Fire klassikere jeg leste altfor mange ganger i ung alder

1. mars 2016

Pride and Prejudice, Emma, Wuthering Heights, Jane Eyre, sirivil.no

Jeg lærte å lese engelsk av Harry Potter. Faktisk hadde jeg ikke noe valg, det var det eneste alternativet til å vente i åreviiiiis! på fortsettelsen. Det er jeg ikke alene om. Jeg er heller ikke alene om å i tidlig alder ha fetisjert bøkene vi skal snakke om i dag. De finnes selvfølgelig oversatt til norsk, men vi hadde dem på engelsk hjemme, så da ble det engelsk.

Pride and Prejudice er vel tenåringsklassikeren over alle tenåringsklassikere. Er det den Bella Swan i Twilight er så opptatt av? Helt sikkert. I motsetning til det man ofte kan få inntrykk av, tror jeg det er Lizzy Bennet som er så fortryllende, ikke Mr. Darcy. Spesielt for en ung jente. Man trenger jo faktisk humor og skarpsindighet mer enn man trenger en litt ubehagelig mann med ten thousand a year. Så viser det seg jo at man kan få begge deler.

Emma er min favorittbok av Jane Austen. Mest fordi Emma selv er så motbydelig. Hun er sta, stolt, bortskjemt og ikke fullt så lur som hun tror. Likevel ender det lykkelig for henne. Det var fint å lære. At man kan være en ganske kjip dame og likevel fortjene å ha det bra. Dessuten handler den litt om å si unnskyld, som jeg trengte å lære.

Wuthering Heights er skikkelig skummel. Jeg leste den en gang for bare et par år siden, og ble overrasket over hvor ubehagelig den er. Noen har sagt at den romantiserer syke forhold, men jeg synes den gjør det motsatte. Det er rett og slett psycho greier. Som ungpike måtte jeg sove med lyset på et par netter, for pikeromssenga mi står under skråtak, så det ligner en sånn sovealkove som i boka. Godt å få støkken i seg tidlig.

Jane Eyre er nok den av disse bøkene jeg nå synes er mest moralsk problematisk, men som jeg i ung alder satte mest pris på. For hvor oppofrende går det egentlig an å være? Har det verdi i seg selv? Samtidig synes jeg det er en skikkelig fin roman om å finne seg selv, på et vis. Dessuten var det første gang jeg virkelig kjente på desperasjonen til en fiktiv person. Det var nyttig ved senere hjertesorger.

Dette er egentlig bare et forsøk på å drive litt privat katalogisering, men jeg anbefaler alle disse bøkene på det sterkeste. Gå all in. Lag en kopp Earl Grey med en dæsj melk, finn et pledd og sett deg god til rette i den brede vinduskarmen din, gjerne på en regnværsdag. For meg var det nok det samlede lærdommen av dem alle som var så treffende: At man på tross av kjipe omstendigheter, som for eksempel å være kvinne på 1800-tallet, kunne få ganske magiske ting til å skje.

Siri

Lagt i Bok /
Previous Post Next Post

20 Comments

  • Ida

    Harry Potter på norsk er helt feil, er jo så mye bedre på engelsk!
    Jeg hører på tiden på bøkene på lydbok (for 8. gang). Hvis du ikke har hørt dem, de som er lest av Stephen Fry, anbefales det sterkt!

    1. mars 2016 at 20:13 Reply
    • Siri

      Skrev akkurat i kommentarfeltet på et annet innlegg at jeg aldri hører på lydbøker, bare podkaster, men det kan høres ut som jeg må gjøre et unntak.

      2. mars 2016 at 10:02 Reply
  • Heidiamaria

    Har ikke lest noen av disse. Burde jeg skamme meg? Jeg var mest opptatt av Nancy Drew i oppveksten – men det ble jo folk av meg og..

    1. mars 2016 at 20:21 Reply
    • Siri

      Frøken Detektiv og tårnet med de vridde lys! Hadde den beste forsiden!

      Synes ikke man skal skamme seg for det man leser eller ikke leser. Helt ærlig. Dessuten finnes det jo noen skikkelig digge filmatiseringer, hvis man er redd for å gå glipp av noe.

      2. mars 2016 at 10:05 Reply
  • Caroline

    Det var mye Nancy Drew her også! Og Jostein Gaarder.

    1. mars 2016 at 21:07 Reply
    • Siri

      Mye Nancy Drew her også, altså!

      2. mars 2016 at 10:05 Reply
  • mildri

    jeg lærte engelsk av………… eminem.

    1. mars 2016 at 21:35 Reply
    • Siri

      May I have your attention please?
      May I have your attention please?

      2. mars 2016 at 10:11 Reply
  • Susanne L

    Enig!

    1. mars 2016 at 21:48 Reply
  • Kari

    Eg las også alle desse i forholdsvis ung alder. Og eg likte dei godt, vart underholdt der eg satt på heimgarden i den vesle bygda. Men eg var og er uhelbredeleg uromantisk (flaks for meg at eg fann ein ingeniør), slik at 1800talsromantikken kunne bli litt i overkant. Men så er det likevel så godt skrive og tid og folk blir så levande at sjøl for ei som meg, var dette store leseopplevingar. Kanskje eg skulle testa ei av dei igjen, tredve år etter?

    1. mars 2016 at 22:08 Reply
    • Siri

      Ah, du snakker til en meduromantiker. Jeg tror det er verdt det. Å lese dem igjen, altså. Når jeg har bladd litt i dem i senere tid, har jeg iallfall skjønt litt flere vittigheter og sånn. Dessuten er det jo en nostalgitripp uten like. Hvilken er din favoritt?

      2. mars 2016 at 10:19 Reply
  • Lise-Marie

    Jeg har så lyst til å lese alle disse bøkene, men det er så tungt! Jeg har alltid vært glad i å lese, men sånne gode gamle klassikere får jeg rett og slett bare til. Jeg tror jeg må ha mye bedre tid når jeg først skal lese dem, så det ikke blir for lange pauser mellom hver gang jeg tar dem opp. Skal selvfølgelig prøve igjen!

    2. mars 2016 at 06:21 Reply
    • Siri

      Synes ikke du trenger å prøve igjen hvis du ikke har veldig lyst! Du kan jo se en av filmene eller tv-seriene isteden, hvis du vil oppleve historien, men slippe å slite deg gjennom ganske tunge bøker?

      2. mars 2016 at 10:20 Reply
      • Lise-Marie

        Neida, jeg MÅ jo absolutt ikke men en eller annen gang i livet skal jeg få det til! Jeg har gitt meg selv en utfordring på det, så da må jeg fullføre. Men har forhåpentligvis god tid. Har sett filmen maaange ganger, og så tv-serien på videregående da jeg skulle skrive bokomtale i engelskfaget mitt :D O

        11. mars 2016 at 10:54 Reply
  • Ane

    Jeg kjenner meg igjen i den Harry Potter-på-engelsk-greia. Austen leste jeg ikke før påska i fjor, men da ble jeg til gjengjeld hekta på denne 1800-tallsromantikken, og leste alle sammen på ganske kort tid. Med vilje har jeg kun «klassikere» lagt inn på Kindlen min, for å presse meg selv til å lese noe annet en krim. (Og litt fordi jeg har glemt Amazon-passordet, og da er det mest lettvint å lese det man allerede har.) Må innrømme at det går litt tråere med Tolstoy.

    2. mars 2016 at 09:02 Reply
    • Siri

      De derre tunge russerne, ass.

      2. mars 2016 at 10:22 Reply
  • Molly

    Liker du Jane Eyre burde du lese Wide Sargasso Sea. Forfatteren har skrevet en ‘prequel’ til Jane Eyre, som handler om hvordan Rochester egentlig ender opp med en kone på loftet. Skikkelig god bok, men i helt annen stil enn Jane Eyre da.

    4. mars 2016 at 09:33 Reply
  • Isabel

    Åh, Jane Austen <3 Brontë-systrene <3

    Eg oppdaga dei også i tenåra, og eg har sånn årlig lesning av dei fleste av bøkene. Oppdagar noko nytt kvar gong eg les dei. Og det er veldig interessant å sjå korleis meiningene mine om dei forskjellige romantiske heltane har forandra seg opp gjennom åra. Supergode bøker er dei uansett.

    Kan tilrå "Shirley" av Charlotte Brontë. Den likar eg. Litt sånn 1800-tals feminisme og machine stormers og engelskmenn frå Nord-England som gjer narr av uttala til engelskmenn frå Sør-England. :)

    4. mars 2016 at 11:51 Reply
  • Gitte

    Jeg leste de tre første «Harry Potter»-bøkene på engelsk før jeg leste en eneste bok på norsk. Har ikke lest noen av disse, men føler jeg bør sjekke ut hva «alle» snakker om.

    5. mars 2016 at 13:14 Reply
  • S

    Jeg er nesten engelsklærer nå og tror halve klassen min lærte engelsk av Harry Potter. Den ellers så populære litteraturprofessoren vår tapte seg dermed litt når han sa han bare hadde lest den første boka og ikke likte den noe særlig. Dessverre tror jeg Harry Potter-pedagogikken ikke komme til å være like effektiv i fremtiden da den baserte seg såppass mye på utålmodighet som motivasjonskilde.

    Wuthering Heights leste jeg for første gang når jeg var 13 og hadde oppdaget Kate Bush (det var i 2005, altså, ingen skal anklage meg for å ha vært med i tiden). Jeg var nok ikke helt klar for bøker om usympatiske mennesker som det ikke går så bra for så jeg ble ganske skuffa (sangen var jo så bra!). Holdt meg deretter unna alt det sto Brontë på til i fjor da jeg leste den om igjen og Jane Eyre for første gang. Det gikk mye bedre men er enig med deg om Jane.

    Lizzie Bennet ble min bestevenn et år eller to senere. Så leste Oscar WiIlde og kom i snakk med en søt gutt som var litt eldre på sommerleir og han sa at Jane Austen var tullete så da skammet jeg meg litt og tenkte at det var det kanskje, så jeg leste mer Oscar Wilde og andre Mannlige Forfattere istedet. Men nå har jeg blitt litt større og lært om internalisert misogyni og tenkt en runde til, og jeg elsker fortsatt den scenen hvor Lizzie sier nei til Darcys the game-frieri i regnet i 2005-filmen. Dessuten har jeg levd nære innpå gutten fra sommerleiren i flere år og funnet ut at han var ikke sååå smart og jeg var ikke sååå dum og dessuten har han aldri lest Jane Austen (men nå har han fint fått se, og satt pris på, alle filmene).

    Dette ble visst en veldig lang kommentar men jeg hadde visst noe på hjertet og det er fint når folk har liknende erfaringer som en selv. (Og dessuten må jeg sette meg ned å lese ferdig en tunglest fransk roman fra 1700-tallet om en fyr som blir sur fordi han blir friendzona av dama han kjøper fri fra et harem i Tyrkia, og det har jeg egentlig ganske lite lyst til.)

    10. mars 2016 at 21:31 Reply
  • Leave a Reply