Meny Lukk

Fire filmer jeg har sett i det siste

Pride

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Storbritannia: 1984. En liten gjeng i regnbuemiljøet i London bestemmer seg for å samle inn penger til de streikende gruvearbeiderne. Hva er poenget med å kjempe mot våre egne undertrykkere, hvis vi ikke hjelper andre med å kjempe mot deres? tenker initiativtakeren bak Lesbians & Gays Support the Miners. Overraskende nok har ikke den lille gruvelandsbyen hengt opp velkomstflagg og ballonger når foreningen kommer rullende i minibussen sin.

Det høres ut som en av de grå filmene om den britiske arbeiderklassen på 70- og 80-tallet som drukner deg i et basseng av fortvilelse på menneskehetens vegne, men det er ikke det. Det er akkurat passe mye dritt og akkurat passe mye glam for en tirsdagskveld.

Dom: 8/10 popkorn
Vær oppmerksom på at: nykommeren i gruppa er så søøøøt
Tårer: gråt én gang
Rulletekstfølelse: oppløftende

Foxcatcher

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

USA: 1986. Mark Schultz, olympisk mester i bryting, blir rekruttert til det private brytelaget til en eksentrisk mangemillionær. Både Mark og millinæren er ensomme på hver sin måte, og de finner hverandre i et grumsete og ubehagelig vennskap. I begynnelsen var jeg redd for at det kom til å bli kjedelig, hvor mange filmer om idrettsmenn som tror de holder på med noe viktig trenger man å se, liksom, men det tok kanskje sju minutter, og så var jeg helt hekta. Det handler litt om bryting og mye om hva man gjør når man ikke aner hva man driver med. Sånt kan man jo kjenne seg igjen i.

Det beste og verste med hele filmen, er en scene der Mark i fortvilelse har et skikkelig overspisingsbonanza på hotellrommet sitt. Hele filmen er ubehagelig på en bra måte, men akkurat det er det mest ubehagelige jeg har sett på lenge. Altså, jeg skjønner at det ikke er klimakset i filmen, men det var det eneste stedet jeg gråt.

Dom: 9/10 popkorn
Vær oppmerksom på at: Channing Tatum har liksomører og er skikkelig flink
Tårer: gråt én gang
Rulletekstfølelse: uffda

Boyhood

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

USA: 2002. Ok, så dette er en sju timer lang film om oppveksten til en gutt. Ganske kjedelig, ganske klisjéfylt, en helt latterlig slutt. Hele greia er at de har brukt de samme skuespillerne gjennom hele filmen, og dermed har brukt sånn 50 år på å spille den inn. Problemet er bare at hovedrolleinnehaveren blir dårligere og dårligere til å spille skuespill jo eldre han blir. Kanskje det er lettere å spille barn enn nesten voksen. Jeg vet at mange liker denne filmen, og jeg kan skjønne hvorfor. Jeg bare syntes den var kjedelig.

Dom: 3/10 popkorn
Vær oppmerksom på at: den varer driiiitlenge
Tårer: nei
Rulletekstfølelse: hadde rukket å se hele alle Ringenes herre-filmene og løpt langtur på denne tiden, jo

Jupiter Ascending

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vedensrommet og USA: 2015. Ohoi, folkens. Her snakker vi fjas av beste, kaotiske kvalitet. Det er aliens, romskip, drager og hoverboots, masse snakk om geeeeeener, pluss et helt bonkers plot. Alt jeg elsker. Mila Kunis er kul. Channing Tatum er en mix av mann og ulv, altså ikke varulv, men en splice, og han savner de svarte, høyteknologiske vingene han fikk som soldat i en eller annen hær, en eller annen gang. Dette har veldig lite med historien å gjøre, men sier ganske mye om filmen likevel. Eddie Redmayne er hovedslemmingen, og den beste slemmingen jeg har sett på veldig lenge.

Dom: 7/10 popkorn
Vær oppmerksom på at: Sean Bean ikke dør (spoiler?)
Tårer: neida!
Rulletekstfølelse: ah, herlig

 

Neste film blir sikkert Fifty Shades. Lykke til til meg!
Siri