Film: Moonlight

I en tidlig scene i Moonlight, lærer Chiron å svømme. Juan har tatt ham med til stranda, og jeg tror det er første gang han bader i havet. Her står en voksen doplanger til livet i Atlanterhavet og lærer denne lille, sosialt utilpasse gutten å overleve i det som kan være et livsfarlig element. Blåfargene sveller, kameraet er halvveis nedi vannet, en eller annen strykerbasert musikk svulmer i takt med bølgene, og publikum vet så altfor godt at dette øyeblikket ikke kan vare.

Moonlight er en av de beste og mest rørende filmene jeg har sett på lenge. Vi møter Chiron på tre tidspunkter i livet, som barn, tenåring og relativt ung voksen. Han vokser opp i et av projectene i Miami, med en enslig, rusmisbrukende mor, og blir etter hvert mobbet for sin spede og distanserte væremåte. Filmen handler om intimitet mellom menn i en verden der svarte, amerikanske menn blir tvunget til å bruke hypermaskulinitet som overlevelsesstrategi.

Historien om farløse, homofile Chiron som snubler seg gjennom jakten på intimitet og den nødvendige maskuliniteten, i et miljø som på ingen måte elsker mennesker som ham, rørte meg langt inni hjertet. Filmen er på et vis underdrevet, vi får på ingen måte hele historien, men vi får akkurat nok. Selv om det er sårt og skjørt, er det ikke motløst. Anbefales på det sterkeste.

Her er en bedre omtale.

Siri

5 Comments

      1. Fin og sår var en veldig bra beskrivelse, Siri! For meg var det en vondt-i-magen film, kjente den på kroppen. Både trist vondt i magen men også fin vondt i magen. Tross alt var det så mange øyeblikk som fikk meg til å smile.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.