Meny Lukk

Fire klassikere jeg leste altfor mange ganger i ung alder

Pride and Prejudice, Emma, Wuthering Heights, Jane Eyre, sirivil.no

Jeg lærte å lese engelsk av Harry Potter. Faktisk hadde jeg ikke noe valg, det var det eneste alternativet til å vente i åreviiiiis! på fortsettelsen. Det er jeg ikke alene om. Jeg er heller ikke alene om å i tidlig alder ha fetisjert bøkene vi skal snakke om i dag. De finnes selvfølgelig oversatt til norsk, men vi hadde dem på engelsk hjemme, så da ble det engelsk.

Pride and Prejudice er vel tenåringsklassikeren over alle tenåringsklassikere. Er det den Bella Swan i Twilight er så opptatt av? Helt sikkert. I motsetning til det man ofte kan få inntrykk av, tror jeg det er Lizzy Bennet som er så fortryllende, ikke Mr. Darcy. Spesielt for en ung jente. Man trenger jo faktisk humor og skarpsindighet mer enn man trenger en litt ubehagelig mann med ten thousand a year. Så viser det seg jo at man kan få begge deler.

Emma er min favorittbok av Jane Austen. Mest fordi Emma selv er så motbydelig. Hun er sta, stolt, bortskjemt og ikke fullt så lur som hun tror. Likevel ender det lykkelig for henne. Det var fint å lære. At man kan være en ganske kjip dame og likevel fortjene å ha det bra. Dessuten handler den litt om å si unnskyld, som jeg trengte å lære.

Wuthering Heights er skikkelig skummel. Jeg leste den en gang for bare et par år siden, og ble overrasket over hvor ubehagelig den er. Noen har sagt at den romantiserer syke forhold, men jeg synes den gjør det motsatte. Det er rett og slett psycho greier. Som ungpike måtte jeg sove med lyset på et par netter, for pikeromssenga mi står under skråtak, så det ligner en sånn sovealkove som i boka. Godt å få støkken i seg tidlig.

Jane Eyre er nok den av disse bøkene jeg nå synes er mest moralsk problematisk, men som jeg i ung alder satte mest pris på. For hvor oppofrende går det egentlig an å være? Har det verdi i seg selv? Samtidig synes jeg det er en skikkelig fin roman om å finne seg selv, på et vis. Dessuten var det første gang jeg virkelig kjente på desperasjonen til en fiktiv person. Det var nyttig ved senere hjertesorger.

Dette er egentlig bare et forsøk på å drive litt privat katalogisering, men jeg anbefaler alle disse bøkene på det sterkeste. Gå all in. Lag en kopp Earl Grey med en dæsj melk, finn et pledd og sett deg god til rette i den brede vinduskarmen din, gjerne på en regnværsdag. For meg var det nok det samlede lærdommen av dem alle som var så treffende: At man på tross av kjipe omstendigheter, som for eksempel å være kvinne på 1800-tallet, kunne få ganske magiske ting til å skje.

Siri