tid, men til slutt var jeg ærlig med meg selv: Jeg skumleste «historien» for å komme til neste runde med sex. Bok nummer to hadde enda mer vanlig sex så jeg orket ikke tanken på å lese nummer 3.

    Julekalenderen din er skrevet bedre enn dette her. Når kommer forresten avslutningen på den? Dersom du ikke har tenkt å legge den ut bør oss fans få muligheten til å få slutten på historien på mail eller noe!

    1. Ojsann… Har egentlig blitt fortalt flere ganger av veilederen min at jeg må være litt mindre påståelig i mine utsagn så nå ville han blitt sinna på meg. Får skylde det på oppgaverelaterte frustrasjoner, heh.

      1. Haha, jeg digger det. Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor akkurat denne erotiske serien slo sånn an? Det finnes jo nok av lignende greier som er av vesentlig bedre kvalitet (både språklig og sexlig, hvis det er et ord).

        Julekalenderen kommer! En gang i løpet av 2017. Lover.

  4. Jeg kom i skade for å se filmen til Kim Hiorthøi, The Rules for Everything. Den har fått strålende kritikker og jeg liker ting KH har gjort før. Nydelige illustrasjoner f eks! Og han er jo et multitalent, ingen tvil om det.
    Men filmen. Kjære Jesus. Jeg satt der og fniste litt innimellom, men mest tenkte jeg at
    – revyfolka på Foss VGS hadde laget en mye bedre film, hadde de fått penga
    – kjønnsstereotypier, hallo. Tenker ikke anmelderne på sånt?
    – hvorfor er det så mange mannfolk som elsker 70-tallsestetikken
    -dette er 90 minutter jeg aldri får tilbake.
    Så her er min oppfordring til deg: Gå og se den, og gi oss din analyse. hi hi hi

    1. Haha, leste omtalen på Filmweb nå: «THE RULES FOR EVERYTHING er en leken komedie som vakkert og filosofisk tar for seg liv og død og relasjoner.» Høres ut som noe for meg, ja! Men synes jo egentlig du har gitt en helt strålende analyse selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.