Hvordan overleve på ellipsa

Ok, hvis du lurer: ellipsemaskinen er den verste maskinen på treningssenteret. Det er liksom god alternativ trening for løpere, fordi man nesten gjør løpebevegelsen uten å få det slaget man får når man løper. Derfor står alle de sure løperne på ellipsemaskinen når de er skada.

Jeg har stått mye på ellipsemaskinen det siste året, så her mine helt middelmådige tips til hvordan man kan overleve det.

20151130_085039

Vurder om det i det hele tatt er nødvendig for deg å stå på ellipsemaskinen. Det går faktisk an å ha perioder, både lange og korte, der man ikke trener i det hele tatt. Det finnes til og med folk som ikke trener en eneste gang i løpet av livet sitt, og fortsatt lever gode liv. Ellipsemaskinen er en blanding av det verste med løping og det verste med innesykling, uten at man får noe av det bra med de tingene. Så vær helt sikker på at det er nødvendig.

Vær innstilt på at det ikke kommer til å bli gøy, og at det ikke er noen vits i å tenke at det sikkert blir bedre etter hvert. Det blir det ikke. Befri deg selv fra presset om at alt skal være så gøy hele tiden. Altså, jeg mener jo som sagt ikke du stå på ellipsemaskinen. Jeg sier bare at hvis det er hensiktsmessig for deg, så må du være menneske nok til å vite at det ikke blir gøy, og at det er greit. Tenk på det som tålmodighetstrening, og vit at det blir enda lettere å sette pris på løpinga når du kan gjøre det igjen.

Podkaster, podkaster, podkaster. Jeg mener det. Om jeg har ett tips, så er det dette. Finn noen du liker skikkelig godt, og spar dem til ellipsa. Dette er ikke situasjonen for de podkastene du føler du burde høre på. Ut med Ekko, inn med sladrespalta. Lover å tipse om podkaster snart igjen, må bare høre på noen flere først. (Jeg tar alltid imot podkasttips. Både på gøye ting og sånt man burde høre på.)

Bruk pulsbelte. Ikke for treningskvalitetens skyld, men fordi du da har noe annet enn klokka å konsentrere deg om. Visste du at det er vitenskapelig bevist at tiden går tre ganger saktere på ellipsemaskinen enn ellers?

Switch it uuuup: jeg liker å kjøre intervaller på ellipsa. Ikke fordi jeg tror det alltid er bedre trening enn å bare kjøre på fra start til slutt (snakk med noen andre om det, a), men fordi det deler opp økta, som igjen er bra for hodet. Det virker mer overkommelig å kjøre 6 x 6 minutter enn 40 minutter sammenhengende, for eksempel. Også må man jo varme opp litt og kjøle seg ned litt, så da er man plutselig på en time, da. Mitt tips er å kjøre 5-8 minuttersdrag. Det er bare fordi det er det tidsrommet jeg klarer å forholde meg til når jeg holder på å drukne i kjedsomhet.

Switch it uuuup II: Varier motstanden og frekvensen. Noen økter kan ha Johaug-inspirert frekvens, andre kan være foregå i Sam-og-Frodo-på-Mount-Doom-stil. Eller så kan du variere gjennom økta. Bare gi den stakkars hjernen din noe.

Bruk viljestyrken din på selve ellipseøkta. Ikke sett  deg som mål at du skal trene en skikkelig god styrkeøkt etter ellipsa, siden du først er på treningssenteret. Med mindre du synes styrketrening er en belønning, da. For meg er det straff. Det jeg prøver å si, er: En ellipseøkt krever mye viljestyrke. Ikke ødelegg for deg selv ved å overdrive sånn at du aldri kommer til å gjøre det igjen. Mine treningsøkter er som regel rett inn og rett ut, fordi jeg vet at hvis det blir for uoverkommelig, kommer jeg kanskje til å klare å gjennomføre det to ganger. Ikke de tjuefem gangene jeg vil.

Si til noen at du skal gjøre det, og si det til dem når du er ferdig. Jeg håper du har en venn som synes det er greit at du sier: Nå skal jeg på ellipsa. 45 minutter. Snakkes. Og så: Just did it. Samtidig som hun vet at det ikke bare er skryt, det er en ansvarliggjøringsgreie. Du kan godt få si det til meg, hvis du vil.

Legg et håndkle eller noe over tiden. Bare gjør det.

Tenk at ellipsing er det nærmeste du kommer løping uten å løpe, og at du faktisk kan redde den mest skrantne form på den. Tenk at det er verdt det. At den gugga du har i kroppen blir litt mindre guggete av at du står her og jokker.

Helt til slutt, her er en liten tb til i sommer, da jeg ødela ellipsemaskinen på Hell hotell. Det var ikke med vilje, men ganske tilfredsstillende.

ellipse

Siri, motvillig ellipser

12 kommentarer

  1. Tusen takk!! (Dette er en situasjon som krever to utropstegn!) Gleder meg _veldig_ til podkast-tips! Som jeg misliker ellipsa, hvor det minste problemet, og det er egentlig ganske stort i utgangspunktet, er at folk kanskje tror den er min type trening.

    1. Jeg har bare hørt på Sandra Beijers og Michelles podkast, og det var sist gang jeg ettertrykkelig var satt ute av spill, så jeg husker ingenting. Takk som spør, hofta er bittelitt bedre! Nå gjelder det bare å være fornuftig, slik at den ikke smeller tilbake til smertehelsike igjen.

  2. Jeg er ikke flink til å varme opp. Hvordan varmer du opp på mølla? :)

    Du spurte meg forresten om hva heg hører på når jeg løper. Det går i musikk. Musikk som det er litt flaut at andre ser at jeg hører på. (Men hva er egentlig flau musikk i 2016?) Jeg sier som motejournalistene; alt er lov! Jeg hører mye på Wizard of Oz – Shake it Out (ft. Adam Longlands) for tiden!

    1. Pleier bare å jogge i 10-15 minutter som oppvarming på mølla, egentlig.

      Oj, det skal jeg sjekke ut, takk for tips! Jeg har jo verdens flaueste løpespilleliste, så her trenger man ikke skjule noe som helst.

  3. Hei Siri,
    Jeg hadde glemt bloggen din. Ikke det at den ikke er inspirerende eller tilfredsstillende, men det ble liksom så mange blogger og aviser og bøker og ja du vet. Men nå er jeg tilbake. Så vet du det. Takk for at du holder koken,

    Marte.

  4. Denne posten fikk meg til å gjennomføre en time på mølla i dag. I intervall-modus, men likevel, jeg har nesten ikke klart mer enn et kvarter i slengen i januar. Har vært så LEI! Og da er det sykt greit å bli påminnet at det kunne vært verre, og at den beste måten å gjøre ting gøy igjen, er å gjøre noe som er så dørgende kjedelig at ALT blir gøy.

    Eller noe sånt?

    Ble veldig stolt av meg selv.

  5. 20 minutter – check! så takk for inspirasjon. Jeg ser for meg at ellipsemaskinen sier til seg selv at Hadde jeg vært en hest så hadde jeg vært skutt. Så kjedelig er det.

    Radioresepsjonen her, men jeg blir veldig glad for tips til nye podcaster.

Si nesten hva du vil!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.