Hei, jeg bryr meg om noe

Baber meg i London
Min audition til Keeping up with the Kardashians. Foto: Idunn Sofie.

Hei, bloggen! Jeg savner deg!

Jeg er midt inni eksamensperioden akkurat nå, og det er en setning jeg aldri trodde jeg skulle si igjen. Men samma det, jeg har aldri vært nervøs for eksamen før, så jeg har ikke tenkt å begynne med det nå. Etter kommende uke er jeg omtrent ferdig med Fagskolen for bokbransjen.

Jeg har lært mange nyttige, spennende og morsomme greier, men aller viktigst er dette: Jeg har lært at jeg bryr meg veldig om bøker.

Det høres nok banalt og lite overraskende ut, jeg har jo jobbet i bokhandel og bokblogget i årevis, og arbeidet konsistent med En slags bokklubb. I tillegg til å være en jævla boknerd, selvfølgelig. Likevel har jeg helt ærlig aldri tenkt at jeg kunne jobbet med bøker på ordentlig, hvis du skjønner?

Misforstå meg rett, jeg synes absolutt det å jobbe i bokhandel er en ordentlig jobb, og jeg kunne godt gjort det resten av livet, hvis jeg kunne sittet mer. Seriøst, det er så slitsomt å stå hele dagen, hver dag, hele uka, hver uke, hele måneden, hver måned, hele året, hvert år.

Spiser litt popkorn i London, da
Jaja, ble ikke noe callback. Foto: Idunn Sofie.

Med skolen har vi vært på besøk hos så mange forlag og bokhandelkjeder og andre bransjeaktører, og nesten hver gang har jeg tenkt: det der kunne jo jeg gjort. Altså, jeg mener ikke at jeg bare kunne gått inn hvor som helst og gjort en skikkelig god jobb i hvilken som helst stilling, jeg sier bare at med mer erfaring og god opplæring, så kunne jeg bidratt godt.

Jeg sier bare at jeg kunne fikset opp i noen av de Instagram- og Facebook-sidene, jeg kunne skrevet noen ordentlige baksidetekster og noen lesbare bloggposter, jeg kunne hentet rødvin til forfatterne og vasket opp spyet deres i morgentimene, jeg kunne analysert Google-statistikk og SEO-optimalisert både det ene og det andre, jeg kunne til og med vist en pupp, jeg, ikke noe problem.

Men det aller viktigste med at jeg har funnet ut at jeg bryr meg veldig om bøker, er at jeg har funnet ut at jeg bryr meg veldig om noe. Jada, jeg bryr meg veldig om noen mennesker, men det er liksom en annen kategori. Jeg har tenkt at jaja, jeg er vel bare en sånn som ikke bryr meg noe særlig om noe annet enn å ha det relativt komfortabelt. Så da kan du tro at det er både er lettende og gøy å oppdage at jo, jeg bryr meg om ting. Eller, iallfall én ting, da.

Helt ok med tekst og internett.

Men det skumle er jo at det å bry seg selvfølgelig åpner for et helt nytt følelseslandskap, som for eksempel inneholder nervøsitet. Ikke for eksamen, riktig nok, men for å si: «Hallo, se på meg, her er visittkortet mitt, hehehe, ja, det er litt tullete, men jeg er faktisk ganske flink, altså, og dessuten gjør jeg nesten hva som helst når som helst og hvor som helst.»

Det er ganske morsomt at jeg synes det er så ubehagelig, for jeg har jobbet frilans lenge nå, og har virkelig ingen sperrer for å dytte kortet mitt i hånda på ingeniører som trenger å oppdatere nettsidene sine eller menn som trenger tips til bryllupstalen.

Til nå har jeg turt å gi visittkortet mitt til tre forskjellige bokmennesker, og jeg kommer ikke til å høre fra noen av dem, men det blir jo lettere og lettere, og til slutt kommer jeg til å høre fra noen. Tror jeg. Mens jeg venter får jeg vel lage en sånn ekkel portfolio eller lage en ordentlig «gi meg jobb, plis,»-bloggpost eller noe sånt. Jeg skal bare ha eksamen først.

Så, ja, det er ganske skummelt, faktisk, men det er også veldig forfriskende. Tenk å være nervøs for noe, da. For en luksus.

Siri

11 kommentarer

  1. Dette er vel DEN bloggposten, er det ikke? Det er slik jeg leser den, iallfall.

    Uansett, du har jo holdt på sånn her lenger enn meg. Men jeg faller alltid nesten av stolen når noen sender meg en mail og bare: vil du passe hunden min, og jeg bare ja selvfølcelig vil jeg jo det, kan vi møtes om 30 min jeg elsker hunder og her har du meg. Glemmer LETT at jeg også må ha noen penger for dette. Liksom sånn at jeg kan ha råd til å kjøpe smør til brødskiva til kidden min og sånn.

    Det er min lidenskap. Dyra. Og når man kan tjene penger på det, virker alle andre alternativer for pengeinntjening riiiimelig dritt.

    Liker du å liksom drive med bøker sånn teknisk? Binde dem? Trykke dem? Selge dem? Dnakke om dem.

    Jeg syns det er fascinerende at noen bare vet hva de skal jobbe med resten av livet sitt når de er 14 år. Pappa var 12. Han skulle jobbe med gull etter en oppgave på skolen, så sånn var det med det, og han jobber fortsatt med gull. Utrolig fascinerende.

    Nå skal jeg holde kjeft. Jeg drikker rødvin fra Lidl og leser bøner og har plasdert hunden hos en annen profesjonell hundepasser 3 min unna meg. Likevel kommer vi til å funke begge to. Heldigvis går kommunegrensa rett mellom oss.

    1. Altså, det ALLER beste hadde selvfølgelig vært om jeg bare kunne lest bøker og drukket rødvin uten å tenke på å få noen penger ut av det! Men hvis jeg liksom MÅ bruke meg selv og eVnEnE mine til å kommunisere både det ene og det andre, så skal det aller helst ha med bøker å gjøre, tenker jeg. Vet ikke helt hvordan ennå, da. Gleder meg til å få hund så du kan gå tur med den <3

  2. Hei! Jeg er skikkelig glad på dine vegne, Siri. Det er overraskende mange som går gjennom halve, eller til og med hele livet uten å bry seg så mye om noe (annet enn folk man er glad i). Og det kan gå helt fint det, men som du er inne på, er det faktisk luksus å finne noe som opptar en skikkelig. Lykke til med visittkortutdeling (og eksamen)!

    1. Så hyggelig! Jeg føler meg egentlig bare litt dum for at jeg ikke har skjønt dette før, jeg har jo liksom sikkert brukt halvparten av min våkne tid på bøker i utgangspunktet. (Takk til de to lærerne som sa at man bare kunne jobbe med bøker hvis man skrev dem selv.) Eksamen gikk heeelt fint! Visittkortutdelingen går sånn passe, men det er egentlig bedre enn forventet.

  3. Kudos til deg for å vite AT du bryr deg om noe, og for å være glad for det. Det er nok av folk i verden som ikke reflekterer over det en gang, og som ikke bryr seg om at de ikke bryr seg om noe spesielt.

    Tvi tvi på eksamen/er!

  4. Dette er superkult. Betyr det at du kommer til Oslo-området? Skal ta med navnet ditt hvis jeg får sjansen noen gang!

    1. Assa, ja, jeg kommer til Oslo. Med eller uten mann. Så innmari hyggelig om du tar med navnet mitt hvis du får mulighet! Jeg gjør hva som helst. (Nå skulle jeg foreslå at vi skulle synge boybandkaraoke sammen en gang, men så kom jeg på at du jo kan synge på ordentlig. Da tar vi og boybanddanser isteden? Med mindre du kan danse også, da får vi bare høre på boyband sammen, da.)

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.