Fire gode møter

Apropos barn. Jeg møtte et på biblioteket. «Hei, mamma», sa det. «Jeg er ikke mammaen din», sa jeg. «Hei, mamma», sa det og ga meg litt klissete grus. «Det er det eneste han kan si», sa mammaen. «Takk for grusen», sa jeg. «Hei, mamma», sa barnet.

I går møtte jeg en and. Jeg var på løpetur da den landet i vannet rett ved siden av meg. De trenger tydeligvis et godt stykke landingsstripe, eller hva det er man kaller det når det er i vannet, for stien gikk helt i vannkanten og anda stoppet opp rett ved skoen min. Det kan også hende det var en litt klønete and. «Hei», sa jeg, noe preget av de siste månedene med lite sosial samhandling. Anda holdt blikket mitt mens den padlet vekk.

«Bra dame, det der!» sier mannen bak meg i køen. Jeg vurderer om jeg skal ta en rød Kick, for det virker ikke som det er flere blå igjen, eller om jeg rett og slett skal gå for en Kindersjokolade. Eller to, da. «Bra dame, ho Listhaug!» sier han igjen, og jeg skjønner at han snakker til meg. Sylvi Listhaug er på forsiden av Harstad Tidende, som vanlig. «Ikke helt min type», svarer jeg. «Hehehehehe, ka e din type?» spør han. «Blå Kick!» svarer jeg, gledelig overrasket, for det stikker opp én blå papirsnurr fra haugen av røde.

«Sånt her vær har dere ikke i Oslo!» sier en gammel dame jeg pleier å klappe hunden til. «Nei, det har vi jammen meg ikke», svarer jeg, som om jeg aldri har sett regn før.

Siri

17 Comments

  1. Noen samtaler er bare mineverdige. Ikke minneverdige. I dag morges hadde jeg denne samtalen.

    Jeg: «Åj. Muhammad Ali er død».
    NN: «Jeg visste ikke at han levde».

  2. Jeg liker hvordan du snek deg så godt ut av den politiske disputten det ble lagt opp til der. Jeg foretrekker også blå kick foran Listhaug. Burde sikkert politisk metaforisk gått for rød, men av og til må det være lov å gå for smak. For øvrig. Har du smakt den grønne kicken? Jeg går fortsatt for blå. Den grønne jo uten lakris! Følte meg litt lurt.

  3. Kjenner igjen sitasjonen med anda! Jeg møtte en elg da jeg jogga engang. Ble helt overrumpla da den plutselig stod på stien og trampa. Jeg var helt i min egen verden og hørte på iPod, så det første jeg gjorde var å ta ut øreproppene og litt sånn spørrende si «hallo?». Så huska jeg ikke om det var nå jeg skulle klatre opp i et tre, spille død eller hyle. Så jeg avventa situasjonen ved å gå sakte bakover. Vi hadde stirrekonkurranse til kalvene til elgen sprang vekk og så løp jeg med halen mellom beina samme veg jeg kom fra. Dagens mest gripende historie. Jeg syns forøvrig du er mest lik aria (hvordan skriver man det??)stark, men jeg har bare lest bøkene. Jau! Hilsen mosjøen (avisen her er mest opptatt av flyplass, innvandring blir for internasjonalt lizm)

    1. Ikke for å skryte, men jeg har vært ganske mye i Mosjøen fordi mormor kommer fra Sundøya. Selv om Harstad nok er ganske mye større, så har de litt samme feel, synes jeg. Så det er fint å høre historier derfra. Tusen takk for at du synes jeg ligner mer på Arya! Hun er jo veldig på gang nå, virker det som. Håper det varer i mer enn to minutter. Håper du hun får drept alle på lista si?

      1. For å få et internasjonalt preg på min tilværelse så kaller jeg Mosjøen for Mo-town! BTW lizm. Altså, Leirfjorden i mitt hjerte. Har lyst på hytte der. I Leirfjorden kaller de seg indianere har jeg nettopp lært, men de måtte flytte totempelen fordi den kunne virke støtende!? Arya ja, i boka virka det som at hun måtte bli veldig mindfull når hun kom til det huset. Jeg syns det hadde vært interessant om hun hadde kommet seg til Dorne. Leste ut siste boka på slutten av 2014 og kjenner at jeg er rusten. Har du lest ender-serien til Orson Scott Card? Jeg liker Bean, han er veldig Arya.

  4. Dette er et sånt innlegg jeg skulle ønske jeg hadde en vettug kommentar til, men nei. Som nevnt før, håper du skriver på en bok (og gir den ut)!

    1. Skriver dessverre ikke på noen bok foreløpig, men lover å si fra når jeg selvpubliserer den erotiske fantasyromanen min. Tenker det blir i 2031. Må som sagt begynne først.

  5. Jeg vil heller ha stillhet enn tilfeldig smalltalk med fremmende mennesker. Jeg er kanskje av de få, men jeg synes ikke pinlig stillhet er pinlig. Jeg melder meg bare ut også er det kun stille. Dyr snakker jeg veldig gjerne med!

    1. Heeeelt enig, Malin! Det er ikke bare det at jeg synes det er unødvendig, jeg er også veldig dårlig på det (sikkert beslektet).

  6. Jeg hadde et overraskende fint møte hos legen idag. Skulle ta blodprøve, første gang på seks år, husker aldri å ha gjort det (fortrengt opplevelsen). Jeg har nemlig sprøyte-lege-nål-sykdom-sykehus-skrekk. Fikk vente på hun som skulle ta prøven på et eget rom, på en benk, siden jeg er litt engstelig. De hadde litt dårlig bemanning, så lå vel der i 1 time (5 minutter) før hun kom. Da hun kom inn sa jeg faktisk: «Håpet egentlig på at du aldri kom…» Det var litt slemt sagt, men hun var snill og sa jeg hadde fine blodårer etterpå!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.