Hevn

29. september 2015

Jeg liker hevn og å ødelegge ting. Jeg liker ikke nødvendigvis følgene av hevn og å ødelegge ting, men jeg liker veldig godt selve hevninga og ødeleggelsen. Mitt yndlingsmotiv er hevn. Mest i tv-serier og filmer og bøker og sånn, men også litt i virkeligheten. Carrie White > Carrie Bradshaw.

Blodige hender og manisk latter, det er det jeg vil ha. Jeg vil ha 12 år gamle Natalie Portman som lærer seg å snikskyte. Jeg vil ha Lisbeth Salander, jeg vil ha Theis i myra med hagle.

Nå har det seg jo ofte sånn at de mest hevngjerrige personene får svi. De lærer på en eller annen måte at de må velge mellom hevn eller alt annet godt i livet, eller enda mer dramatisk: de synes hevn er viktigere enn å leve. Jeg er helt for det. Sånn irl er jeg altfor lat og glad i komfort til at jeg kunne gjennomført en omfattende og hardtslående hevnplan. Eventuelt har jeg ikke opplevd et stort nok svik til at det veier opp for eventuelle ubehageligheter, for jeg kan være ganske langsint. Akkurat det med å ikke ha opplevd noe veldig hevnframkallende, er jo positivt sånn i livssammenheng.

Hevn er kanskje en ordentlig guilty pleasure. Det er lenge siden jeg følte meg guilty for å like lettfordøyelig musikk, tv, bøker, hva som helst. Den enorme tilfredsstillelsen jeg føler av et deilig hevnplott, derimot. Akkurat den kan jeg føle meg litt guilty for. For hevn er jo ikke Bra. Hevn er Dårlig. For det første er det tydeligvis vanskelig å få til en bra hevn uten at det går utover andre enn akkurat den eller de den i utgangspunktet var tiltenkt, og for det andre virker det som at man kanskje mest ødelegger for seg selv. Jeg liker best de hevnhistoriene der det ikke er så farlig om man ødelegger for seg selv underveis, så lenge man virkelig får fucket opp noen andre, der man ikke har noe å tape. Det er da det blir best hevn.

Hevn er liksom bare den beste driven som finnes. Hevn får ting til å skje, hevn er energi, hevn er en rett linje.

Så det jeg prøver å si, er: mer hevn, takk.

Siri,
hevngjerrig

Previous Post Next Post

7 Comments

  • mildri

    ah! ja. kan man skrive under på dette!

    29. september 2015 at 23:00 Reply
    • Siri

      si fra om du trenger noe hevnhjelp, mildri. hva har du lyst til å hevne?

      30. september 2015 at 21:39 Reply
      • mildri

        det er det beste tilbudet jeg har fått noensinne. ønsker dessverre ingen noe spesielt vondt for øyeblikket :(

        1. oktober 2015 at 22:37 Reply
  • Laila

    Hvorfor heter det hevngjerrig når man er skikkelig raus på hevn?

    30. september 2015 at 10:02 Reply
    • Siri

      Det skal jeg spørre om neste gang jeg møter noen passende nerder.

      30. september 2015 at 21:41 Reply
  • Pernille

    Men ikkje så mykje hevn som i Sons of Anarchy vel? Det er så trasig når det aldri tek slutt.

    30. september 2015 at 23:45 Reply
    • Siri

      Egentlig er jeg helt for hevnivået i Sons of Anarchy, men jeg er ikke så glad i hevn når det er basert på misforståelser, og det er det jo litt av der. Hevn basert på misforståelser føles litt som falsk hevn, hvis du skjønner? Men det jeg liker med Sons of Anarchy og andre kulturuttrykk i den sjangeren, er at den som blir hevna på (sier man det?), altså den hevnen går utover, ofte får et par sekunder på å ta inn over seg at «her kommer hevnen, jeg burde ikke ha …sett inn utløsende faktor her….»

      1. oktober 2015 at 22:05 Reply

    Leave a Reply