Flex

baneløping - sirivil.no

Nå har det gått veldig bra med løpinga noen uker. Det har løsna godt, jeg har fått trent omtrent som jeg har planlagt. Beina har vært med på det meste, selv om de ikke akkurat går av seg selv. Så for balansens skyld synes jeg jeg må opplyse om det som skjedde i går.

Jeg tok på meg løpetøy og løpesko, dro bort til løpebanen, løp 250 meter, stoppet, gikk på butikken, kjøpte godteri, gikk hjem.

Jeg prøver vanligvis å høre litt etter når kroppen sier noe. Tar det i det minste opp til vurdering når lårene gråter, for eksempel. Det var ikke problemet i går. Jeg hadde bare ikke lyst.

Det skjer jo overraskende ofte. Sikkert to-tre ganger i uka må jeg flexe noen mentale muskler for å komme meg ut på trening, og like ofte må jeg flexe underveis i økta for å fullføre det jeg hadde planlagt. I går hadde jeg ikke én eneste flex i meg. Jeg gadd ikke prøve, en gang. Hjernen bare: «Nei, takk.» Og jeg bare: «Greit.»

Nå synes ikke jeg det er noe problem å droppe trening en dag eller to eller åtte. Jeg synes også «jeg har ikke lyst» er en veldig god grunn til å la være å løpe. Man må hvile hjernen også. Det er lett å glemme. Problemet er at jeg skal løpe halvmaraton om fem uker, og har sagt til alle at jeg skal løpe under 1:40. For meg blir ofte én nullflexdag etterfulgt av en annen, og så sitter jeg der plutselig, på vei til Tromsø uten å ha gjort en ordentlig innsats.

Så i dag måtte jeg flexe. Det gikk ikke fort, det gikk ikke lett, men det gikk.

Siri

 

8 kommentarer

  1. Å, kjenner meg igjen, om ikke akkurat når det gjelder løping, men.. eksamensdrit. Legger alltid planer, og de går riktignok alltid sånn cirka til helvete, men jeg har overrasket meg selv med hvor flink jeg har vært de siste dagene, kjempa litt mentalt, men nesten fulgt planen til punkt og prikke, og så bare, hallo lørdag fjortende mai: fullstendig tappet for viljestyrke og motivasjon. Begynte dagen med å lese fire sider og så la jeg meg vannrett på sofaen i ni-tiden, har siden kun reist meg for å gå på butikken og kjøpe pose med godis og en boks is. Pr akkurat nå er spørsmålet om jeg bare skal ta resten av den isen som middag eller ei…

    1. Halla!

      1. Jeg håper du tok isen til middag.
      2. Hvordan gikk det i dag? Hadde du noen flexekrefter du kunne bruke?

      Når man løper er det viktig å hvile hjernen, men det er jo enda viktigere når man leser pensum.

  2. Du er smart på flexinga, og flink til å ikke ta det så tungt. En av dine største styrker må vel være at du kommer deg ut selv om det går litt trått? Jeg blir i hvert fall veldig imponert av det.

    1. Akkurat nå tror jeg jeg som regel kommer meg ut fordi ingenting er så tungt som det var i januar, februar og mars?

      Når flexer du?

    2. Det høres ut som du sirkel-flexer, sånn at du i desember kan si du flexer for at løpinga i mai skal bli gøy? Det er et lurt triks jeg har brukt i andre sammenhenger i hvert fall.

      Jeg flexet litt i dag på fjellet, men det var mest fordi jeg ikke var alene. Hvis ikke ville jeg mest sannsynlig snu, siden beina ikke hang med.

  3. Jeg er dødsimponert over antall km/uke!! Selv er jeg fornøyd de ukene jeg klarer 30k + i uka. Det er jo ikke hver uke at det går. Jeg lurer på hvor mange k man bør løpe for å få en god tid – under 1:40? Også tenker jeg det er lurt å venne seg til distansen, og det gjør man jo når man løper rundt 20k på langturene
    Lykke til!

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.