Første fisk

sirivil.no

På tirsdag fikk jeg min første Harstadfisk. En sei. Passe stor, syntes jeg. Grei som agn, syntes mannen som hadde røykepause på moloen. Jeg aner ikke om han tulla med søringen eller om han mente det, og hva er det i så fall man fisker med så stort agn?

Jeg blir litt engstelig av å tenke på det. Det hjalp ikke å se de massive slukene, sikkert like store som armene mine, som hang på den lokale sportsbutikken, heller. Sølvsilda? klarte jeg så vidt å viske. Ekspeditøren pekte på den lille kassa i motsatt ende av butikken. Jeg skyldte nemlig en del av fiskeselskapet mitt en sluk eller fem, da jeg utelukkende fisker langs bunnen. Det er det verdt når man får sin første Harstadsei og får tatt sin første seifie:

sirivil.no

Det var en skikkelig glupsking. I munnen hadde den en annen liten fisk. Ikke i magen, i munnen. Den hadde altså tatt både sluken min og en annen fisk i samme jafs. Og da tenker jeg at den fortjente det litt. At den nok visste at det var for godt til å være sant, at den kanskje, bevisst eller ubevisst, oppsøkte situasjonen selv.

Det var iallfall den største fisken vi fikk den kvelden. Jeg setter fast sluken iblant, snøret vikler seg ofte når jeg smetter opp snella for å kaste, jeg glapp den nevnte seien ned på grusen da jeg skulle rive ut gjellene. Så jeg er ikke en smidig fisker, men jeg er tålmodig. Og jeg fikk den største fisken.

sirivil.no

Angående gjelleutrivinga, så er det tydeligvis noe nytt jeg skal begynne med. Den blør ut med en gang, sa doktoren. Ok, tenkte jeg, men det føltes så mye mer personlig enn å på gollumvis slå den hardt i hodet med en stein. Som om jeg hadde noe uteforstående med akkurat denne seien, som om jeg hadde stått på akkurat den steinen og kastet i årevis, for å fiske akkurat den seien. Som å kvele noen mens man ser dem i øynene, i motsetning til et tragisk og tilfeldig bildrap. Greit, det er kanskje ganske personlig å putte en krok i en lekkerbisken og vente på den første stakkaren som kommer ruslende.

Såpass nært livets sirkel bør man stå, tenker jeg.

Siri

15 kommentarer

  1. Du vet – vi som kommer nordfra vi spiser for eksempel ikke makrell – makrell er nemlig kun brukbart som agn for å dra skikkelig fisk med! Størrelsen på seien var etter min mening brukbar – men han karen på moloen med rullings (ja, for jeg regner ikke med at han sto der med en sigarett!? I så fall må han ha vært søring – og det tviler jeg vel i grunn på for hvorfor skulle en søring stå på en molen i Harstad å fiske liksom? Er bare sånn turnusleger som forviller seg sørfra til en molo i Harstad – og de røyker ikke!) har nok dratt større sei enn det der ja…

    Spørsmålet er jo om dere spiste kokt sei til middag?

    1. Vi spiste sei stekt i ovnen til middag! Hadde masse ovnsstekte grønnsaker til, var godt.

      Han på moloen var definitivt nordlending, og ville nok ikke fisket fra den moloen, nei! Hahaha, min gamleonkel fra Sandnessjøen rynker også på nesa av makrell.

  2. For meg er det der et monster av en fisk! Så hører det vel med til historien at egen fiskeerfaring er ganske slunken. Kom aldri noe godt i gang, da pappa prøvde å lære bort syntes jeg synd på både meitemarken og fisken..

  3. Gratla med DEN fine fisken, da! Sei er deilig. Og så moro å fiske sjøl da. Du er ei dame av mange talenter, hurra hurra!
    Hva med transportutfordringene i Harstad, får de noe greie på det med den pakken sin?

    1. Du, jeg har ikke helt skjønt hva Harstadpakken går ut på ennå. Det står et par skilt rundt omkring og det er litt veiarbeid her og der. De er også veldig glade i å klage på køen, som i mine Osloøyne ikke er en kø, men litt saktegående trafikk i en halvtime hver morgen. Når det er sagt, så er de veldig flinke til å sykle her? Selv med snø og is på veien er det en hel haug syklister ute. Både transportsykling og mosjonssykling.

    2. Overraska over at det er mange vintersyklister der. Her har samfunnsutviklingen skutt fart etter mitt siste besøk (ingen sammenheng der trur jeg). Min analyse av dette er som følger: Antallet vintersyklister i H er høyt fordi nordlendingens identitet er så sporty. Opp på fjelltoppen! Røyke rullings! Rive gjellene ut av fisk! Vintersykle – klart det!
      Det er jo også sånn at det kanskje er litt greiere å sykle gjennom Harstad på piggdekk, enn det er over Grønland – jeg er livredd når jeg gjør det, biler og sinte taxisjåfører over alt.

  4. Fin fisk! Jeg får skikkelig mestringsfølelse hver gang jeg klarer å fiske en fisk selv. Det er ikke så ofte da, men følelsen er fantastisk hver gang :D

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.