Har løpt løp!

20141109_081908

I dag løp jeg det eneste løpet jeg har tenkt å løpe i høst. 10 miles/ca 16 km fra the Little Marina Green, opp over Golden Gate Bridge og tilbake.

Oppladning: Jeg har løpt to turer denne uka, utenom løpet i dag, og jeg har sovet omtrent 11 timer i døgnet. Vet ikke helt hva som skjedde med det, men jeg bør iallfall ha vært uthvilt på start.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Løpsrapport

Start: Hehehehehe, heter dette løpet faktisk «The Mermaid Run»? Litt vanskelig for havfruer å løpe siden de ikk åj, ok, da løper vi, da. Jøss, dette gikk sakte.
5 min: Dette går fortsatt sakte? Så bra at jeg ikke varmet opp.
10 min: Kanskje jeg skal løpe forbi noen. Kommer meg forbi alle de jeg visste at jeg uansett hadde måttet løpe forbi før eller siden, og blir løpende alene. Like greit.
15 min: Jøss, jeg visste ikke at det skulle være så mye bakker. Jaja, samme for meg. Hold igjen i motbakkene og hold igjen litt i nedoverbakkene også. Det er så lett å knuse låra. Sånn, ja, dette er akkurat passe innsats. Ta igjen hu der. Eh, herregud, hva skal hun med gel på et sånt løp som dette? Nei, nå tenker du på deg sjæl og ingen andre, Vil. Så lenge du slipper å gulpe gel er det faktisk det samme for deg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA20 min: Jess! Opp på broa! Så stor&rød&fin. Ikke noe er som litt flat betong under føttene klokka 07:30.
25 min: Wow, der er det første brotårnet. Blir like overraska over hvor svære de er hver gang. Åååå, seee, det letner og sola skinner på stolpene som stikker opp av tåka! Av en eller annen grunn minner det meg om regnbuebanen i MarioKart. Jeg løper på en halvveis eterisk plattform som henger løst i tåka mens sola gjør alt gyllent og fluffy rundt meg. Folk med bedre kontakt med følelseslivet sitt hadde tissa på seg av det her.
26 min: Et skip tuter rett under meg. Et sånt støt man merker i sjelefundamentet sitt før man i det hele tatt hører eller skjønner hva som skjer. Tisser på meg.
30 min: Tåka er helt borte, Stillehavet gaper mot meg fra venstre og San Francisco Bay poserer sexy i morgensola på høyre side. Jeg har funnet et tempo jeg vil kalle moderat+ og er på 10/10 på livstrivselsskalaen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA35 min: På vei til løpets midtveispunkt begynner jeg å møte de raskere løperne som allerede har snudd. De vil ha high-fives og sier ting som good job! og you’ve got this!, så etter at jeg har snudd, gjør jeg det samme til løperne bak meg, for det er visst sånn man gjør? Jeg liker spesielt godt å si you’ve got this. Jeg sier det med utropstegn til de andre løperne, men jeg sier det med punktum til meg selv. Inni meg, da. Jeg sier det rolig, men bestemt, med punktum, og later som en sånn person som holder hodet kaldt i det mest stressa og kaotiske situasjoner, holder meg på skuldrene og ser meg inn i øynene og sier you’ve got this.
45 min: Koser meg max på vei tilbake over broa. Vinker til løperne på motsatt side, vinker til bilene, vinker til båtene og byen og havet. Begynner å bli litt mer sliten, men ikke noe å tenke noe særlig på. Klarer for én gangs skyld å holde steget spenstig og fint i konkurranse. Har aldri vært så avslappa på løp før. Tar igjen en dame rett før vi er tilbake på SF-siden. Hun sier good job! og jeg sier you’ve got this!.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA55 min: Har kommet meg ned fra broa, nå er det bare helt flat løype inn til mål. Kommer plutselig inn i stimen av 5k-løpere, de er treige og breie og døve på den amerikanske måten. Jeg er i så godt humør at jeg synes det er helt greit, og weaver through med bare et par-fem-ti bråstopp underveis. Når det er to miles igjen tenker jeg for førtse gang at det skulle vært digg å komme til mål om ikke så veldig lenge. Perfekt timing.
60 min: Føttene er helt tjåkk, tjåkk, tjåkk mot grusen, jeg har sola i ansiktet på den gode måten, bølgene slår bare et par meter unna løypa, alt er toppers, løping er det beste jeg veit. Jeg skjerper steget og løper den siste kilometeren på 3:50.
Mål: 1:10:26. 4:22 min/km. Glad. Får frokost og det er tusen millioner poeng i min løpspoengbok:

IMG_20141109_082649En fyr kommer bort til meg mens jeg venter på følget mitt. Jeg har sett ham på flere av drikkestasjonene underveis, han hadde vel noe ansvar av noe slag. You were cruisin’ today, sier han. Og det var akkurat det gjorde. Jeg krusa. Alt var kontrollert, ingen over- eller underpresteringstanker, ingen stressing over tid eller sted eller andre løpere. Bare krusing.

20141109_085938Jeg likte veldig godt å kruse. Jeg tror jeg skal gjøre det mer. Ble like glad av å kruse i 4:22-fart som av å mose på i 4:05-fart. Det finnes en lærdom jeg kan ta med meg fra dette, og den skal jeg tenke litt mer på for å finne ut hva er.

Tjåkk, tjåkk, tjåkk,
Siri

6 kommentarer

  1. Jeg elsker sånne løp der man snur og kan heie på de som kommer bak deg (evt de som kommer foran deg da, alt ettersom). Det er så gøy å kruseløpe! Jeg kruseløper sånn ca 1 min/km saktere enn deg da, menmen.

  2. Takk for kjekt referat, fikk et SF savn av å lese det.
    Jeg hadde sånn krusefølelse som deg på et par løp i sommer, fy søren det var deilig. Jeg tror du har en kjempeform i emming! (heter det emming?).

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.