Først og fremst må du bruke «skjul»-funksjonen på Instagram, ingen merker at du ikke ser tulipanene og jerngrytene og hyttene deres.

Jeg pusset tenna naken, nøs og sprutet ned speilet, vasken og brystkassa med hvitt skum. Et øyeblikk etter nyset, midt i forfjamselsen, hørte jeg klasket av mensblod mot flisene. Så da sto jeg der, halvveis dekket av tannkremskum, med blod nedover beina og mellom føttene, jeg følte meg som et kunstverk en litt gretten samtidsforfatter har funnet på at hovedpersonen lagde på nittitallet. Kanskje en slags halvveis dekonstruert demonjulenisse med hvitt spytt som skjegg og blodige bein som nissedrakt.

Faktisk fikk blodet på gulvet et pent mønster da jeg listet meg forsiktig ut av det, men jeg synes ikke lenger det er noe radikalt i mensblod, iallfall ikke i mitt eget mensblod på mitt eget badegulv. Det var først og frems skitt, jeg måtte vaske badet selv om det ikke var lenge siden forrige gang.

Egentlig liker jeg vesentlig bedre å være voksen enn jeg likte å være barn, men det er sant at voksenlivet for vanlige folk først og fremst er en lang rekke plikter som gjentar seg selv i det uendelige. Vaske badet, levere før deadline, få mensen, vaske badet, levere før deadline, få mensen. I seg selv ligner det en påkallelse, en chant, en trylleformel for å mane fram den ene eksistensielle krisen etter den andre.

Men jeg er ikke i en eksistensiell krise akkurat nå, jeg er på et rolig sted i livet mitt, og det er deilig. Jeg kan gjerne fortsette å være her så lenge jeg lever.

Jeg fortsetter å vaske badet en gang iblant, liksom. Prøver å lese mer enn jeg scroller. Ikke så lett. Prøver å balansere kortsiktig og langsiktig tilfredsstillelse, uten å glemme verken gøy eller innsats. Løper litt, men ikke på alvor. Trekker tarotkort hver morgen, men bare halvveis på alvor. Prøver å gi mer, helt på alvor.

Snakkes snart,

Siri

2 kommentarer

  1. Om ikke annet, så lo jeg så det spruta litt kanelbolle ut av munnen min da jeg leste dette. Applaus! «Vaske badet, levere før deadline, få mensen» høres ut som en diktsamling noen burde skrive. Eventuelt printe ut og henge på speilet på badet som motivasjon. (Det kan hende jeg gjør det.)

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.