Meny Lukk

Gjestebloggings: Hallén om turen til Kilimanjaro

Kilimanjaro

Hei! Stian her. Også kjent som Hallén. (Hallén er livspartneren min, hilsen Siri.)

Fikk beskjed om å skrive et blogginnlegg om min tur til Kilimanjaro i september. Det finnes sikker flere hundre norske blogginnlegg fra turer dit, så dette blir kort, konsentrert og bildebasert. Dere som deler Siris syn på folk som liker fjell, får ha meg unnskyldt.

Kilimanjaro

Kilimanjaro

Først:

  • Kilimanjaro er Afrikas høyeste fjell,  5895 meter over havet, og ligger helt nord i Tanzania. Tanzania ligger ganske så nære ekvator. Det er derfor varmt mye av turen, bare litt kjølig helt på toppen.
  • Om du skal på tur i Kilimanjaro National Park, må du ha guide. Ikke fordi det er vanskelig, farlig eller noe annet, men fordi noen har bestemt det. I begynnelsen vanskelig å svelge for en fyr som liker å klatre alene og få bestemme alt selv. Langt lettere å skjønne når du forstår hvor lutfattig Tanzania er, og at turismen omkring fjellet sysselsetter 400 guider, 10 000 bærere og står for 13 prosent (!) av Tanzanias BNP.

Kilimanjaro

  • Guider kommer gjerne som del av en organisert tur på 6 eller 7 dager. Velg 7, kroppen skal få slite nok med høyden som det er. Noen bærer tingene dine, noen stiller med kaffe/te i teltåpningen om morgenen (sjukt), og du slipper egentlig å tenke på så mye annet enn å tasse, spise og drikke. Dagsetappene er behagelige, men sånn må det bli når kroppen skal venne seg til høyden. 5895 moh. er så høyt at du ikke kan late som om du befinner deg i Jotunheimen, men ikke høyere enn at de aller fleste kan komme seg opp. Problemet er at antall dager som tilbys er for lite, mange vil føle seg dårlige på toppen.

Kilimanjaro

  • Som sagt, omtrent alle kan klare dette. Men det hjelper som alltid å være i grei turform og synes det er ok å ligge i telt og å bli litt skitten. Hadde Kilimanjaro vært lavere hadde det vært lett. Nå er det under middels vanskelig. Men man kan bli syk av høyden, og da hjelper det jo ikke å være verken Petter Northug eller Lars Monsen.
  • Jeg var borte 14.-24. september. Hadde med min mor, som lenge hadde drømt om dette, samt 9 andre nordmenn. Hadde bare guider fra Tanzania, utelukkende flinke folk. Gikk Rongai-ruten, som kan anbefales. Det går jevnt oppover dag for dag. Aldri bratt, absolutt høydeskrekkvennlig.

Kilimanjaro

Kilimanjaro

Kilimanjaro

Toppdagen:

Vi nådde høyeste overnattingsplass etter fem dager, på 4700 moh. Følte meg selv i fin form, men det var nå tydelig på flere at det begynte å bli høyt. Hodepinetabletter florerte. Det er egentlig bare to tøffe dager på Kilimanjaro, eller skal vi si én lang. Vi kom frem til den høyeste overnattingsplassen tidlig på ettermiddagen, og etter noen timers hvile, skulle vi ved midnatt gå videre mot toppen. Etter mange dager med isbreene der oppe i syne, føltes toppunktet plutselig veldig nær.

Kilimanjaro

Toppnatten er seig. Å starte ved midnatt kan være tøft. Det er mørkt, litt kaldt og søvnløst. Du må rett og slett ville det. Flaks at det var akkurat derfor vi var her (og at Siri var hjemme). For første gang var det litt bratt, og vi gikk i et slags grustak. Det gikk sakte, det var mørkt og vi kjente at det begynte å bli skikkelig høyt. Passerte en brite som kun var undertøyet og et par sko unna å være naken. Hadde god tid til å tenke på at det finnes idioter overalt.

Kilimanjaro

Det hadde vært stjerneklart hele natten, men nå ventet en av de beste soloppgangene jeg har sett. Solstrålene traff oss like etter at vi nådde kraterkanten. Plutselig ble det langt varmere. Det var ingen vind og været kunne egentlig ikke vært bedre. Nå gjensto kun sjarmøretappen bort til toppunktet. Skjønt, enkelte hadde det tyngre.

Kilimanjaro

Så var det følelsen av å stå på toppen, da. Det er vel sånt du enten digger eller gir langt fullstendig faen i. Jeg liker det. Bildepausen der oppe ble kort. Var omgitt av mange lange fjes og slitne øyne og så høyt oppe trenger man ikke være lenger enn nødvendig. Fikk sendt mamma nedover med resten av gjengen og fikk med meg guiden på en ekstrarunde ned i krateret og opp til senteret av vulkanen. Her ryker fortsatt svovelen opp og jeg og guiden representerte det eneste levende. Røff tur opp til kraterkanten igjen, men derfra var alt en lek. Grustaket var nå perfekt å skli på og snart var vi tilbake ved teltene. Noen mer preget av natten strabaser enn andre, men alle med smil om munnen.

Kilimanjaro

Kilimanjaro

Så:

Det finnes mange flotte plasser i verden og mange flotte fjellturer, man trenger ikke dra til Kilimanjaro for å oppleve det. Ble likevel overrasket over hvor fint det var her. Det stiligste er kontrastene. Du starter like over savannen, går gjennom regnskogen, passerer lavere løvskog og lyng og ender opp i en ørken med isbreer. Og så er det utsikten. Og stjernehimmelen. Det var god uke.

Kilimanjaro

Kilimanjaro

Kilimanjaro

Kilimanjaro

Stian