Hei, kjære bloggen

qwerty bitch

I år er det ti år siden jeg begynte å blogge. Ja, det er sant, det første innlegget mitt var bare:

Hei aper!

To ord, én kommafeil.

Jeg elsker denne bloggen. Den er livsverket mitt, og det mener jeg både på fjas og på ekte.

Selv om jeg aldri har tatt bloggen helt på alvor, hvis du skjønner hva jeg mener, så har den lært meg mye, på alvor, og gitt meg både venner og jobbmuligheter. På alvor. Samtidig er det nok mangelen på alvor, som gjør at jeg har syntes dette har vært så gøy, så lenge.

Men jeg er jo en ganske annen nå, enn da jeg skrev mitt første innlegg som 18-åring. Jeg har andre behov, interesser og meninger, jeg skriver, snakker og tenker annerledes. Heldigvis.

Kanskje jeg har blitt voksen sammen med bloggen. Det er ganske stas å tenke på. Jeg håper at bloggen også har blitt det. Voksen, altså.

En stund nå, kanskje en del år, om jeg skal være helt ærlig, har bloggen føltes som noe jeg kunne skrevet da jeg var 20, 22, 23. Nå er det på tide at jeg gir meg selv plass til å skrive bloggen til en 28-åring. Er jeg heldig, får jeg en gang i framtiden skrive bloggen til en 40-åring.

Kanskje det kommer til å føles annerledes for deg også, eller kanskje det blir helt umerkelig. Vi får se, jeg aner jo ikke hvordan man gjør det ennå. Jeg veit bare at jeg må gjøre noe.

Vi snakkes når jeg har lyst til det. Og om jeg ikke har vært tydelig nok på det i dette innlegget, så er det du som er den aller beste delen av denne bloggen. GID for alltid.

Jeg lover at jeg aldri kommer til å ta bloggen på alvor.

Siri

24 kommentarer

  1. Gratulerer! Hva feirer du med? Mitt forslag er sure kirsebær, sprudlevin (sprudlevin passer jo til alt) og litt skitten litteratur.

    1. Takk! Det er egentlig ikke før i september, tror jeg, men jeg lurer på om det blir sprudlevin og skitten litteratur hele året? Det må vel være greit?

  2. Gratulererer!
    Du skriver så vettuge innlegg for tiden. (selv om dette fikk meg til å føle meg ca 70, og begynne planleggingen om hvordan en sekstiårings blogg ser ut = som en femtenårings bare med mer hoftevondt(?)) og (noterer meg at trim-innlegget er borte, dette har vel ikke noe med modenhetsintensjonen å gjøre?)

    Også fniser jeg litt, sånn alderdomsfnising, at du enda regner ting i enkeltår og ikke tiår og decades.

    1. Takk! Triminnlegget er borte fordi jeg holder på å spyyyy av all trimming for tiden! Det har ingenting med modenhetsintensjonen å gjøre, lover. Tror du er inne på noe med sekstiåringsblogg, altså. En tenåringsblogg bare ispedd litt mer action?

  3. Grattis med tiårsjubileum!

    Husk at leserne forandrer seg i takt med deg og bloggen, så det vil aldri bli noe som er ‘feil’ her. Jeg kunne vært morradi og finner likevel mer enn nok som holder meg her – og det mistenker jeg at jeg kommer til å gjøre i fortsettelsen også.

    Så lenge du ikke blir borte, er alt greit for meg :)

    1. Takk! Jeg tror jeg synes det er litt vanskelig å forholde meg til at det til tider er ganske mange folk som leser denne bloggen. Noen lesere at den skal være sååånn, også vil andre lesere at den skal være sliiik, også sitter det småjenter og tror de må løpe 80 kilometer i uka fordi jeg har sagt det, mens noen jeg egentlig vil at skal synes at jeg er kul, kommer over bloggen og synes den er driiitteit. Ikke sant. De vanlige tingene.

    1. Kødder ikke! Men i veldig varierende intensitet, da! Lover at du ikke har gått glipp av noe særlig, kan telle på én hånd innlegg jeg er stolt av.

  4. Gratulerer med tiårsjubileum! Tror jeg har vært her nesten fra starten av? Jeg elsker bloggen din, syns den er det beste på internett. <3

    Tror aldri jeg kommer til å slutte å lese bloggen din, med mindre det blir utelukkende løpeinnlegg.

  5. Gratulerer med jubileum for et av de beste hjørnene av world wide web, og takk for mange morsomme, kloke og underholdende betraktninger. Ser frem til mye kvalitetsfjas de neste ti årene!

  6. Gratulerer med ti år. Jeg er spent på videre lesning, som det heter. Som en av dine modne lesere (i år, kanskje ikke mentalt, dessverre eller heldigvis) må jeg si at jeg har hygga meg med bloggen din. Håper du fortsetter blogging, her eller et annet sted! Selvsagt må du ha rom til å videreutvikle.

  7. Jeg tror at jeg har lest tekstene dine i åtte år. I hvertfall fra du hadde røde slagstøvler i headeren, eide en kappe og lå mye på puffen.

    At jeg husker det, sier mye.

    Klem fra én Pocahontas til en annen

    1. Åh, de røde støvlene. Det var tider. Savner både kappa og puffen. Lurer på om jeg skal skaffe meg det igjen. Kanskje i voksenversjon, da. Klem tilbake!

  8. Ti år! Takk for dei siste ni (som er då eg fann deg, trur eg).
    Eg hugsar då vi hadde like mange (få) followers på bloglovin. Det var tider.
    For meg, altså.

    Men ja, hald fram med det gode arbeidet! Håpar du skriv bok.

  9. Gratulerer med 10 år! Haha, det er så utrolig å tenke på at det er så lenge siden dette fenomenet ble noe. Da spådde jo alle at det bare ville vare en begrenset tid, men vi ser jo at blogg står seg, selv om det kanskje ikke er like populært som for åtte år siden.

  10. Gratulerer med jubileum! Fikk litt vondt i magen og en stemme i hodet ropte litt sånn dramatisk «Noooooo» når jeg begynte å lese dette innlegget. Trodde nemlig en liten stund du skulle «legge opp» eller ta en lengre, kanskje evig, pause. Veldig glad du fortsetter, dette er nemlig den eneste bloggen jeg gidder å lese! No pressure, da.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.